Jeg husker så godt..

kenta

Jeg husker så godt da Max Mekker bare mekket og mekket i Sesam Stasjon, jeg husker så godt da alle løp rundt og trodde vi var trenere og forsøkte å bytte til å pikachu, jeg husker så godt da crash pink var isen som ga oss to overraskelser i en med både tyggegummi og is i samme pakke, jeg husker så godt da Spice Girls regjerte hitlistene, da Pamela Andersson var alle unge gutters drøm og da vi alle fulgte familien under samme tak på TV Norge. Det er så mye jeg husker fra min barndom på 90 tallet men det er en ting jeg husker ekstra godt..

Jeg husker så godt da jeg var ung gutt, det var lørdag og endelig fikk jeg lov til å gå i butikken alene. Mamma hadde tømt sparegrisen og stolt gikk jeg bortover gaten med klirrende mynter i lommen, jeg husker lommen var så tung at buksen skled naturlig ned i sægge posisjon. Heldigvis var dette kult på denne tiden så jeg var både «rik» og «moteriktig», der jeg spratt bortover gaten på vei til butikken. Jeg husker så godt at myntene var mange, jeg husker så godt at summen var liten og jeg husker så godt at 40 kroner virket som en stor formue.

godteri.jpg

For den gangen føltes 40 kroner som mye penger, noe som gjenspeilet mengden med smågodt i godteposen. Jeg lesset på med godteri og gikk stolt til kassen, men det som er med smågodt er at det ikke står noen summer på hva det koster. Det jeg husker så godt er det at jeg til stadighet gikk til kassen og spurte «Hvor mye koster dette?», hver gang måtte jeg like skuffet gå tilbake og legge tilbake noen biter så jeg skulle få rå. Det var et stort dilemma om man skulle legge tilbake de oransje og svarte krokodillene eller de sure grønne snørra som jeg kalte de sure pærene.

Det ble en del turer til kassen før jeg endelig kunne si jeg hadde nok, dette var noe jeg hadde glemt helt frem til jeg her om dagen i butikken kom bak ei jente med dette problemet. Jeg hadde så lyst til å bidra og bare betale de kronene hun manglet, slik at hun kunne slippe og legge vekk enten krokodillen eller snørret. Men jeg husker selv jeg måtte jobbe for pengene, jeg måtte støvsuge, jeg gikk ut med søppel og jeg redde opp sengen. Derfor bestemte jeg meg for at det er bedre at hun skjønner hva ting koster fremfor å bare få det lille hun manglet.

Det ble ingen sponsing av smågodt denne lørdagen, men det ga meg i det minste mange gode minner fra barndommen som jeg koser meg med. Så her sitter jeg med både snørr og krokodiller og verdsetter den jobben jeg har gjort får å fortjene og spise alt dette, om jeg har godt av det får være en annen sak 🙂 

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s