Mitt store problem med barna..

barna.jpg

De smatter i et sett, de promper ved middagsbordet og de skal alltid føre en samtale med do døren oppe hver gang de bæsjer. Barn er rett og slett merkelige vesen som begynner å gå meg på nervene, jeg kjenner rett og slett at jeg gruer meg til å bli far på ekte. Hvem er det som frivillig ønsker et liv fult av snørr på sofa puter, et liv med tiss på doskålen og et liv der man konstant går og rydder etter disse små djevlene hele dagen. Det som i starten var veldig gøy og stas er bygget seg opp til å bli et stort problem i mitt liv, jeg kjenner jeg går rundt som en sur promp hele dagen å bare irriterer meg..

For et år siden var barn det siste jeg tenkte på her i verden, jeg syntes de var søte men jeg hadde ingen planer om å få meg egne barn. Som lyn fra klar himmel ble plutselig alt forandret, plutselig satt jeg der som ste pappa til to barn uten noen erfaring på området. I starten syntes jeg det var mest stas, jeg lekte og koset meg med dem og jeg følte rett og slett at jeg taklet oppgaven veldig godt. Det skal derimot sies at det ikke er bare, bare å forholde seg til barn, den siste tiden har jeg virkelig kjent på de store problemene jeg har med barna her i huset.

TL.jpg

For er det sånn at de gjør seg så dumme eller er det jeg som er dårlig til å kommunisere med barn, de snakker når jeg vil at de skal være stille og de er bom stille den gangen jeg vil ha deres svar. Det er som om de har fått et kall fra oven om å plage vettet av han der stepappahjerte, en oppgave de for øvrig klarer med bravur. Det har faktisk gått så langt at jeg lurer på om det er jeg som er problemet her i huset, men det er for fader ikke jeg som raper promper og bæsjer med døren oppe. Allikevel skal jeg ta en del av skylden for at vårt forhold ikke er helt på toppen om dagen..

Jeg er av natur en person som er bygget opp på ironi og humoristiske kommentarer, det er ikke barna her i huset for å si det sånn. Jeg har lest meg litt opp på dette området og på nettet står det at barn ikke skjønner seg på ironi, det var jo jævlig fint at ingen fortalte meg det før nå da. For som helt ny i gamet har jeg hele tiden trodd at de har skjønt min humor og ironiske utsagn, så med denne feilinformasjonen er det kanskje ikke rart de gjør ting som for meg er helt på jordet. Det er jo tross alt jeg som har bedt dem gjøre det slik på en ironisk måte, så her må jeg ta litt selvkritikk.

KE

Jeg må allikevel si jeg ble overrasket den dagen da gutten i huset kom ut i stuen med bæsjen sin rullet inn i dopapir, det spørsmålet som trenger seg på ble selvfølgelig stilt han «Hva i helvete gjør du med den bæsjen her i stuen, den skal jo i do!». Svaret hans får meg til å riste på hodet for han sier som sant er «Det var du som sa jeg burde ta med bæsjen ut i stuen for å prate istedenfor å sitte med dodøren oppe å prate». Å, ja det stemmer for så vidt det men det var jo ironi for helvete.. Så ja jeg tar selvkritikk på dette med ironi, jeg har rett og slett sluttet med alt som kalles ironi i dette huset.

Sånn bortsett fra smatting, raping, promping, krangling, at dere er irriterende, at dere aldri hører så er dere for så vidt ganske kule begge to da, uansett hvor oppgitt jeg kan bli av dere så er jeg blitt utrolig glad i dere. Dere lyser opp hverdagen oftere enn dere legger mørke over den, dere får meg oftere til å le enn dere klarer å irritere meg så sånn oppsummert så er jeg veldig glad jeg har dere i mitt liv ❤

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s