Et helt liv er snudd på hodet..

kent.jpg

Det var så idyllisk i Oslo på denne tiden, en etter en falt bladene av trærne og dannet en fantastisk haug av høstens farger på bakken. Hver eneste ettermiddag etter jobb var jeg ute på løpetur langs akerselven,  det var stille og rolig å man kunne høre vannet presse seg fremover ved siden av meg. Det var få ting som tilsa at dette skulle bli min siste løpetur rundt akerselven, det var få ting som tilsa at dette skulle bli siste gang jeg beveget meg ute på over et år og det var få ting som tilsa at dette var siste dagen før livet mitt skulle ta en drastisk vending og snus helt på hodet.

Den første tiden etter at helvete brøt løs hadde jeg daglige anfall av angst, jeg gikk rundt med en konstant frykt for at neste anfall skulle ramme og på det verste kunne jeg få opptil flere anfall om dagen. De gangene anfallene kom med et forvarsel gikk kroppen inn i en slags fryktposisjon, jeg var livredd og jeg stengte meg inne på rommet slik at ingen kunne se hvor svak jeg var. Disse dagene kunne jeg sove igjennom hele dagen, jeg tvinget meg selv i søvn i et tappert håp om å sove forbi anfallene. Jeg kjente je var anspent, svimmel og frykten for å dø var større enn noen gang.

walk.jpg

De gangene jeg kom opp i situasjoner som jeg følte meg ukomfortabel med, rammet angsten meg hardere enn noen gang. Dette var situasjoner som den vanlige mannen i gaten ser på som et helt vanlig gjøremål, for selv det å gå de 300 meterne bort til butikken ble et mareritt for meg. Jeg gikk med en konstant frykt for å svime av eller rett og slett falle om, derfor hadde jeg alltid med meg en flaske vann på disse turene da jeg hadde innbilt meg at det ville hjelpe og vekke kroppen med litt vann i ansiktet når det stod på som verst. Ofte var det så ille at jeg bestilte taxi den lille veien til butikken.

Jeg var livredd for at noen skulle se meg i denne situasjonen, jeg kuttet all kontakt med omverdenen og valgte å holde problemene for meg selv. Jeg levde en hverdag jeg føler man ikke kan kalle en hverdag, jeg gikk rundt livredd så å si hele døgnet og all livskvalitet var nå borte. Helt til en dag da jeg valte åpenheten.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s