Rigmors bekjennelser

rigmorsbekjennelser.jpg

Ja hei alle sammen, er jeg online på bloggen nå? Jeg er ikke så veldig data kyndig av meg, jeg skal uansett forsøke å rable ned noen små strofer. Som et forsvar mot alle de beskyldningene min svigersønn kommer med, denne kjepphøye bloggeren skal ikke få slippe unna med slik usannheter. Det at han nå har gitt meg muligheten til å skrive ned mine tanker på skrivemaskinen, gir meg endelig muligheten til å ta igjen med samme mynt. Ut i fra hvordan denne bloggeren gjør det, er det nå meningen at jeg skal komme til et poeng her tror jeg.

Det var ikke et sekund for tidlig spør du meg, for nå har jeg sittet her å trykket i snart 1 time for å få fullført dette avsnittet over. Jeg skjønner meg ikke så mye på dette blogg greiene men jeg klarer å komme meg inn å lese innleggene, til nå har jeg vært frustrert å jeg har røsket meg i permanenten over å ikke kunne svare han på påstandene han slenger ut. For jeg er ikke forelsket i min svigersønn, det er kun noe sprøyt han dikter opp for å få flere lesere på denne bloggen. Hva jeg egentlig tenker om min svigersønn skal jeg nå fortelle dere, riktignok har jeg mye på hjertet så dette må gjøres over tid.

ablegøyer.jpg(Se på den tøysekoppen, han driver bare med ablegøyer.. haha)

For å starte et sted vil jeg ta for meg disse påstandene om forelskelse, det kan jeg bare fortelle dere at det er bare sludder og pølsevev. Noen ganger blir jeg så sint på denne gutten at jeg får lyst slå hodet ned i magen hans og danse polka på tynntarmen hans og noen ganger får jeg lyst til å rive av han hendene slik at disse innleggene på skrivemaskinen ikke ble publisert. Innerst inne er han en veldig god gutt, han har en fantastisk figur og jeg må innrømme at jeg ikke alltid klarer å ta øynene vekk fra den lekre baken hans. Hadde jeg vært 20 år yngre så skulle jeg nok slitt med å holde hendene fra fatet, enn så lenge så får jeg holde meg til å vaske han litt på ryggen ute på kvelden.

Jeg kjenner det bruser i ung pike hjertet mitt hver gang jeg møter han, han gir meg følelsen av å være ung igjen og jeg kan ikke nekte for at han får meg til å føle meg bedre med meg selv. Han er snill tvers igjennom og hver gang han setter seg ved siden av meg i sofaen sliter jeg med å holde fingrene av fatet, for uansett hvor kjekk han er må jeg tenke på barna mine og barnebarna mine og holde meg i skinnet. Jeg kunne absolutt ha tenkt meg en stille dans med denne gutten på slutten av kvelden, jeg kunne godt ha lagt meg inntil han om kvelden når jeg fryser og jeg kunne definitivt ha latt han være min kamerat i lang tid fremover. Forelsket derimot, det er jeg ikke.

Nå verker det i fingre og jeg kjenner senebetennelsen presser på i albuene mine, så nå må jeg ta en pause fra dette ny moderne apparatet av en skrivemaskin. Jeg lover dere å komme tilbake om en uke med flere saftige bekjennelser, men nå må jeg få plastret det såret jeg har i pannen og få lagt meg. Det såret fikk jeg etter å ha.. nei vent jeg kan ikke fortsette og skrive nå. Du skal få hele historien i neste uke, for det var da du sa jeg fikk skrive innlegget neste gang ikke sant Kent?

Klemmer fra Rigmor

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s