Er det bare meg som er gal?

gal

Jeg ser på meg selv som en relativt avslappet person og en person som ikke lar meg stresse nevneverdig av hverdagens kjas og mas. Den siste tiden har jeg i midlertidig blitt kjent med en ny side av meg selv, for aldri før har jeg følt på den følelsen av å ha lyst til å kaste barnet i veggen, den følelsen at jeg har lyst til å trykke barnet ned i sofaen og rope ut min frustrasjon og ikke minst den følelsen av å ha lyst til å kaste barnet opp på loftet og polstre igjen loftsluken. Heldigvis har jeg en viss fornuft igjen tross disse frustrasjonene, er det bare meg eller er dette en følelse alle småbarnsforeldre kjenner seg igjen i?

For meg som kun er en ste forelder enn så lenge syntes jeg dette er en forferdelig følelse og kjenne på, for det kan da ikke være normalt og tenke slike tanker rundt et barn. Når det eneste som stopper deg fra å stenge de oppe på loftet er at du fremdeles vil høre setningen som gjør deg gal igjennom loftsluken og ned, ja da føler jeg meg litt som en mannlig Cruella Deville om ikke enda verre. Det som gjør meg så gal er setningen som hjemsøker meg hver eneste dag, setningen som gir meg mareritt om natten og setningen som definitivt kan være årsaken til at jeg en dag ender opp på psykriatisk avdeling.

– Nå kan du sette deg ned.. Voffor det?

– Fordi vi skal spise middag.. Voffor det?

– Fordi vi er nødt til å spise mat for å overleve.. Voffor det?

– Fordi et menneske klarer ikke å leve dersom det ikke får mat.. Voffor det?

– KAN DU BARE SETTE DEG NED Å SPISE DEN MATEN!! Voffor det?

Voffor det, voffor det, voffor det.. Jeg kjenner jeg blir helt gal av dette spørsmålet, jeg kjenner jeg får nervesammenbrudd og jeg kjenner at jeg virkelig blir satt på prøve. Folk sier til meg at det bare er en fase og at det snart vil gå over, jeg håper bare denne fasen går over før jeg selv ender opp i en fase i livet. En fase som psykriatisk pasient, en pasient som kun sitter i en stol og visker voffor det til seg selv og en pasient som klorer voffor det inn i veggene kun med bruk av neglene mine.

Er det bare meg eller er det flere som har kjent på frustrasjonen?

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s