Det er ikke alle som ser frem til skolestart!

skolestart

Solen skinner igjennom persiennene på soverommet til den unge jenta, hun har allerede vært våken i flere timer. Helt siden hun la seg kvelden før har hodet vært fylt av tanker, tanker rundt hva som venter henne når natt blir til dag. Døren smetter opp på rommet hennes, man kan se skyggen komme inn igjennom døren og der står hennes mor med et smil om munnen. «Nå er det morgen, vennen min» sier hun mens hun plystrer en lystig sang og drar opp persiennen på rommet, endelig er det klart for skolen igjen fortsetter hun. Den unge jenta kryper lenger og lenger under dyna, du kan se det på henne at det er noe hun ikke tørr å fortelle sin mor..

Dette er dagen hun har sett frem mot med frykt, dagen hun har gruet seg til siden ferien startet og dagen hun har håpet på at aldri ville komme. Hun føler seg uvel i det hun setter den høyre foten utenfor sengekanten, magen hennes rumler og det er som om kroppen forsøker å holde henne tilbake i sengen. Hun er kvalm og hun sliter med å holde balansen der hun danser seg inn mot baderommet i huset, hun har en følelse i kroppen hun ikke har hatt på mange uker. Det er en følelse som minner om den man får når man skal til tannlegen, den følelsen man har før man går inn til legen for å ta blodprøve og det er den samme følelsen man kjenner på før man skal holde foredrag foran hele klassen.

mobbing.png

Hun ser vettskremt ut der hun sitter på toalettet og tenker, hun har sittet der i snart 10 minutter uten å gjøre noe annet enn å tenke. Hun tenker på metoder for å slippe skolen, kanskje skal hun late som hun er syk ovenfor moren, kanskje kan hun ta en helt annen vei og bare gjemme seg i skogen hele dagen eller kanskje hun kan gjemme seg vekk slik at ingen ser henne i løpet av hele skoledagen. Hun gruer seg til å møte igjen lærerne som aldri tar tak i problemene når hun blir dyttet i skolegården, hun gruer seg til å møte igjen klassekameratene som alltid slenger stygge ord til henne og hun gruer seg til å møte igjen venninnene som alltid forteller henne hvor stygg hun er og hvor stygge klær hun har.

Hun har hatt et helvete på skolen i flere år, hun har ingen ordentlig venn hun kan prate med, hun har ikke en ordentlig venn hun kan henge med og hun har ikke en ordentlig venn som støtter henne mot all ondskapen. Hun er alene mot resten av verden, en verden som ikke akkurat har gitt den unge jenta en god start på livet. Hun har flere ganger vurdert å ende sitt eget liv, tankene om hvordan hun skal takle flere slike dager har ikke gitt henne noen positive svar. Heldigvis har hun ikke turt å gjøre noe med de vonde planene ennå, men tankene er der hver eneste dag og spesielt på dager som dette.

girls.png

Hun føler ingen trygghet hos lærerne, du vet de lærerne som går rundt i gule vester i skolegården for å gi deg trygghet. Hun føler de overser alt som skjer i skolegården, hun har flere ganger møtt blikkene deres uten at de har valgt å gripe inn. Hun har heller ikke turt og fortelle noe til sine foreldre, hun er redd for hva de skal tenke om henne. Hva om de føler det samme som mobberne, hva om ikke de ser problemet heller, hva om de som lærerne bare overser hva hun har å si. Det er så mange tanker som surrer rundt i hodet hennes akkurat nå, for hvert minutt som går er hun et minutt nærmere helvete som møter henne.

«Vennen min, nå må vi kjøre slik at du rekker skolen» roper moren i fra gangen, hun kjenner hun får frysninger ned over hele ryggen. Nå finnes det ingen vei tilbake, hun må bare møte mobberne ansikt til ansikt igjen, hun vet akkurat hvordan det blir og hva som møter henne men det er ingen annen utvei nå. Hele veien til skolen er det en monolog fra moren mot datteren, uansett hva moren sier får hun ingen svar fra datteren. Plutselig treffer moren med et spørsmål som vekker oppsikt hos den unge jenta, «Er det sånn at noen er slemme mot deg på skolen, vennen min?» sier hun. Endelig føler hun en trygghet og en styrke hun ikke har følt på lenge.

jj.jpg

Hun bekrefter mistanken til moren og forteller henne om hvilket helvete hun har vært igjennom de siste årene, det blir mange tårer fra både den unge jenta og moren denne morgenen. Får første gang føler hun støtte rundt situasjonen, for første gang føler hun trygghet rundt hele situasjonen og for første gang føler hun at noen er klare til å ta tak i problemet. Det var som om 100 kilo forsvant fra skulderen til denne unge jenta, endelig var hennes mørke hemmelig ute og endelig skulle hun få den hjelpen hun virkelig fortjente.

I dag er det første skoledag etter ferien i store deler av landet, jeg anbefaler alle dere foreldre der ute å spørre barna deres om hvordan de har det på skolen. Spør de hva som var det beste ved å være tilbake på skolen, for det tar deg 2 sekunder å spørre dine barn om dette men det er utrolig hvor mye disse to sekundene kan bety for dine barn. Det er ingen hemmelighet at veldig mange barn gruer seg til denne dagen, det er helt utrolig at små barn skal måtte bekymre seg for slike ting i hverdagen.

La barn være barn, så vær så snill og ta deg 2 sekunder til å stille dette spørsmålet. Det kan være forskjellen på et godt og dårlig skoleår for ditt barn 🙂

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s