Jeg har blitt pappa!!

kont.jpg

Jeg skjønte det med en gang vi våknet i natt at noe var i ferd med å skje, min kjære som vanligvis er ganske rolig på natten hadde vært fryktelig urolig denne natten og bare flaks gjorde at jeg ikke våknet opp med en blåveis denne dagen. Grunnen til all uroligheten var naturlignok smertene hun opplevde denne natten, noe var i ferd med å skje og hun som erfaren føder skjønte kjapt dette. Det eneste som stoppet oss fra å kjøre til sykehuset nå, var min gravide kjæreste som er utrolig sta og bestemt på hva hun vil. Men så skjedde det som ikke kunne tolkes feil..

Min kjære hadde nettopp gått opp trappen for å snakke til ungene som lekte oppe, jeg var på vei ut med hunden min slik at den fikk tisset. Det var en regnfull dag og jeg gruet meg skikkelig til å gå utenfor døren, da skjedde det, det som skulle snu hele lørdagen på hodet. Jeg skled og lå padeflat utover gulvet i gangen, min første tanke var at ungene hadde lagt fra seg sko og klær som vanlig som gjorde gulvet glatt. Da roper min kjære fra bunnen av trappen «Vannet har gått»

bushes.jpg

Jeg kom meg opp fra gulvet igjen og startet og pakke, det var så mye hun ropte at hun trengte at jeg mistet helt kontrollen. Da jeg endelig var ferdig pakket og følte jeg hadde fått med meg alt, oppdaget jeg at jeg hadde pakket alt i en Rema 1000 pose. Så her kom vi og skulle føde, med en Rema 1000 pose i hånden. Vi hastet oss ut i bilen og vi kjørte i all hast til Tønsberg sykehus, der fant vi fødestuen og vi satte fart inn på et rom for å måle åpningen.

Det var en helt fantastisk prosess å få være med på, barnet kom friskt og fint ut av moren og på sengekanten satt jeg med krokodilletårer i øynene. Har du lyst til å klippe navlestrengen spurte jordmor men jeg var helt apatisk der jeg satt, alle inntrykkene hadde visst gjort meg helt stum der jeg satt. Hun spurte igjen og jeg klarte ikke å få svart henne. Til slutt ropte min kjære til meg «Kent!!» og jeg hoppet til, «Ja» svarte jeg mens jeg forsøkte å feste blikket på en plass. «Kan du vær så snill og slutte og snorke, hvis ikke må du legge deg på sofaen» sa min kjære så.

Det visste seg bare å være en drøm men dette er et tegn på at jeg begynner og bli klar til at barnet kommer ut. Jeg gleder meg utrolig masse og om bare få uker skal jeg endelig få møte lille Ynwa Sofie 😊

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s