Den forferdelige følelsen

kent.jpg

Jeg husker fremdeles følelsen jeg kjente på da jeg skjønte at jeg var det eneste I klassen som ikke var invitert I bursdag, alle de andre elevene hadde vært på McDonalds og feiret “Lars” unntatt meg. Det var på den tiden hvor McDonalds bursdager var noe helt nytt, på den tiden hvor det å få lage sin egen is var det kuleste som fantes og på den tiden hvor det å feire med pølser og brus ikke lenger var like kult. Jeg derimot visste ikke hvordan det var og feire bursdag på McDonalds, jeg visste heller ikke hvordan man laget sin egen is, det eneste jeg visste utmerket godt var hvordan det føltes å være den eneste som ikke var invitert.

Alle snakket om hvor kult det hadde vært, alle snakket om at de skulle ha den samme bursdagen og all prat denne dagen dreide seg kun om bursdagen til «Lars». Selv om jeg stort sett var alene i skolegården til vanlig var denne dagen helt spesiell, for til vanlig hadde jeg noen jeg spilte fotball med, noen jeg kunne huske med eller noen jeg kunne skli med. I dag var derimot snakket alle bare med «Lars», han hadde blitt den kuleste i klassen på bare et døgn og alle jentene stod i kø for å spørre han om sjans. Jeg husker jeg satt ved et tre i skolegården å tygget på et strå, jeg kikket bort på de andre i klassen som stod i ring rundt «Lars».

stubb.jpg

Til og med i klasserommet var alle opptatt av «Lars» og hans bursdag, jeg husker jeg satt og kikket på klokken og fulgte sekundviserens vei mot hel. Det eneste jeg ønsket var at det skulle ringe ut slik at jeg kunne komme meg av sted å slippe alt dette maset om «Lars». Endelig ringte klokken og det var på tide å komme seg hjem i fra skolen, jeg husker jeg gråt mine bitre tårer på hele skoleveien hjem. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor alle i klassen hadde vært i denne bursdagen unntatt meg, først ble jeg var veldig sint på mamma som ikke hadde sagt ifra til meg om bursdagen, deretter begynte jeg å tenke etter om jeg hadde klart å rote vekk invitasjonen.

Da jeg kom hjem spurte jeg mamma om hun hadde glemt å si ifra om bursdagen, mamma sa bestemt t hun ikke hadde sett en invitasjon. Jeg selv visste at jeg ikke hadde rotet bort invitasjonen, dermed var det bare en løsning igjen på problemet og det var at jeg ikke var invitert i bursdagen. Jeg bestemte meg med en gang for å toppe bursdagen til «Lars», jeg skulle invitere alle i klassen til en gedigen fotballbursdag der vi skulle spille turnering og spise en gedigen fotball kake. Når jeg så hvor populær «Lars» plutselig ble, så jeg endelig en løsning på problemet til hvordan jeg også kunne få meg venner.

Det var heldigvis ikke lenge til min bursdag, så invitasjonene gikk fort ut til alle mine klassekamerater. Jeg husker jeg gledet meg til en unge da selve dagen kom, endelig var det min tur til å feire en bursdag ingen andre hadde sett maken til og endelig skulle jeg få meg ordentlige venner som følge av den kule bursdagen.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s