Hun sa, ja!

jaja.jpg

Jeg vet vi ikke har vært sammen så lenge, jeg vet mange av dere syntes vi ble for tidlig gravide men allikevel følte jeg det var helt rett og fri til min kjære nå. Omstendighetene kunne heller ikke vært bedre, for på «jobb tur» i Olden med flott natur og god aura lå alt til rette for det perfekte frieriet. Olden er stedet hun har mest tilknytning til i livet, stedet hun elsker å være og stedet der hun føler livet bare smiler til henne, så skulle jeg fått nei her hadde det bare vært å pakke kofferten og dra hjem. Heldigvis for meg sa hun ja etter all den innsatsen jeg la inn i dette.

Jeg hadde planlagt alt til den minste detalj, ringen hadde jeg holdt skjult i jakke armen under hele turen og jeg hadde satt hele bygden i arbeid. Allerede på søndag hadde de startet forberedelsene, for under sauesankingen hadde jeg bedt dem gjøre klar en oase av blomster på toppen av fjellet. Blomstene var formet som et stort hjerte og rundt blomstene var det igjen et enda større hjerte av stearinlys, på vei ned fra fjellet ba jeg dem også legge igjen små hint om vårt forhold fra start til nå. For å toppe det hele hadde jeg i tillegg leid inn en fiolinister som skulle spille vakre toner på vei opp fjellet, så alt lå til rette for et fantastisk frieri.

ja.jpg

Når vi så kom opp til Olden på tirsdag ettermiddag var nervene i helspenn, jeg klarte nesten ikke å vente med å komme oss opp fjellet. Det hele startet veldig dårlig da min kjære var kvalm og hadde halsbrann som følge av graviditeten, det krevdes god overtalelses evne for å få henne med opp til fossen og videre opp på toppen av fjellet. Vi kom oss til slutt av gårde og jeg tror kjapt hun skjønte tegningen ved alle hintene og musikken som ble spilt av på ferden oppover, allikevel virket hun mer sjokkert over alle inntrykkene enn at hun avslørte meg og mine intensjoner.

Som i et eventyr gikk vi langt og lenge og lengre enn langt, omsider var vi nådd toppen og hun skjønte kjapt tegningen da hun så begge de store hjertene. Tårene trillet fra hennes kinn da jeg gikk ned på kne og spurte henne om hun ville gifte seg med meg, hun fikk til slutt liret av seg et ja og jeg kunne endelig få kysse min fremtidige kone. Så skjedde det som ikke skulle skje, i gledesrus fikk jeg tråkket litt utenfor den ene skrenten og jeg falt ned en del meter på toppen av fjellet. Jeg skjønte ikke stort der og da og litt fortumlet forsøkte jeg å svare min fremtidige kone der hun stod og ropte.

Kent, Kent, Kent ropte hun fra toppen av fjellet, jeg forsøkte og svare men jeg fikk ikke ut en eneste lyd av kroppen. Hun fortsatte og rope alt hun maktet og orket men jeg klarte ikke å svare henne, jeg ble redd og fortvilet over at jeg ikke fikk svart henne men til slutt våknet jeg til meg selv igjen. Det var helt mykt under meg og jeg kunne se det berømte lyset i sidesynet mitt, det var da jeg skjønte at det hele var en drøm og ikke en sannhet.

Slike drømmer forteller mer enn noe annet hvor mye jeg elsker min nåværende kjæreste og kanskje en dag blir denne drømmen til virkelighet ❤

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s