Jeg beklager!

sorry.jpg

Jeg har nok en tendens til å være veldig direkte, jeg har nok en tendens til å snakke før jeg tenker og jeg har nok en tendens til å kunne provosere på meg gråstein. Det er ikke ofte jeg er god på å ta imot kritikk, det er ikke ofte jeg tar til meg det folk kritiserer og det er ikke ofte jeg biter i det sure eplet og beklager. Denne gangen derimot er jeg nødt til å gjøre et unntak, for uansett hvor god jeg syntes tanken var og uansett hvor stolt jeg var da jeg gjennomførte kan jeg ikke annet enn å legge meg helt flat og beklage!

Jeg følte jeg hadde truffet så utrolig godt med teksten, jeg følte jeg virkelig hadde lyktes med å få folks oppmerksomhet og jeg følte virkelig jeg hadde funnet den perfekte måten å få frem mitt budskap på. Når jeg nå i ettertid har fått tid til å tenke og kjenne litt på tilbakemeldingene jeg fikk på dette innlegget, må jeg nok si at jeg ikke helt traff spikeren så godt på hodet som jeg trodde jeg skulle gjøre. For jeg hadde nok en veldig god tekst, jeg fikk også oppmerksomheten jeg mente dette innlegget fortjente men jeg fikk ikke frem budskapet på en perfekt måte.

sko.jpg

For selv om de fleste fikk med seg budskapet til slutt, skapte nok dette innlegget mer sinne enn det skapte engasjement for en god og viktig sak. Jeg innrømmer at jeg lot meg provosere av folks reaksjoner og at jeg ikke tok til meg kritikken på en riktig måte. For jeg så på kritikken som om at folk ikke hadde lest hele innlegget og at folk ikke hadde forstått min hensikt med innlegget. Ettersom tiden gikk skjønte jeg etter hvert at folk som hadde lest hele innlegget også reagerte, også da stod jeg på mitt og mente at folk hadde misforstått meg og tok ikke til meg noe av kritikken.

Sett i ettertid skjønner jeg godt hva folk mener, for jeg hadde laget et innlegg som skulle få de med fordommer til å forstå hvor feil de tok. Jeg laget en skikkelig provoserende tekst som skulle få de med fordommer til å innse at selv de tenkte ikke så stygt om folk med usynlige sykdommer, jeg laget et innlegg som skulle få de med usynlige sykdommer skulle få en enklere hverdag og jeg laget et innlegg jeg følte ville bidra til å oppnå min målsetning om å fjerne tabuene ved usynlige sykdommer. Det var bare en vesentlig ting jeg hadde glemt oppe i det hele.

kentt

For selv om jeg nå lever et liv der ting er mye enklere enn da jeg slet på det verste med angst, så tenkte jeg ikke på de som sitter midt oppi dette problemet akkurat nå. Desto mer jeg tenker på det, desto mer sikker blir jeg på at jeg selv aldri hadde taklet å lese et slikt innlegg da jeg var på mitt verste. Samme med de unge som sliter her i samfunnet, det finnes ikke en 15-16 åring i dette landet som ikke har facebook så hva om de leser dette innlegget? Det er mange som sliter allerede i denne alderen og jeg husker selv hvor usikker man var på denne alderen så hva om jeg påvirket disse i feil retning?

Jeg vil ikke bidra til at noen mennesker i dette landet får et verre liv som følge av mine tekster, jeg vil ikke at unge mennesker i dette landet skal føle seg som narkomane fordi de går på antideprissiva som følge av sykdommen og jeg vil definitivt ikke at folk med usynlige sykdommer skal bruke energi på å være sinte på meg og mine tekster når de har nok andre problemer å håndtere i hverdagen. For det var nettopp dette jeg jobbet for i min tekst, nemlig det at de med usynlige sykdommer skulle kun fokusere på seg og sitt isteden for å forsvare seg mot fordommer fra samfunnet.

Her må jeg bare innse at jeg feilet og jeg beklager på det sterkeste til alle som tok seg nær av min tekst!

Teksten jeg snakker om kan du finne Her 

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s