En navers kamp mot dødsangt og fordommer!

kentaa.jpg

Jeg kunne se det på blikkene deres når vi møttes i gangen, blikkene som fortalte meg at jeg ikke var verdt en dritt, blikkene som mer eller mindre ba meg finne meg en jobb og blikkene som helt tydelig mente at jeg burde få meg en jobb. Ofte spurte de meg om jeg ikke ble lei av å bare gå hjemme, om det ikke ble kjedelig å ikke ha noe å ta seg til og om jeg ikke var lei av å sitte oppe hele natten å spille tv spill. Sannheten var at jeg var dritt lei av å gå hjemme, jeg var dritt lei av å ikke ha noe å ta meg til og jeg var dritt lei av å ikke få sove om natten på grunn av dødsangsten.

Jeg har ikke snakket med mennesker på flere måneder nå, bare det å tenke tanken på å gjøre det er med på å ødelegge min dag. Jeg tørr ikke lenger bevege meg ute, jeg er lei av alle fordommene og jeg er lei av å ikke bli trodd. Livet mitt er blitt et sant helvete de siste månedene, jeg har gått fra å ha alt jeg ønsker meg til å ikke engang ha energi til å sette pris på det jeg har, jeg har gått fra å ha en trygg og god hverdag til å ikke vite hva neste minutt har å by på og jeg har gått fra å ha et liv uten bekymringer til et liv som er fullt av bekymringer.

kentttuss.jpg

For leiligheten som for bare noen måneder siden var med på oppfylle min store drøm, er i dag blitt det jeg frykter mest av alt her i verden. Det soverommet jeg forelsket meg i på visning og gledet meg til å benytte til sene formiddager på søndager er blitt et mørkt og trist rom som bare er med på å vekke de vonde tankene. De flotte turområdene rundt leiligheten som jeg gledet meg til å ta for meg på sene ettermiddager er nå kun blitt en drøm om igjen å ha et normalt liv. Leiligheten som jeg klarte å kjøpe meg som følge av hard jobbing er nå blitt noe jeg bekymrer meg for om jeg i det hele tatt klarer å beholde.

Hver dag drømmer jeg om et normalt liv, med en normal jobb og friheten til å kunne gjøre det jeg selv ønsker. Slik det er nå kjemper jeg en kamp bare for å komme meg opp om morgenen, jeg kjemper en kamp for å komme meg på butikken og handle og jeg kjemper en kamp for å få endene til å møtes økonomisk som følge av sykdommen. Jeg er tappet for energi, jeg er tappet for krefter og jeg er tappet for håp om at jeg i det hele tatt vil få livet tilbake. Det er en evig kamp, en kamp mot seg selv og en kamp mot fordommene man møter som følge av sykdommen.

tanker

For der du ser en lat jævel som bare går hjemme på dagtid ser jeg en gutt som har mistet alt håp i livet, der du ser en idiot som ikke gidder å jobbe ser jeg en gutt med store drømmer om å en dag få komme seg tilbake i jobb og der du ser en lys våken naver om natten som bare spiller tv spill ser jeg en gutt som ikke tørr å la kroppen falle i søvn som følge av dødsangsten han møter på sengekanten. Det er nok ikke alltid slik det ser ut her i verden, det kan være lett og dømme ut i fra utseende, oppførsel og livsstil men viktigst av alt er å se mennesket.

Du kan se det på øynene som virker tomme, øynene som ikke gir deg noen respons og øynene som ikke lenger møter ditt blikk. Du kan se det på smilet som ikke lenger eksisterer, smilet som ikke lenger smiler og smilet som ikke lenger viser den vennlige siden av et menneske. Jeg velger å kalle det stillhetens ansikt, et ansikt fylt av frykt, et ansikt fylt av sorg og et ansikt uten følelser. Ser du nøye etter så vil du se at dette er et stillhetens ansikt og ikke en jævla naver som ikke gidder å jobbe og holder deg våken hele natten med musikk.

Hver dag er en kamp med angst, den største kampen kjemper vi mot fordommene!

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s