En lekeplass for pedofile..

lekeplass.jpg

Den unge jenta sitter på gulvet og leker med det store dukkehuset sitt, for første gang på lang tid er dukkene og dukkehuset igjen populært. Stort sett er det nettbrettet eller Netflix som fanger hennes oppmerksomhet, den siste tiden har hun nesten ikke rørt nettbrettet sitt. Idet hun er i ferd med å stelle ferdig dukken sin før den skal legges i dukkesengen sin tikker det inn et varsel på nettbrettet, med lange øyne som er fylt med frykt kikker hun bort på nettbrettet som ligger og lader. Der hun tidligere ville åpnet nettbrettet med en gang for å se hva dette var, var hun nå helt tilbaketrukken og hun nektet å åpne nettbrettet. «Det er nok han mannen som skriver de rare tingene igjen» sier hun før hun leker videre..

Foreldrene kikker på hverandre før de henter nettbrettet og går for å se hva hun mente med dette, inne på nettbrettet er det hundrevis av barnespill som popper opp men kun et av dem viser et varsel. «Blockstar» heter spillet og det ser ut som et hvilket som helst barnespill ved første øyekast, etter en nærmere titt kan det vise seg at det er alt annet enn nettopp det. For selve spillet er veldig barnevennlig og det er ikke noe blod eller stygge scener, spillet har derimot en chattefunksjon som er litt mindre barnevennlig enn man skulle tro. De trykker seg inn på de øverste samtalene og det som møter dem tar helt pusten fra dem.

klør.jpg

Med setninger som «Skal vi kysse», «Skal vi bli kjærester» og «Kan du sende et bilde av deg selv» er det i utgangspunktet noe et barn også kunne spurt om, man ser det derimot på skrivemåten og det som følger etter disse spørsmålene at dette ikke kommer fra et barn. Videre fortsetter det med «Skal vi møtes», «Kan jeg få se på brystene dine» og «Har du noen gang tatt på deg selv», foreldrene finner fort ut at de må gjøre noe før dette går galt. Han har jo allerede ødelagt spill gleden til datteren i huset og nå finner de ut at de skal slette hele spillet for å unngå flere slike situasjoner. Dessverre er det slik at det er flere spill som blir brukt som en lekeplass for de pedofile i samfunnet.

Tiden med store hvite varebiler som er stappet full med godteri er tydeligvis forbi, det er tydeligvis ikke  slik de pedofile tiltrekker seg sine ofre lenger. På en kynisk måte og ved hjelp av spill industrien har de fått en mulighet til å oppsøke sine ofre helt anonymt, det barna tror er en jevnaldrende og potensiell venn er alt annet enn dette. Flere ganger har jeg selv blitt gjort oppmerksom på meldinger datteren her i huset har mottatt, meldinger som bærer preg av god rettskrivning og med et innhold en 10 åring ikke engang kjenner til. Det som er ment å være en fin plass for barn å møtes med felles interesser er blitt et sted pedofile oppsøker for å finne neste offer.

blom.jpg

Vi har for en tid tilbake selv gått til det skrittet og slettet dette spillet, et spill som i utgangspunktet er merket med 4 års aldersgrense. Det er ikke uten motstand vi slettet dette spillet heller, for det er ikke lett for et barn å forstå grunnen til at de lenger ikke kan spille et spill de elsker. Det står jo 4 års aldersgrense så hvorfor kan vi ikke spille det spillet da spør barna, svaret er veldig enkelt men ikke like lett å forklare til et barn på 9 år. For det som skal være en trygg og god plass for barn å leke og omgås er blitt et paradis og en lekeplass for de pedofile der ute.

Dette er rett og slett en advarsel til alle andre småbarnsfamilier som har bar som er glad i å spille på mobil og nettbrett, vær så snill og sjekk spillene barna deres spiller for det kan se veldig uskyldig ut med bamser og kjente barnefigurer på bildet. Bak disse bildene derimot skjuler det seg en verden full av overgripere som bare venter på at neste offer skal la seg lure.

Vær snill og del dette innlegget slik at flere kan få med seg dette!!

under

Dere kan ikke kalle ungen det..

kidsa.jpg

Fra den dagen vi ble gravide har dette med navn vært ofte diskutert, vi har testet ut mange navn og kombinasjoner og til slutt var vi helt sikre på jente navnet mens guttenavnet var litt mer usikkert. Da vi for en måneds tid siden fikk vite kjønnet var det helt klart for oss hva barnet skulle hete, som alle foreldre var vi veldig stolte da vi endelig kunne fortelle venner og familie hva barnet skulle hete. Det var bare en ting som ødela gleden, det var ingen som syntes navnet vi hadde valgt var noe fint.

Selv er vi veldig fornøyd med navnevalget men det er klart at alle de negative kommentarene ødelegger litt av stoltheten vår. Tankene var mange og vi vurderte flere ganger om vi måtte finne et nytt navn til den lille jenta, allikevel kunne vi ikke la oss påvirke av alle kommentarene uten ifra. Den dagen vi kom opp med navnet hørte vi med en gang at dette var det perfekte navnet, så da ville det være meget spesielt og plutselig endre et navn vi selv var så fornøyde med.

kent.jpg

For det er ikke det at folk syntes navnet er stygt, det er mer det at folk reagerer når de hører meningen bak navnet. For navnet Ynwa Sofie syntes alle er et veldig fint navn men da de hører meningen bak Ynwa sier alle at vi ikke kan finne på å kalle barnet vårt det. Navnet Ynwa er valgt ettersom dette er forkortelsen til «You`ll never walk alone», som da er sangen til mitt favoritt fotball lag Liverpool. Det er dette da folk har reagert på, de mener vi hvert fall må bruke enkel v fremfor w.

Kommentarene har haglet i vår retning, med setninger som dere kan ikke kalle barnet det og tenker dere på hva det stakkars barnet vil si når det skjønner meningen. Det er ikke sånn at vi har valgt dette navnet for å gi vår datter en vanskelig start på livet, det er ikke sånn at vi bevist har laget et navn barnet selv vil hate for vi har valgt navnet ut i fra hva vi syntes er fint. Vi er veldig stolte over å kunne fortelle alle at barnet skal hete Ynwa Sofie og vi kommer aldri til å endre på dette.

Hva er ditt favoritt navn?

under

De så på meg og bare..

blikkene.jpg

Jeg hadde en helt fantastisk fredag, jeg dro hjem fra jobben med et smil om munnen men så endret alt seg da jeg kom til dagligvare butikken. For på handling med hele familien kan det bli både høylytt og energisk i mellom butikkhyllene, derfor har jeg ingen problem med å forstå at folk kikker litt rart på oss og snakker om oss i ettertid. Denne gangen var det derimot noe helt annerledes som vekket folks oppmerksomhet, noe helt annet som fikk folk til å prate og noe helt annet som fikk folk til å stå sjokkerte igjen da jeg forlot butikk lokalene.

Det var som om det gikk opp et lys for alle som befant seg i butikken, for min kommentar i kassen fikk alle til å se forvirret rundt seg før de nikket bekreftende til hverandre. Alle slapp det de hadde i hendene og halvfulle handlekurver ble stående på kryss og tvers i butikken, det var som om butikken hadde gjemt en gul bar til flere hundre tusen i hyllene og annonsert over høyttalerne at første mann som fant den ville få hele pengepremien i gave. Det var det selvfølgelig ikke, så hva kan det ha verdt som fanget alle kundenes oppmerksomhet og fikk folk til å gå av skaftet inne på butikken.

julebrus

For midt imellom to kurver med utgått påskegodteri til halv pris lå det som vekket alles oppmerksomhet, midt mellom disse kurvene lå det som fikk alle til å si «Jøss, det var tidlig» og midt mellom disse kurvene lå det som fikk de fleste til å få den skikkelige julestemningen tross at gradestokken viste 15 grader. Som den største selvfølge i hele verden var det naturlig nok årets juleprodukter som var plassert i hyllene, det var pepperkaker, det var julemarsipan og det var julebrus både med og uten sukker. Jeg klarte selvfølgelig ikke å la vær å kjøpe noe av dette, så nok en gang var første pepperkake handlet i september.

Så kanskje ikke rart at folk kikket litt rart på meg der jeg bar ut julevarene i shorts, t-skjorte og sandaler, det at jeg i tillegg ønsket de ansatte i butikken god jul da jeg forlot kassen var nok med på å forsterke inntrykket til de andre handlende.

Hvor tidlig er det greit at juleproduktene kommer i butikkhyllene syntes du?

under

Morgenstund me` a Rigmor – Et One Night Stand for alltid.

rigmor.jpg

God mårran, dette er a Rigmor som er på plass for å gi deg den perfekte starten på helgen. Etter en litt kjipt situasjon i forbindelse med jobben i går og litt vel mye skriverier i forbindelse med min kjærlighetshistorie jeg jeg nå klar til å fortelle dere resten av historien, historien om hvordan et One night stand utviklet seg til et evigvarende forhold mellom min utkårede og meg. Ellers skal jeg også ønske alle mine lesere her på bloggen en riktig god helg og husk ikke gjør noe a Rigmor ikke ville ha gjort.

Vi starter der jeg slapp sist, for etter en litt kinkig situasjon på Horten-Moss båten var tiden nå kommet for å møte min utkårede. På grunn av alle toalett besøkene eller køen som jeg valgte å si til min kjære ble han sittende i mange timer nede på Tempokrysset i Sandefjord, der ble han mistenkeliggjort av den ansatte og senere spurt om årsaken til at han hadde gått ut og inn av bensinstasjonen der hele dagen. Enden på visa og det som er litt festlig her er at denne ansatte er i dag min svigersønn eller stepappahjerte som dere kaller han.

paret.jpg

I hvert fall var tiden endelig kommet for at jeg skulle reise ned å møte han, han stod der så barsk og staut som jeg aldri har sett en mann før, med solbleket hår og en liten øl pub som der og da virket veldig tiltalende. Han så på meg med ømme blikk før han sa de magiske ordene, vet du hva han sa? Han sa «Åh Rigmor, du har så flotte øyne, de står i stil til ditt hår, nå stikker vi hjem til deg også sprer du dine lår» Har du noen gang hørt noe så fantastisk romantisk noen gang? Jeg må si jeg ble helt mo i knærne der jeg stod, så mo i knærne som jeg var bar det opp i Moe veien. Heheh lita ordspill der altså.

Vi rakk ikke komme innenfor døren før han rev av meg jakken, jeg som var litt sjenert av meg på denne tiden skal si jeg kviknet fort. Jeg dro han sensuelt i de myke lyse krøllene hans før jeg visket han i øret «Nå har du ventet så lenge på meg, så nå skal du virkelig få igjen for dette vet at jeg skal spre bena og vente på deg» Nå var jo dette en mann uansett hvor kjekk han var, så lenge ble det ikke akkurat å vente før han var ferdig. Jeg antar vi brukte ca 30 sekunder i sengen før vi tok på oss morgenkåpene og satt oss ned å så på seirer i kjellerstuen. Å her har vi sittet siden faktisk, jeg og min utkårede med tv serier og gode opplevelser.

Nå er det endelig helg og jeg skal få litt pause fra disse skriveriene, jeg lover derimot å komme enda sterkere tilbake i neste uke. Nå skal jeg på middag hos min svigersønn i dag så noen artige historier må det jo komme ut av dette. God hælj!

under

Jeg beklager!

sorry.jpg

Jeg har nok en tendens til å være veldig direkte, jeg har nok en tendens til å snakke før jeg tenker og jeg har nok en tendens til å kunne provosere på meg gråstein. Det er ikke ofte jeg er god på å ta imot kritikk, det er ikke ofte jeg tar til meg det folk kritiserer og det er ikke ofte jeg biter i det sure eplet og beklager. Denne gangen derimot er jeg nødt til å gjøre et unntak, for uansett hvor god jeg syntes tanken var og uansett hvor stolt jeg var da jeg gjennomførte kan jeg ikke annet enn å legge meg helt flat og beklage!

Jeg følte jeg hadde truffet så utrolig godt med teksten, jeg følte jeg virkelig hadde lyktes med å få folks oppmerksomhet og jeg følte virkelig jeg hadde funnet den perfekte måten å få frem mitt budskap på. Når jeg nå i ettertid har fått tid til å tenke og kjenne litt på tilbakemeldingene jeg fikk på dette innlegget, må jeg nok si at jeg ikke helt traff spikeren så godt på hodet som jeg trodde jeg skulle gjøre. For jeg hadde nok en veldig god tekst, jeg fikk også oppmerksomheten jeg mente dette innlegget fortjente men jeg fikk ikke frem budskapet på en perfekt måte.

sko.jpg

For selv om de fleste fikk med seg budskapet til slutt, skapte nok dette innlegget mer sinne enn det skapte engasjement for en god og viktig sak. Jeg innrømmer at jeg lot meg provosere av folks reaksjoner og at jeg ikke tok til meg kritikken på en riktig måte. For jeg så på kritikken som om at folk ikke hadde lest hele innlegget og at folk ikke hadde forstått min hensikt med innlegget. Ettersom tiden gikk skjønte jeg etter hvert at folk som hadde lest hele innlegget også reagerte, også da stod jeg på mitt og mente at folk hadde misforstått meg og tok ikke til meg noe av kritikken.

Sett i ettertid skjønner jeg godt hva folk mener, for jeg hadde laget et innlegg som skulle få de med fordommer til å forstå hvor feil de tok. Jeg laget en skikkelig provoserende tekst som skulle få de med fordommer til å innse at selv de tenkte ikke så stygt om folk med usynlige sykdommer, jeg laget et innlegg som skulle få de med usynlige sykdommer skulle få en enklere hverdag og jeg laget et innlegg jeg følte ville bidra til å oppnå min målsetning om å fjerne tabuene ved usynlige sykdommer. Det var bare en vesentlig ting jeg hadde glemt oppe i det hele.

kentt

For selv om jeg nå lever et liv der ting er mye enklere enn da jeg slet på det verste med angst, så tenkte jeg ikke på de som sitter midt oppi dette problemet akkurat nå. Desto mer jeg tenker på det, desto mer sikker blir jeg på at jeg selv aldri hadde taklet å lese et slikt innlegg da jeg var på mitt verste. Samme med de unge som sliter her i samfunnet, det finnes ikke en 15-16 åring i dette landet som ikke har facebook så hva om de leser dette innlegget? Det er mange som sliter allerede i denne alderen og jeg husker selv hvor usikker man var på denne alderen så hva om jeg påvirket disse i feil retning?

Jeg vil ikke bidra til at noen mennesker i dette landet får et verre liv som følge av mine tekster, jeg vil ikke at unge mennesker i dette landet skal føle seg som narkomane fordi de går på antideprissiva som følge av sykdommen og jeg vil definitivt ikke at folk med usynlige sykdommer skal bruke energi på å være sinte på meg og mine tekster når de har nok andre problemer å håndtere i hverdagen. For det var nettopp dette jeg jobbet for i min tekst, nemlig det at de med usynlige sykdommer skulle kun fokusere på seg og sitt isteden for å forsvare seg mot fordommer fra samfunnet.

Her må jeg bare innse at jeg feilet og jeg beklager på det sterkeste til alle som tok seg nær av min tekst!

Teksten jeg snakker om kan du finne Her 

under

Morgenstund me` a Rigmor – Jeg falt for han..

pro.jpg

Hallo ja, dette er` a Rigmor som er tilbake i internettets univers, klar for å fortelle dere resten av kjærlighetshistorien min. Som jeg fortalte dere forleden dag så ble det avtalt et møte mellom meg og denne gårdseieren i Olden. Ikke bare var han snill og grei men han var også utrolig kjekk, han eide massevis av tomter og gårder og ikke minst var han som snytt ut av nesen på Donald Trump. Så ja, her kommer resten av historien og endelig skal jeg avsløre den store hemmeligheten jeg startet på i går.

Vi hopper rett til dagen vi skulle møtes vi, dagen jeg aldri kommer til å glemme og dagen jeg møtte kjærligheten i mitt liv. Jeg hadde egentlig andre planer denne dagen nemlig, så jeg måtte ei lita svipptur bort til Halden først får å høre på min andre kjærlighet. Det var nemlig allsang på grensen med venninner som stod på agendaen først, det medførte at vi reiste tidlig, tidlig på morgenen denne dagen. Vi så vårt snitt til ei lita harryhandel først da vi først skulle mot svenske grensen, så med kofferten pakket med tobakk, alkohol og massevis av bæiken kan du trygt si at vi fikk fylt opp kvota.

der er a.jpg

Apropos fylt opp, det skal jeg jammen meg si jeg ble denne kvelden også. Hehehe, nei da nå bare tuller jeg litt med dere akkurat som denne stepappahjerte pleier å gjøre. Hvert fall kom vi oss til allsang på grensen til slutt og vi fikk sett mitt store idol live på scenen, jeg danset og beundret han i de 4 minuttene han stod på scenen totalt. Egentlig var jeg veldig smårar og tussete denne dagen da alle mine tanker gikk til møte med denne kjekke mannen på kvelden, jeg fikk allikevel med meg noe av musikken der jeg bare lengtet etter å komme meg av sted å tilbake til Sandefjord.

Til slutt kom tiden da vi skulle dra fra borgen i Halden og over med Horten – Moss fergen tilbake til rette siden av fjorden. Det ble ei lita svele om bord i balja og det var dette jeg skulle angre på senere denne dagen, for er det noe jeg ikke anbefaler før første date er det svele på Bastøfosen 1, 2, 3 eller 4 samma det båt er båt sa folk. Det ble en ettermiddag med veldig mange toalett besøk denne kvelden, jeg turte ikke si det til min kjære så jeg skyldte på at det var masse kø på veien der jeg satt med 3 toalettrullen i hånden.

Til slutt var jeg klar til å møte han.. Vent litt nå ringer sjefen min her… Vet dere hva folkens jeg taster og taster jeg taster så mye at jeg kunne ikke pekt på deg om jeg hadde villet en gang, for nå ringte sjefen min og jeg har klart å glemme starten av arbeidsdagen da jeg ble så ivrig i denne skrivingen. Dermed må dere få resten av historien i morgen dessverre, det er bare å beklage men jeg lover ventetiden er verdt det 🙂

under

Mitt luksus liv som naver!

nav.jpg

Før dere starter å lese er det verdt å ta med seg at jeg nå blogger på en ny plattform, sjekk ut min nye blogg her: Pappaglede

Jeg hadde virkelig alt jeg ønsket meg her i livet, jeg levde et liv med gode venner rundt meg, jeg levde et liv med verdens beste familie rundt meg og jeg livde livet med en godt betalt jobb hvor jeg stortrivdes. Jeg hadde endelig tatt steget fra å leie leilighet, jeg hadde kjøpt min første leilighet på Grunerløkka i Oslo og jeg var på et sted i livet der jeg ikke følte jeg kunne ha det bedre. Så kom høsten 2010, tiden jeg aldri kommer til å glemme og tiden da livet mitt ble snudd fullstendig på hodet.

Det perfekte livet var nå kun et skall og en perfekt fasade hvor jeg kunne gjemme meg bort fra livets realitet. Det var nemlig ingen som kunne se på meg at livet mitt var snudd på hodet, jeg forandret meg ikke utvendig men på innsiden var det mørkt, kaldt og trist. Jeg mistet ikke hår, jeg gikk verken opp eller ned i vekt men jeg hadde nådd bunnen for jeg var rammet av angst. Jeg var ikke lenger den livsglade Kent med de store drømmene, jeg var rett og slett så dypt nede i kjelleren at jeg ikke følte jeg hadde noen identitet i det hele tatt.

tra.jpg

For venner, familie og folk rundt meg var jeg fortsatt den samme gamle Kent på utsiden, på innsiden derimot merket alle at det var noe som ikke stemte. Jeg var ikke lenger sosial i vennegjengen, jeg hadde ikke lenger det gode humøret som fikk alle til å le og smilet mitt var totalt fraværende. Jeg klarte rett og slett ikke å finne noe glede ved livet, det eneste jeg gjorde var å rote rundt i mine egne mørke tanker. For hver dag som gikk var jeg et steg nærmere bunnen, til syvende og sist nådde jeg også denne bunnen med et hardt fall mot betongveggen.

Jeg hadde alltid vært den arbeidsomme gutten som gjerne gjorde det lille ekstra i håp om å nå nye mål, jeg hadde alltid vært full av ambisjoner og så på hver eneste dag som et steg i riktig retning. Jeg hadde så lyst til å kaste meg på toget å bli med livet videre, men toget var gått og livet reiste videre uten å ta meg med. Jeg koblet meg ut av alt som het sosiale medier, jeg sjekket ikke lenger nyheter på telefonen og jeg tok sjeldent eller aldri opp rullgardinene i leiligheten. Jeg hadde rett og slett ikke kontakt med familie eller venner, jeg hadde i det hele tatt ikke kontakt med omverden lenger.

ste.jpg

For mine nærmeste var det tydelig at noe ikke var som det skulle, humøret var totalt fraværende, den omsorgsfulle gutten var helt forsvunnet og blikkene min var ikke lenger tilstede. Mine nærmeste forteller meg den dag i dag at det var som å se inn i øynene på en tom skalle, det var ingen respons å få og de forteller at det var helt tydelig at den gutten de var så glad i hadde helt opp. For mine kolleger på jobb, for mine naboer i blokken og for alle jeg møtte rundt i Oslos gater derimot var jeg bare en av dem. En av de late, en av de som ikke ønsket å utrette noe i livet og en av dem som snyltet på samfunnets skattepenger.

Jeg ble puttet i en bås, en av de båsene som samfunnet er delt inn i. Du har de friske, du har de som har godkjente sykdommer og du har oss usynlig syke som blir sett på som den svake gruppen i samfunnet. Jeg hadde selv plassert folk i disse båsene tidligere i livet, jeg hadde plassert dem i disse båsene uten å vite årsakene til de forskjellige personene. For meg hadde de vært late personer som ikke gadd og jobbe, for meg var de personer som bare snyltet på samfunnet og for meg var dette personer jeg ikke hadde noe til overs for.

van.jpg

Aldri før hadde jeg tenkt som jeg gjorde nå, for første gang i livet så jeg mennesket og ikke bare måten de levde på. For første gang brydde jeg meg om hvordan de faktisk hadde det og hvordan de hadde havnet i denne situasjonen. For usynlige sykdommer er blant de mest utbredte sykdommene her i landet, samtidig er dette en av de mest tabubelagte sykdommene her i landet. Kanskje er din nærmeste nabo en av de som skryter av hvor mye de tjener ved å gå hjemme, kanskje er en av dine nærmeste familiemedlemmer en av de heldige som går på NAV og får dekket både livsopphold å sted å bo.

Det høres fryktelig deilig ut ikke sant? Det å bare leve luksuslivet på den måten er vel noe vi alle kunne tenkt oss. Jeg skal fortelle dere som tror dette en ting jeg, det er at det er faen meg ikke noe luksusliv å leve et liv der det er en kamp å samle nok krefter til å komme seg opp av sengen, det er faen meg ikke noe luksusliv å gå hele dagen og være redd for at neste angstanfall skal komme og det er faen meg ikke noe luksusliv å leve et liv å ha fri hele dagen når din største frykt er å forlate utgangsdøren. Er du fortsatt ikke overbevist om at en usynlig sykdom er en god nok sykdom til å holde deg hjemme?

wat.jpg

For på toppen av dette isfjellet av problemer og frykter vi sliter med i hverdagen kommer ensomheten, det å ikke ha energi til å holde kontakten med dine nærmeste, det å ikke ha energi til å ta telefonen når din bestevenn ringer og det å ikke ha energi til å møte opp i bursdager og selskaper til dine nærmeste. For dette er realiteten til en person med psykiske og usynlige sykdommer, man låser seg inne på et rom der man får gråte sine tårer i fred uten å måtte bry andre med dette. For man trives best i sitt eget selskap ofte i slike situasjoner, i den grad man kan kalle det å trives når det kommer til slike situasjoner.

Uansett hvor mye man ønsker å holde kontakten med sine nærmeste er det en umulig oppgave, uansett hvor mye man ønsker å besøke sine venner så blir det med tanken for livet med angst og depresjoner gjør det dessverre umulig å oppfylle sine drømmer. Så der man tidligere drømte om en familie, barn og et flott hus nede ved strandkanten, så går drømmene nå til å kunne leve et normalt liv der det å klare å gå i butikken å handle er det man drømmer mest om av alle ting her i verden. For det «friske» mennesker ser på som en selvfølge blir dessverre for oss med psykiske sykdommer kun en drøm.

Så neste gang du føler for å komme med fordommer og dømmende ord til en person som du ser på som lat, svak og en snylter anbefaler jeg deg og tenke deg om en ekstra gang. Forsøk å sette deg inn i situasjonen til denne personen, forsøk å forstå hvorfor denne personen ikke jobber og forsøk å støtt disse personene der de kjemper sin livs kamp kun for å føle seg levende. En dag kan det være deg og ditt hodet som har fått nok, kanskje det er du som er blitt den naveren du alltid har hatet og kanskje det er nettopp du som trenger den støtten jeg nå ber om.

Angst er prisen vi mennesker betaler for vår bevegelighet, planter og steiner føler ingen angst!

under

B6586A88-C1B6-460A-850324FDE16BA7E2-37D4087E-4094-4EF4-88EBE5A3A25EE8A7

Morgenstund me`a Rigmor! – Kjærlighet uten grenser!

rigmor.jpg

Hallo ja, dette er`a Rigmor som er på plass igjen, klar for å gi meg en morgenstund du sent vil glemme. For vet dere hva, i dag er jeg så amorøs at jeg føler for å fortelle dere alle sammen hvordan jeg traff min utkårede. Ja vel tenker kanskje du men dette er en historie man bare må få med seg, den er litt som på det der hotellet med a Juni og han Anker. Historien er nemlig fylt opp av intriger, utpressinger og ikke minst enorme menger med kjærlighet. Vær så god!

Det startet i det år attenhundre og snørrogførti holdt jeg på å si, det er blitt mange år siden nå men dette er en historie jeg aldri kommer til å glemme. Det startet nemlig på skrivemaskinen nede i kjelleren der jeg bodde, jeg hadde oppdaget et veldig kjekt program som skulle hjelpe meg å finne kjærligheten. Nettby var stedet og borgemester var tittelen, en vakker dag da jeg satt å trykket i meg ostepop med den ene hånda og et litte glass rødt i den andre poppa det opp noe på skjermen foran meg. Jeg trodde først det var en av episodene av The Apprentice med han derre presidenten bortii Uniten men foran meg var altså verdens skjønnaste mann.

kiss.jpg

Roar var hans navn og han var skopusser i Nettby samfunnet, det stoppet meg ikke fra å legge inn litt aksjer hos denne kjekkasen. Jeg flørtet og holdt på og jeg klarte nesten ikke å forlate denne pc skjermen, det var for så vidt en fordel med de knærne jeg sliter med at jeg slapp å gå så mye opp og ned de trappene. Det var kun noen sporadiske toalettbesøk som fikk meg bort fra skjermen og til slutt ble vi faktisk enige om å møtes, jeg skal si deg jeg skjelv i strømpebuksene da han takket ja til avtalen om å møtes. Så skjedde det som ingen hadde forventet seg, ikke i min villeste fantasi kunne jeg skjønne at dette skjedde.

Nå er jeg så sliten i de fingrene at jeg ser meg nødt til å fortelle dere resten i morgen, litt på grunn av at stepappahjerte har lært meg å skape litt spenning men aller mest fordi det nå er begravelsen til Storm inne på hotellet i reprise på Tv 2 sumo. Så sjalabais folkens du får resten av min kjærlighets historie på bloggen her i morgen tidlig 🙂

under

De hater meg men jeg elsker det..

barn

Da jeg søndag kveld satt og gjorde klart mitt innlegg for søndag kveld var det ikke i min villeste fantasi hvilke ringvirkninger dette skulle få, aldri før har jeg mottatt så mye hatmeldinger, utskjellinger og hets. Fra morgen til kveld haglet det med stygge kommentarer, brutale personangrep og frustrerte mennesker som ville vise meg sitt hat. Jeg som til vanlig er veldig opptatt av å svare alle mine lesere så meg til slutt nødt til å bare legge vekk telefonen, meldingene ble så stygge og brutale at jeg ikke lenger orket å forholde meg til dem. For uansett hvor vondt det gjorde der og da må jeg si i ettertid at jeg elsket det.

For med meldinger om at jeg er skyld i at barn kutter seg og tar sitt eget liv må jeg innrømme at jeg slet med å sitte her å bare ta imot, jeg kjente det kokte inni meg og jeg brukte lang tid på hver eneste tilbakemelding slik at jeg selv ikke skulle ende opp i en situasjon der jeg beskyldte uskyldige mennesker for det ene og det andre. Jeg kan tåle at folk kaller meg idiot, at folk ber meg skjerpe meg og at folk ber meg om å dra til helvete, det at folk beskylder meg for selvmord og selvskading derimot det klarer jeg ikke å tolerere. Jeg var på nippet til å bare slette hele innlegget mitt men så slo det meg, er det ikke akkurat denne reaksjonen jeg til en viss grad ønsket?

kvalm og sint.jpg

For innlegget jeg skrev som du kan lese i sin helhet her De med angst og depresjoner er blitt den moderne narmomanen var laget på en måte som skulle få folk til å reagere å åpne øynene, det var provoserende, satt på spissen og lagt frem på en måte som skulle få folk til å åpne øynene for et viktig tema. Innlegget startet veldig krast og det gjenspeilet alle fordommene som personer med angst og depresjoner møter i det vanlige, det eneste som var haken ved innlegget var at folk trodde det var mine meninger som stod på trykk i dette innlegget. Da jeg forstod dette endret min tankegang seg relativt fort, jeg ble glad, jeg ble overrasket og jeg må innrømme at jeg elsket måten folk stod opp for hverandre på.

Denne gang var det jeg som ble syndebukken men neste gang er det kanskje en idiot som dømmer folk ut ifra ansiktsfarge, en som dømmer folk ut ifra legning eller en person som dømmer psykisk syke som blir syndebukken. Kanskje er ikke samfunnet så kynisk som jeg trodde før jeg la ut dette innlegget, kanskje er vi et samfunn som passer på hverandre i alle fall var det slik jeg oppfattet det der jeg satt og ble pepret med hatmeldinger. Det at folk stod opp for hverandre, det at folk turte å ta ordet og fortelle meg hvor feil jeg tok og at folk tok de utsatte i samfunnet i forsvar gjorde meg veldig, veldig glad.

Her er noen av reaksjonene fra i går:

JÆVLA IDIOT

selvmord.jpg

lykkepiller

SERIØST.jpg

 

Tusen takk til alle som tok seg tid til å lese hele innlegget og som ga meg veldig mye positive tilbakemeldinger på emn ellers litt tøffere mandag enn vanlig 🙂

under

Morgenstund me`a Rigmor – Nøtt eller sannhet!

rigmor.jpg

Ja, hei alle sammen. Dette er`a Rigmor her igjen og jeg må begynne å takke dere alle for oppmerksomheten ved mitt første innlegg, med så mye likes, kommentarer og tilbakemeldinger er jeg helt overveltet å gleder meg veldig til fortsettelsen. Sett i ettertid føler jeg kanskje at jeg var litt rask med denne nøtt eller sannhet ideen min, for makan til forespørsler og spørsmål har jeg aldri vært borti. Jeg trodde bare stepappahjerte flottet seg når han fortalte meg om alle leserne men jeg skjønner jo nå hvor mange som faktisk følger han på denne bloggen. Nok om det her har vi noen utvalgte nøtt eller sannhet oppgaver.

Sannhet – Matlaging

Jeg har hørt at du er veldig dyktig på kjøkkenet og jeg lurer veldig på hva som er din favoritt rett og lage? Hilsen fra din kjære søster.

Jeg får vel starte med å takke for at du tok deg tid til å stille meg dette spørsmålet, når det kommer til matlaging har jeg fått høre av flere at jeg er en ener på kjøkkenet. Når det kommer til hva jeg liker å lage  og hvis jeg skal imponere på kjøkkenet må jeg nok si Grandiosa, det er veldig godt å det lager seg nesten selv. Jeg bare slenger den i ovnen på 225 grader i 12 minutter akkurat som det står på pakka. Veldig enkelt og veldig godt.

Nøtt – Rompeutfordring

Jeg har fulgt denne bloggen i en god stund, en av de tingene jeg liker best er når stepappahjerte byr på litt kropp. Derfor vil jeg spørre deg nå om du tørr å ta utfordringen med et lite rompebildet du også? Hilsen Roar

Å, du din lille luring. Bare fordi jeg har hatt litt lengre rute i postverket i det siste og dette har medført litt mindre kvalitetstid inne på soveværelse så hadde jeg ikke håpet denne kom fra deg. Nå er det dog sånn at jeg har satt meg selv i denne situasjonen og det er klart at du skal få bildet ditt bamsemumsen min, selv om jeg ikke tar den like langt som han der svigersønnen min så er dette allikevel langt utenfor min komfortsone. Så til deg og alle følgere på bloggen, her har dere bildet:

rig

Sannhet – Sannheten må frem

Hei Rigmor, veldig morsom spalte du har fått deg her på bloggen. Jeg ønsker en gang for alle å vite om du faktisk er forelsket i stepappahjerte eller ikke? Hilsen nysgjerrig leser

Hei og takk for hyggelig kompliment nysgjerrige leser, jeg fryktet i hele går at dette spørsmålet skulle komme og jammen meg fikk jeg helt rett. Det har seg nok sånn at jeg hele tiden har vært litt små betatt av denne kjekkasen, jeg kan ikke noe for det altså men med de muskuløse armene og de låra så er jeg nok litt mer betatt enn hva som er normalt. Helt sikker er jeg ikke men noen følelser er det allikevel.

Det var dessverre alle oppgavene jeg rakk og besvare denne morgenen, nå venter hele Mokollen området på at jeg skal levere post og andre tjenester. Jeg kommer allikevel tilbake i morgen med nytt innlegg og nytt tema, det eneste jeg kan si er at du kan glede deg veldig til å lese det jeg har å komme med. En skikkelig kjærlighetshistorie venter der altså 🙂

under.png