Du kommer aldri til å bli noe..

kent.jpg

Det går mot slutten av dagen på Sandefjord Videregående Skole, flere av elevene sitter med hodet i hendene og blåser oppgitt ut med munnen mens de venter på at skoleklokken skal ringe. Stadig ser man tomme blikk kikke forsiktig opp, der de sitter å venter på at klokken skal bli 14.10. På bakerste rad i klasserommet sitter en ung gutt, han har igjennom hele timen forsøkt å følge med på hva læreren sier. Mot slutten av timen føler han at han har fått nok kunnskap til å endelig tørre å rekke opp hånden for å svare på lærerens oppgave, svaret faller ikke i god jord hos læreren som med en hes whiskey stemme sier:

«Jasså du Solheim, du viser til stadighet at du ikke kommer til å bli noe her i livet», dette er ordene som har satt seg i hjernebarken min ifra denne dagen på videregående i Sandefjord. Det skal sies at jeg aldri har vært noe skolelys, jeg har nok frustrert flere lærere enn jeg har gledet og jeg har nok skuffet flere lærere enn jeg har imponert. Jeg var nok en elev det var ganske enkelt å gi opp, jeg var nok en elev det var enkelt å se forbi og jeg var nok en elev som ikke visste særlig interesse for å lære noe. Er det allikevel greit av en lærer å fortelle sin elev dette foran hele klassen?

scool.jpg

Dette var året da jeg skulle snu alle vonde trender til positive, dette var året da jeg skulle vise alle som brydde seg om meg at jeg faktisk kunne og dette var året der jeg skulle vise meg selv ikke minst at dette kan du klare. Jeg jobbet beinhardt med skolearbeidet både på skolen og hjemme, jeg gjorde lekser som jeg ikke hadde gjort på flere år, jeg leste til prøver som jeg definitivt ikke hadde gjort på flere år og jeg gjorde i det hele tatt en skikkelig innsats på å lykkes med skolegangen. Helt frem til denne dagen i 2007 var jeg i en positiv trend og jeg følte for første gang at jeg oppnådde resultater for jobben jeg la ned.

Dette mener jeg bestemt at min lærer den gangen burde ha sett, kanskje hadde jeg ikke svarene riktig på prøvene men jeg gjorde virkelig så godt jeg kunne. Han burde ha sett at jeg virkelig forsøkte å få til noe, at jeg oppriktig jobbet og fulgte med får å lære meg det jeg trengte å vite. Sannheten er nok at denne læreren hadde gitt opp meg for mange år siden, han hadde bestemt seg for at dette var en elev det ikke var mulig å hjelpe. Kanskje var det fortjent at han ga meg opp denne gangen, men jeg mener at den dagen lærerne gir opp sine elever burde de virkelig finne seg et annet yrke.

De er betalt for å hjelpe elevene, flinke som mindre flinke elever. For meg som hadde tatt grep å forsøkt å skjerpe meg føltes nok dette enda verre enn hva det ville gjort om jeg var den eleven jeg var tidligere som bare ga faen, men jeg mener at uansett tilfelle og uansett kvaliteter skal ikke en lærer gi opp sine elever. For meg var dette et så stort nederlag på denne tiden at det ble et av mine største nederlag her i livet, jeg valgte å slutte på skolen og det kun en måned før det var russetid og avslutning på 13 års skolegang.

I senere tid kan jeg se tilbake på dette som en motivasjonsfaktor for å virkelig få til noe i livet, det har gitt meg en god jobb og jeg har også lyktes med flere andre ting i livet jeg aldri trodde jeg skulle klare. Allikevel var dette et slag i trynet jeg håper ingen andre vil oppleve i sin skolegang..

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s