Den tunge beskjeden..

trist.png

I løpet av et liv gir man mange hyggelige beskjeder, man gir beskjeder som gleder andre og man gir beskjeder som i stor grad preger menneskers liv i en positiv retning. Livet er dessverre ikke alltid en dans på roser, noen ganger må man gi beskjeder som sårer andre, man må gi beskjeder som skaper sorg og noen ganger må man gi beskjeder som får andre mennesker til å føle seg lei seg. Her om dagen var en slik dag, en dag fylt med tårer da vi måtte bringe over en tung beskjed..

Søndag kveld kom ungene tilbake til oss etter en uke hos sin far, det var to overlykkelige barn som kastet seg rundt halsen på oss og var glade for å se oss igjen. De var mange historier og mye å fortelle, med stort engasjement fortalte de om hva de hadde gjort hele uken. Vi voksne hadde også noen gode historier og fortelle om uken som hadde vært, vi hadde fått vite at vi skulle bli foreldre til ei lita jente i slutten av desember og dette skulle barna få vite så fort vi kom hjem..

kos.jpg

Det var mye latter og det var mye glede i bilen på vei hjem fra deres far, bak fasaden derimot visste vi at vi hadde en tung beskjed å komme med denne kvelden. Vi kunne ikke vite hvordan barna skulle ta dette men vi hadde et håp om det beste, vi utsatte det i det lengste men da klokken bikket 1900 var det ingen vei tilbake. Vi samlet oss rundt bordet og satt oss ned for å snakke om det vi hadde og fortelle, vi forsøkte på best mulig måte og fortelle at vi måtte..

Flytte fra deres barndomshjem, flytte fra deres nærmeste venner og flytte vekk fra deres skolekrets, det finnes ikke lenger noen vei tilbake vi er nødt til å selge huset de begge er så glade i. For det er ikke alltid ting går etter planen, noen ting kan aldri løses og det er trist at dette må gå ut over barna. Løsningen var rett rundt hjørnet men uforutsette omstendigheter ville det annerledes, dermed finnes det ingen annen løsning enn et salg av boligen de er så knyttet til..

ooo.jpg

Vi forsøker så godt vi kan og fortelle dem om fordelene ved å flytte, vi har fortalt dem at de skal få innrede sine egne rom, vi har fortalt dem at vi skal forsøke å gi dem større plass og vi har fortalt dem at vi skal forsøke å flytte så nære så mulig deres venner som mulig. Men sannheten er at vi ikke har en anelse om hvor vi skal bo, det eneste vi vet er at vi leter her i området slik at de blir boende i samme skolekrets som de allerede gjør.

Beskjeden ble møtt med massevis av tårer, det var to triste ansikter som spurte oss pent om å sove på samme rom og det var to barn som lå oppe hele natten og snakket om hvor mye de gruet seg til å flytte. Som mor er det klart dette påvirket henne når hennes barn ligger med tårer i øynene og nekter å godta at vi må flytte, det at hun ikke ønsker dette selv heller er med på å påvirke henne. Men hun er sterk, hun viser ingen svakheter ovenfor barna, hun forsøker å vri dette til noe positivt.

For med en førsteklassing i huset er det viktig å ikke starte skolegangen med flytting av skole og en fjerdeklassingen som har skaffet seg en stor vennegjeng her i området er det ikke bare, bare å flytte. Sorgen og tårene i ansiktene til barna er tunge å svelge men sammen er vi sterke og dette skal vi takle på en best mulig måte sammen..

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s