Jeg føler meg livredd

kent.jpg

Jeg er nødt til å være helt ærlig med dere, jeg føler meg nemlig livredd for å bli pappa. Ikke fordi jeg gruer meg til våkenetter, ikke fordi jeg gruer meg til gråt og ikke fordi jeg ikke tror jeg kommer til å takle selve papparollen. Det jeg er livredd for er det at jeg nå blir utfordret på mine rutiner, mine rutiner som har gjort at jeg klarer å leve et tilnærmet normalt liv med angst og depresjoner. Jeg er rett og slett livredd for et tilbakefall, et tilbakefall som gjør at jeg ikke er i stand til å ta vare på mitt eget barn..

Jeg fikk kjenne på kroppen hva det ville si å ha angst i ung alder, mitt første angstanfall kom etter en overnatting hos en god venn av meg. Jeg hadde ikke spist frokost da kroppen min startet å reagere, jeg falt sammen med pustevansker og en intens følelse av at jeg skulle svime av. Etter denne opplevelsen har det å spise frokost vært en viktig del av min hverdag, jeg har faktisk så sterke følelser rundt dette at jeg til og med må ha frokost før jeg lufter hunden min om morgenen. Jeg blir redd og frykter tilbakefall så fort jeg ikke får i meg frokost, det samme gjelder i forbindelse med søvn.

kent

For da angsten var på sitt verste var jeg helt ute av min normale døgnrytme, det kunne gå dager før jeg klarte å sove noen få timer. Jeg fryktet søvnen og jeg fryktet det at jeg aldri kom til å våkne igjen, jeg bygget opp en stor frykt for dette med søvn generelt. Dette var en av de tingene jeg måtte endre på da jeg skulle komme meg ut og vekk fra angsten, etter dette har søvn vært utrolig viktig for meg og jeg kan få tendenser til hjertebank dersom jeg ikke kommer meg i seng til riktig tid. Jeg er blitt avhengig av mine timer med søvn og er opptatt av både leggetider og når jeg kommer meg opp igjen om morgenen.

Den tredje frykten jeg tenker veldig på rundt dette å få barn er min tilstedeværelse, jeg kan til tider oppleve følelsen av hyperventilering og en frykt for å svime av. I disse periodene trives jeg best for meg selv og de vonde tankene gir seg ikke før jeg har fått kommet helt for meg selv og roet meg ned. Derfor er jeg livredd for å være alene med barnet som er skjørt og lite, hva om jeg får et anfall og hva om jeg besvimer. Det er så mye jeg frykter ved å bli pappa men samtidig er det så mye jeg gleder meg til og ser frem til.

Jeg har hatt mange gode år nå, jeg har levd flere år uten at angsten har klart å sette meg ut av spill. Jeg føler meg klar for oppgaven og bli far og jeg føler meg trygg på at jeg kommer til å takle det godt, allikevel er det en viss frykt og redsel rundt det å bli pappa. Jeg skal jo bli et forbilde, jeg skal være voksen personen og jeg skal gi barnet mitt trygghet, da forutsetter det at jeg klarer å ta vare på meg selv først og fremt. Jeg er livredd men klar for oppgaven og jeg frykter det verste men føler meg forberedt.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s