Jeg savner angsten

fossen.jpg

Mye har forandret seg i mitt liv de siste årene, jeg har en trygg og god jobb som jeg elsker, jeg har en fantastisk kjæreste og to nydelige stebarn som betyr alt for meg og om få måneder blir jeg far til mitt eget barn for første gang. For første gang i livet føler jeg med komplett, jeg føler meg vellykket og lykkelig, for første gang i livet føler jeg at jeg oppnådd alt jeg ønsket meg i livet. Det er en god følelse men allikevel har det gitt meg noen tanker den siste tiden, tanker jeg ikke helt vet om jeg skal ignorere eller akseptere. Jeg har startet å savne angsten..

Angsten var en stor del av mitt liv, jeg minnes den som de verste årene i mitt liv og jeg minnes det som et mareritt jeg aldri våknet fra. Det var vonde tanker fra morgen til kveld, det var følelsen av å ikke ha kontroll på eget liv og det var frykt for de mest ufarlige ting her i livet. Det er tiden i livet jeg er å stolt over å ha kommet meg igjennom, det er tiden i livet jeg ikke unner et annet menneske å oppleve og det tiden i livet der jeg skapte mine vondeste minner. Så etter alle disse vonde årene og de såre minnene, hva er det som gjør at jeg nå savner angsten?

angst

For angsten var den skumleste perioden i mitt liv, angsten tok over mine tanker og angsten var det som nesten tok fra meg livet. Men allikevel så var angsten med på å gjøre meg til et sterkere menneske, det var perioden som definerte hvem jeg var som person. Før angsten rammet meg for første gang var jeg ung og vellykket, jeg hadde en jobb der jeg tjente store penger, jeg levde et liv uten bekymringer og jeg levde et liv fullt av drømmer jeg skulle oppfylle. Jeg hadde en følelse av at ingenting her i livet kunne stoppe meg og min suksess, så feil kunne jeg ta..

For som de fleste av dere har fått med seg ble mitt liv snudd på hodet i denne perioden, jeg gikk fra å leve på en rosa sky til og sitte midt i en tordensky når det braker løs som verst. Jeg følte meg uslåelig, jeg følte jeg hadde oppnådd alt og jeg følte meg som en konge som ingen kunne vippe av pinnen. Det var følelsen av at det ikke var noe mer å oppleve som gjorde at jeg kom i denne situasjonen, jeg hadde rundet livet og akkurat som når du har rundet Super Mario så var det kjedelig å fortsette. Så når jeg nå i ettertid sitter her frisk, kan jeg si at jeg savner angsten fordi det var den som til slutt ga meg en ny mening i livet.

bygger

Den dag i dag føler jeg det litt på samme måte som på denne tiden i 2010, men noen vesentlige ting er annerledes. Jeg har drømmejobben men denne gang i form av gode kolleger og trivsel, jeg lever et liv uten de store bekymringene men noen bekymringer er det heldigvis og jeg har fremdeles mange drømmer her i livet men de handler om helt andre ting enn da jeg var ung. Jeg føler meg komfortabel og det kan være litt skummelt, for kanskje er det derfor jeg savner angsten slik at jeg igjen kan re-starte livet og sette meg nye mål og drømmer for fremtiden.

Jeg vet at det sikkert kan være både provoserende og vanskelig for dere som nå sliter i angsten å lese dette, men for meg er dette faktisk realiteten og en følelse jeg er helt sikker på den dag i dag. Angsten er skummel og angsten er et helvete å komme igjennom, men det som ikke blir snakket så mye om er alt angsten gjør med deg som menneske. Noen ganger trenger man å re-starte livet sitt litt, noen ganger trenger man en vekker for å skjønne at det er mange ting å strekke seg etter i livet og ikke minst trenger man å lære seg til å sette pris på de små tingene her i livet fremfor alt annet.

Før drømte jeg om dyre biler, dyre sydenturer og fancy leiligheter på den flotteste kanten i Oslo, den hag i dag drømmer jeg om å få en time med min kjæreste mellom barnas leggetid og vår egen, jeg drømmer om å få lov til å sitte på toalettet uten at noen barn skal forstyrre meg og jeg drømmer om en biltur, bare en biltur uten at barna krangler i baksetet. Jeg har fått et liv der jeg setter pris på de små ting her i livet, et liv som jeg kan være stolt av og et liv som jeg kan se tilbake på om mange år å si at, vet du hva du har klart deg ganske greit.

For et liv må ikke bli for komfortabelt, man er nødt til å møte litt motstand for å holde interessen oppe. Angsten vekket interessen i meg for noen år siden og i dag er jeg evig takknemlig for det.

Følg Stepappahjerte på Facebook

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s