Du er en skikkelig bæsjepromp

sint

Foran tv-en på en stol trykket opp I skjermen sitter han som vanlig, han sitter I sin vante positur med en playstation kontroll I hånden. Man kan merke det på hele han at det ikke går som han ønsker, stadige stønn, voldsomme bevegelser med hendene og ikke minst den frustrerende ropingen som en indikasjon på at det ikke går som han ønsker. Plutselig flyr kontrollen igjennom rommet, bare flaks gjør at ingen blir truffet I hode av den. Han kaster seg så ned på alle fire ned på bakken mens han slår oppgitt i bakken med armene, i fast takt hvert 2 sekund kan man høre de voldsomme slagene hamre i gulvet. Så hører han en ung barnestemme i bakgrunnen, «Hva er det som skjer nå Kent?»

Det er datteren i huset som har kommet til unnsetning, men jeg klarer ikke oppføre meg rasjonelt og jeg skriker ut min frustrasjon over spillet. Dette dumme spillet gjør ikke som jeg vil roper jeg ut mens jeg forsøker å presse frem noen tårer, tårene kommer aldri så jeg bestemmer meg for å lage noen falske hulk slik at hun tror jeg gråter. Datteren i huset rister oppgitt på hodet og forklarer meg at det kun er et spill, jeg kjenner at det koker inni meg og nå har jeg mistet det helt. Det er ikke bare et spill skjønner du din bæsjepromp, nå hadde jeg kommet så langt med så ødela det dumme spillet alt roper jeg ut mens jeg forsøker og tvinge frem noen nye hulk der jeg ligger i fosterstilling på gulvet.

gardina.jpg

Nå er du nødt til å ta deg litt sammen her Kent, det står ikke om liv og død på grunn av det spillet der fortsetter hun. Jeg reiser meg opp fra bakken og løper bort til asjetten som står på bordet foran meg, jeg forklarer så datteren i huset at jeg kommer til å kaste denne i bakken dersom hun ikke slutter å plage meg. Jeg møter bare smil tilbake, hun står der og smiler så utrolig provoserende men jeg tørr ikke helt å kaste asjetten allikevel. Jeg må finne en ny plan så jeg løper bort til gardinene og holder de slik at det ser ut som jeg skal rive de ned, så gir jeg henne beskjeden om at nå kommer jeg til å rive ned disse bare så du vet det.

Hennes provoserende smil er nå borte, hun myser med øynene og forteller meg at nå kan jeg gå opp på rommet mitt og roe meg ned. Jeg hyler ut min frustrasjon før jeg tramper demonstrativt opp trappene i huset, så fort jeg kommer opp går jeg inn på rommet og lukker døren bak  meg. Da kommer jeg på at jeg burde ha slengt igjen døren for å vise min frustrasjon, så jeg går bort til døren og åpner den opp for så å slenge den igjen med all kraft jeg har. Da kommer sønnen i huset til unnsetning, han dytter opp døren og spør meg hva i all verden jeg driver med nå. Da svarer jeg som sant er at hun bæsjeprompen nede ba meg gå opp å roe meg ned, hun er bare så utrolig dumming og da blir jeg så sint..

trappa.jpg

Han skjønner at noe ikke helt stemmer her og spør meg hva som egentlig har skjedd, jeg svarer så taktisk jeg bare kan med de enkle ord «Ingenting». Da hever han stemmen til meg å sier «Kent, nå skal du fortelle meg hva som har skjedd» Da mister jeg det igjen og hyler ut «Kom deg vekk din tissebæsjepromp», i det jeg sa disse ordene visste jeg at grensen var nådd og jeg roet meg litt ned. Da kom ordene jeg fryktet skulle komme, «Nå kan du sette deg 10 minutter i trappa, Kent». Jeg gikk til trappen da jeg visste det var verre om jeg ikke gjorde det, jeg forsøkte hele tiden å provosere litt til og sa jeg kom til å gå vekk derfra.

Da kom kontrabeskjeden fra gutten i huset, dersom du forlater trappa blir det 10 nye minutter for hver gang. «ÅÅÅÅ» ropte jeg før jeg innså at det ikke var noen utvei, jeg sparket litt i veggene og slo litt i trappetrinnene for å vise at jeg var der. Jeg turte allikevel ikke å forlate trappa, lysten var der men jeg orket ikke tanken på å sitte der lenger enn de ti minuttene. Det var de lengste 10 minuttene i mitt liv, verre skulle det bli da min kjæreste kom hjem fra butikken mens jeg satt der. Hun lo og lo og spurte hvorfor jeg satt der, jeg forklarte det at de bæsjeprompe ungene hennes hadde gitt meg straff for å ikke oppføre meg. Da sa hun at det helt sikkert var fortjent og at jeg fikk sitte i ro til de ga beskjed om at jeg kunne gå derfra.

Jeg er så fryktelig dårlig taper, jeg tolerer ikke å tape og jeg kan bli barnslig når ting ikke går min vei. Dette var allikevel en bevist handling som ble utført med humor, jeg fortalte ungene at det kunne være gøy om de fikk speile seg i meg for å se hvordan de oppfører seg. Samtidig var det fryktelig deilig å være litt barn igjen også, selv om alt ble gjort med mye latter og lite seriøsitet tror jeg de forstod litt hvordan de kan være til tider. Aldri har vi ledd og kost oss så mye i en slik situasjon, jeg tror de syntes de har verdens kuleste ste pappa akkurat nå altså 🙂

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s