Unnskyld!

sorry.jpg

I hele min barndom slet jeg med å finne meg til rette, all mobbingen jeg opplevde hadde satt sine spor og det var nå gått så langt at jeg trengte en forandring. Det endte med at jeg tok valget om å flytte til min far i Sandefjord, med nye omgivelser, ny skole og en helt ny start på livet. For første gang følte jeg meg velkommen, for første gang følte jeg tilhørighet til skolen og for første gang i livet fryktet jeg ikke skoleveien hjem etter skolen. Jeg hadde et enormt behov for å bli sett og ikke minst det å bli godtatt, dette førte til at jeg tok på meg en maske, en maske som skulle vise seg å være veldig ødeleggende for meg senere i livet.

I min desperate jakt etter å bli godtatt tok jeg på meg en maske som den selvsikre og morsomme gutten i klassen, det ga meg masse positiv respons og dette gjorde at det hele eskalerte. Jeg ble stadig tøffere i trynet og jeg forsøkte hele tiden å pushe grense, det var ingenting som kunne stoppe meg på denne tiden. Jeg begynte tidlig å drikke alkohol med mine venner, ølen ble etter hvert byttet ut med sprit og jeg hadde min egen langer som serverte meg med alt jeg måtte ønske. Jeg hadde mistet meg selv i jakten på å bli godtatt, det som før var uskyldig moro var nå blitt ramme alvor.

kenta.jpg

Jeg gikk fra å være en gutt folk syntes var morsom til å bli en gutt alle syntes var en stor idiot, jeg gikk fra å gjøre uskyldige barnestreker til å gjøre innbrudd i butikker og stjele verdier og verst av alt gikk jeg fra å være et mobbeoffer til å bli mobberen. Jeg følte en seier når jeg så andre folk lide, jeg følte en glede av å se andre folk triste for i den egoistiske verden jeg levde i var min glede mer verdt enn alle andres sorg. Jeg burde nok tatt lærdom av alle de vonde opplevelsene jeg hadde opplevd, isteden kjente jeg meg som en vinner som hadde kommet meg ut av det og blitt en mobber selv.

Jeg brente så mange broer på veien, jeg skaffet meg flere fiender enn venner og den dag i dag ser jeg at dette har ødelagt mye for meg og mitt liv. For en vakker dag forstod jeg at dette ikke var et liv å leve, jeg måtte kvitte meg med de dårlige vennene og ta tak i mitt eget liv. Det endte med at jeg nok en gang måtte starte helt på nytt, jeg måtte bygge nye relasjoner og jeg ser den dag i dag at det ikke har fungert optimalt. Jeg har ikke mange venner i dag og jeg sliter veldig med samvittigheten ovenfor alle folkene jeg har såret igjennom ungdomstiden.

Jeg kan godta at jeg ikke har så mange venner den dag i dag, jeg kan godta alle feilene jeg har gjort i livet men det jeg ikke kan godta er alle de dumme tingene jeg har gjort i livet som har såret andre. For som ste far, storebror og blogger skal jeg være et godt forbilde for mange der ute, kanskje er jeg det den dag i dag men alle de dumme tingene jeg har gjort fortjener en unnskyldning til alle jeg har såret, så med denne teksten ønsker jeg å komme med en unnskyldning til dere alle, ikke bare en unnskyldning men en unnskyldning som kommer rett fra hjertet.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s