Fra kleinhet til guttekveld..

kont.jpg

Jeg husker fortsatt lysene lyste opp kjøkkenet i det han svinget inn gårdsplassen, jeg husker fortsatt skrittene som beveget seg i gårdsplassen og jeg husker fortsatt da det tok i dørklinket og at skyggen hans nærmet seg stuen. Det var ikke lenger noen utvei, jeg kunne selvfølgelig rømme ut fra verandadøren men det ville ikke satt meg i et veldig godt lys. Jeg ble derimot værende og jeg fikk til slutt unnagjort det kleine første møtet med min største kjærlighet sin eks kjæreste, hvordan kvelden skulle ende var det nok ingen av oss som hadde sett for oss.

For hennes eks kjæreste visste seg og være en fantastisk hyggelig gutt, han var som meg veldig glad i å prate og han var ikke minst like glad i øl som det jeg var. Tilfeldighetene skulle ha det til at han faktisk brygget sitt eget øl i kjelleren i huset, dermed var det bare å åpne baren og starte øl smakingen. Ølen var god og jeg tror vi drakk en 7-8 øl hver denne kvelden, praten satt selvfølgelig løst og det samme gjorde latteren. Til slutt var det faktisk så ille at min store kjærlighet måtte rive oss i fra hverandre, hun tok tak i eks kjæresten og nærmest førte han ut døren.

øl.jpg

Da var riktignok klokken blitt 0100 om natten så det var kanskje på tide og avslutte, det hele avsluttet med at han ga meg sin tillatelse til å møte barna hans. Dermed gikk resten av kvelden til å planlegge det første møtet, min store kjærlighet foreslo at vi like godt kunne gjøre det dagen etter. Jeg kjente hårene reiste seg på ryggen og jeg kjente at nervene steg en hel del, for i dette møtet kunne jeg ikke bruke øl som hjelpemiddel. Her måtte jeg stå på helt egne ben og jeg måtte imponere, det hjelper ikke om moren og faren deres liker meg, det viktigste er at barna og jeg kommer godt overens.

Dermed ble det en lang kveld med mange tanker, jeg husker jeg slet litt med å sove denne natten men jeg sovnet til slutt. Det hadde gått utrolig fort fra avisning til det å faktisk møte hennes barn, jeg tror ikke noen av oss egentlig tenkte på at dette hadde gått fort for dette føltes så riktig. Allikevel var det et hinder til på veien før vi kunne kalle oss et par, nemlig det å fullføre dette møtet med barna..

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s