Du er ikke verdt det..

a.jpg

Jeg har alltid vært midtpunktet i vennegjengen, jeg var karen med de morsomme vitsene og jeg var karen med den store selvtilliten. Jeg hadde aldri en helg ledig, jeg kunne velge og vrake i fester og jeg visste alltid hva jeg skulle gjøre i helgen når fredagen kom. Jeg hadde planene klare denne onsdagen i september også, det var ingenting som tydet på at helgen som kom skulle bli noe annerledes fra de tidligere helgene. Helgen som ventet ble derimot et mareritt, et mareritt der jeg skulle kjempe mot uovervinnelige krefter, et mareritt i et mørkt rom, med en tung dyne i en dam av svette.

Jeg hadde ingen kontakt med omverdenen, rullgardinene på rommet var trukket godt for mens jeg lå i fosterstilling i sengen og håpet at jeg skulle våkne fra dette marerittet. Det var derimot ikke noe mareritt vi hadde med å gjøre, jeg kunne høre stemmene fra parken utenfor vinduet og selv om det kun var en tynn vegg på noen få centimeter som skilte meg fra livet var jeg allikevel enormt langt unna. Jeg kunne høre livet gikk videre på utsiden av vinduet, jeg derimot lå fastlåst til sengen da livets tog forlot perrongen.

c

Hva skjedde med den ellers så livsglade gutten, gutten med den litt for gode selvtilliten og gutten som levde livet som om hver dag var den siste. Jeg hadde blitt rammet av angst, jeg hadde blitt lammet av depresjonen og jeg var helt uten kontroll på eget liv. Jeg kunne høre telefonen vibrerte der den lå på lydløs under puten, jeg hadde gjemt telefonen under puten slik at jeg skulle slippe og bli minnet på hva jeg egentlig skulle gjøre denne helgen. For hver gang jeg hørte telefonen begynte å vibrere steg frykten til et nytt nivå og for hvert tapte anrop var jeg et steg nærmere bunnen.

Det skulle gå uker og måneder før jeg igjen orket å sjekke telefonen, bare tanken på å låse opp telefonen med alle de tapte anropene og meldingene som hadde tikket inn gjorde meg kvalm. Mine venner måtte tro jeg var dø ettersom jeg alltid var rask med å svare både meldinger og telefon, sannheten er at i den situasjonen jeg befant meg nå var det akkurat slik jeg følte meg. Dø.. Jeg hadde så lyst til å svare, jeg hadde så lyst til å berolige mine venner og jeg hadde så lyst til å fortelle alle at det hadde vært noe galt med telefonen min og at det var grunnen til at jeg ikke hadde svart dem.

b

Jeg drømte hver dag om at dette var siste dagen med helvete, jeg drømte vær dag om at det hele var et mareritt jeg ville våkne opp i fra og jeg drømte hver dag om å få livet mitt tilbake. Jeg hadde så lyst til å ringe mine venner og fortelle dem hele sannheten, at jeg Kent Solheim den mest energiske og sosiale gutten i gjengen hadde møtt veggen og trengte støtte for å komme meg på beina igjen. Jeg hadde så utrolig lyst til å oppsøke mine venner og be dem om støtte men det ble med tanken, jeg hadde så utrolig lyst til å oppsøke mine venner bare for å gi dem en klem men det ble med tanken men energien strakk rett og slett ikke til.

For mens alle mine venner drakk øl og var ute på byen lå jeg i sengen og kjempet min livs kamp, for mens alle mine venner brydde seg om og hjalp hverandre lå jeg i sengen å hadde mer enn nok med meg selv. Det skulle ta måneder før jeg åpnet telefonen og sjekket meldingene som hadde strømmet inn, det var fra uvitende venner som lurte på hva som hadde skjedd og hvor det hadde blitt av deres beste venn. Min første tanke var at det var hyggelig at de hadde tenkt på meg og lagt merke til at jeg var borte, det som ikke var fullt så hyggelig var at de etter å ikke ha fått svar første gangen sluttet å kontakte meg videre.

I flere uker hadde jeg vært fraværende, det hadde gått flere måneder der ingen hadde sett meg men siste melding jeg hadde mottatt var for ca 3 måneder siden. Det betydde at jeg i 3 måneder kunne ha vært sporløst forsvunnet, jeg kunne ha vært dø og det verste var at ingen hadde brydd seg. Dette fikk meg virkelig til å tenke, er jeg ikke verdt det og erslike venner verdt å ta vare på?

under

2 thoughts on “Du er ikke verdt det..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s