Når helvete brøt løs

kent.jpg

Det var en sen høstdag i 2010 det hele startet, det var fredag og jeg var på vei til jobb som vanlig. Denne dagen var ikke noe annerledes i forhold tidligere morgener, jeg hadde smurt matpakke, pakket sekker og nå var jeg på vei til t-bane stasjonen som lå bare 10 minutter unna. Halvveis på veien kjenner jeg en merkelig følelse i kroppen, det er følelsen av å besvime, følelsen av å miste all energi og det er rett og slett en følelse jeg aldri før hadde kjent maken til..

Det var som om en skygge la seg over meg, jeg ble svimmel og jeg fikk en følelse av å bli kvalt. Panikken spredde seg i hele kroppen og jeg var helt ute av stand til å styre mitt eget hode eller min egen kropp. Jeg kjente at synet mitt ble uklart, jeg fikk en ekkel følelse av at jeg kom til og død og jeg måtte virkelig kjempe for å komme meg på beina igjen. Jeg ble livredd og jeg kjente dødsangsten spre seg i kroppen, jeg var helt sikker på at dette betydde slutten for min del.

benk.jpg

Det skulle ta hele 10 minutter før jeg klarte å stable meg selv på beina igjen, jeg kjempet en hard kamp for å klare å komme meg hjem igjen. Dette var minutter som der og da føltes som en evighet og det var metere som føltes som flere mil, da jeg endelig kom inn døren hjemme føltes det som om jeg hadde løpt et helt maraton. Jeg var utrolig sliten men samtidig lettet over å være hjemme igjen, endelig kunne jeg føle på en følelse av trygghet igjen og hjertet sluttet å pumpe med over 100 i puls.

Der og da kjente jeg på en lettelse over å ha fått kontroll over egen kropp igjen, det skulle allikevel vise seg å være en kortvarig glede. I dagene som fulgte levde jeg med en enorm frykt for at noe lignende skulle skje igjen, det ble lange dager som var preget av redsel og frykt. Selv om jeg til vanlig var en sosial og livsglad gutt, brukte jeg de neste månedene til å mure meg selv inne på mitt eget soverom. Alt som foregikk utenfor vinduene forsøkte jeg å stenge ute, alt som fantes der ute føltes som en enorm trussel.

Dette med angst var helt ukjent for meg på denne tiden, det var verken noe jeg hadde hørt om eller tenkt over tidligere. Ingen i min familie hadde tidligere slitt med noe lignende, jeg hadde dermed ikke noen erfaringer rundt dette temaet i det hele tatt. Det jeg har tenkt mest på i ettertid er hvor plutselig dette skjedde, jeg levde et uproblematisk liv som toppselger i et stort internasjonalt selskap. Jeg hadde året før blitt kåret til årets selger i firmaet og ikke noe i mitt liv hadde tydet på at jeg skulle rammes av dette.

Ta vare på det du har og de rundt deg, du vet aldri hva morgendagen bringer.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s