Jeg er så flau..

flau.jpg

Dere har sikkert alle kjent på den følelsen hvor man føler seg skikkelig dum, jeg tenker da på sånn dum som når man sier noe høyt man ikke burde ha sagt og alle ser på deg og ler. Det er en forferdelig følelse for du vet at kinnene dine er helt røde og alle rundt deg kan se de, det er nettopp denne følelsen jeg hadde her på torsdag ettermiddag. Samtidig var jeg litt irritert og frustrert over måten jeg havnet i denne situasjonen på, det er det jeg skal forsøke å forklare til dere nå.. Å ja, det er lov til å le..

Det hele startet på tirsdag ettermiddag da jeg hentet datteren i huset på korpset, som vanlig parkerer jeg bilen på den faste plassen og spaserer rolig inn for å se de siste minuttene av øvingen. Da jeg kom inn dørene hørte jeg de siste strofene av «den rosa panteren», deretter kom det ei sprudlende jente løpende bort til meg klar for å reise hjem. Hun klarte nesten ikke å stokke ordene sine for så giret var hun, hun fortalte om at hun nå skulle starte i junior korpset og at det skulle være stor tilstelning på torsdagen.

Det skulle være et storartet show for foreldre og foresatte, jeg personlig er ikke så begeistret for korps musikk men jeg delte selvfølgelig gleden med henne. Hele bilturen hjem var det snakk om denne kvelden, kvelden der alle de voksne skulle få se sine barn opptre, kvelden der de endelig skulle få vise frem alt de har øvd på i ferien og kvelden der de endelig skulle få sine stjerner som et bevis på at de når var juniorer i korpset. Praten fortsatte da vi om hjem og min kjæreste sjekket planen for korpset da hun ikke hadde hørt noe om dette på forhånd.

karen

Det visste seg det at det ikke stod noe om dette i planen, vi hadde allikevel hørt litt om denne konserten da den var hyppig nevnt før sommeren. Vi pratet litt til om dette før vi avsluttet med å si at dette kom sikkert til å bli veldig hyggelig, siden den kvelden har vi planlagt alt rundt denne konserten med rask middag, barnevakt og alt som hører med. Alt lå til rette for en koselig kveld der datteren i huset stolt skulle få beviset på at hun endelig var junior i korpset, et øyeblikk hun har snakket om i all tid jeg har kjent henne.

Det var bare et lite problem vi ikke hadde fått med oss i hennes beskjeder, kanskje var det i seneste laget å oppdage problemet også. For vi troppet opp stolte som haner, hun i en fin kjole og jeg med strøket skjorte og i mitt tilfelle en meget fargerik tvers over sløyfe i anledningen. Det var nemlig ikke noe konsert for juniorene denne ettermiddagen, det var en helt vanlig øving for junior korpset som for sikkerhetsskyld varte i hele 45 minutter. Det var et par slag med trommestikkene det så var det over, ut i fra antrekket vi hadde på burde vi hvert fall fått en liten fanfare eller ei litta trommesolo men nei da.

Der stod vi opp og ned som to idioter, to idioter som så ut som de skulle på konsert i operaen. Det er fryktelig sjeldent jeg blir flau altså men denne gangen var jeg virkelig flau, heldigvis var det ingen som sa noe men blikkene vi fikk talte for seg i denne situasjonen. Så hvordan kunne vi havne i denne situasjonen? Hvordan kunne datteren i huset ha tatt så feil i denne situasjonen? Svaret er nokså enkelt for den siste tiden har hun kommet med en hel del røverhistorier, ikke minst er hun utrolig nysgjerrig å får med seg alt vi vokse prater om, gjenfortellingen derimot er det litt verre med..

For den siste tiden så har faren hennes vært på flyttefot, bestemor har fått seg ny kjæreste og broren hennes har bæsjet på seg på skolen. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle men hun tar litt fra den historien og litt fra den andre historien før hun danner sin egen historie hun stoler blindt på. Som for eksempel da jeg fikk lyn oppover armene i Olden i sommer, er historien i dag på skolen at lynet slo ned i hele meg, jeg mistet armer og bein i ulykken men nå er alt sydd på igjen og alt er fint. Det er helt utrolig hvordan barn skaper sine egne historier.

Vanligvis er det greit å forstå hva hun har funnet opp og hva som er sant, kanskje vi burde ta litt selvkritikk denne gangen og innrømme at vi burde sjekket nøyere rundt konserten. Men vet du hva, vi fikk en hyggelig kveld allikevel og ikke minst en god latter.

under

2 thoughts on “Jeg er så flau..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s