Fra mobbeoffer til toppblogger..

kenta.jpg

Det er let å tro at jeg som toppblogger lever det perfekte liv, hvorfor ellers skulle jeg brette ut mitt privatliv på denne måten. For meg handler denne bloggen om noe helt annet enn å vise frem mitt perfekte liv, for meg handler det om å få satt ord på mine følelser og tanker som strømmer igjennom hodet. Bak denne perfekte blogg masken finnes det nemlig en gutt, en gutt med mange følelser og en gutt med veldig mange vonde minner fra barndommen. Nå skal jeg ta dere med bak masken og inn til det aller helligste, tilbake til barndommen og en historie jeg aldri før har fortalt noen..

Jeg var kun 6 år da det hele startet og dette var starten på et mareritt jeg har måttet leve med hele livet. Jeg var som alle andre barn på min alder glad i fotball og elsket å være ute å leke med mine venner, jeg hadde alltid et god humør og en morsom kommentar på lur. Hele sommeren i 1994 snakket jeg mye om å begynne på skolen, dette var noe jeg så veldig frem til og det var noe jeg hadde gledet meg til i lang tid. På denne tiden visste jeg ikke engang hva mobbing var men det skulle ikke ta lange tiden før jeg fikk vite det.

foss.jpg

Jeg har alltid brukt briller så lenge jeg kan huske, dette var nok hovedgrunnen til at mobbingen startet. Det startet med små kommentarer fra en enkelt person i det offentlige rom, som senere utviklet seg til en daglig terrorisering fra flere medelever. Ordene ble stadig styggere, handlingene ble stadig mer brutale og til slutt var det så ille at jeg ikke lenger orket å møte opp på skolen. Alt jeg hadde gledet meg til ved skolen og alt jeg sett frem til ved skolen var bare visket vekk i grusen, det jeg hadde gledet meg til hele sommeren i forveien var nå endt opp som et mareritt jeg aldri våknet ifra.

Jeg var så ung på denne tiden og nesten så ung at jeg ikke engang skjønte alle de stygge kommentarene jeg fikk, det var allikevel ord av den karakter at jeg forstod godt at ikke de ble sagt av god mening. Jeg slet med å godta det å bli mobbet, for i mitt hodet var jeg som alle andre barn på skolen så hvorfor var det akkurat meg de hadde sett seg ut som et mobbeoffer? En av grunnene kan nok ha vært min mangel på selvtillit og en hel del usikkerhet, det hjalp ikke bare å være den søte, snille og gode gutten på skolen. Som følge av all mobbingen ble også det gode humøret til slutt borte.

kent.jpg

Jeg ble innesluttet og jeg følte meg rett og slett verdiløs, jeg følte at alt var min skyld og at jeg var problemet siden det var jeg som ble mobbet. Jeg lette etter feil hos meg selv hele tiden, jeg forsøkte å finne grunnen til hvorfor akkurat jeg ble mobbet men svaret var det samme hver eneste gang. Det var min skyld og jeg hatet meg selv på denne tiden, jeg stod ofte i speilet for å finne feil som kunne være årsaken til all mobbingen. Jeg fant alltid et eller annet jeg kunne rette på og jeg rev meg selv ned ved å bekrefte at det var noe galt med meg og ikke mobberne.

Det skulle bygges mange vonde minner før jeg så enden av dette helvete, det skulle gå mange år før mobbingen ga seg og det skulle gå mange år før jeg turte å fortelle noen om hva som faktisk skjedde i skolegården alle så på som trygg. Frykten for hva mobberne ville gjøre dersom jeg sladret, frykten for hva mine foreldre ville tenke og frykten for å få bekreftet at det var noe galt med meg fikk meg til å tie i mange, mange år. Jeg tenkte flere ganger at det beste ville være å bare forsvinne fra hele jordet, heldigvis sitter jeg fremdeles her den dag i dag og kan dele alle disse vonde opplevelsene.

For dessverre er det alt for mange der ute som har opplevd dette med mobbing i ung alder, derfor håper jeg at ved å dele min historie og mine erfaringer rundt dette kan hjelpe andre til en bedre hverdag. Hver eneste dag når jeg ut til mange tusen mennesker med mine tekster, derfor håper jeg at noen av dere kan søke trøst eller finne styrke i mine tekster.

under

2 thoughts on “Fra mobbeoffer til toppblogger..

  1. Flott innlegg om et viktig tema!
    Snart på tide at mobbing tas skikkelig på alvor,
    jeg er glad det gikk såpass bra med deg som det gjorde, at du har kommet sterkt ut fra det!
    Og er blitt til en person som klarer sette ord på det.. mange er ikke like heldig som deg..
    Stå på !

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s