Er det bare meg?

meg.jpg

Svingdøren går I sitt vante tempo, på vei inn døren er det et ungt og lykkelig par. Du kan se mannen tripper bortover og tar et par løpe steg for å ikke bli klemt fast i dørene, han virker stresset i det han tar sine første steg inn på sykehuset. Han ser rundt seg i den store hallen av en resepsjon, han undrer seg hvor det er han skal og han er nervøs før dagens konsultasjon. Han går forsiktig bort til luken og får vite hvor han skal, han tar heisen opp i 6 etasje og det som møter han der oppe har satt dype spor i han..

Heisen går fort men alle menneskene som skal ferdes i denne gjør at den stopper i hver etasje, det er en egen ting å ta heis på sykehus for alle forteller om de skal opp eller ned. Skal de motsatt vei så venter de heller på neste heis, man skjønner at dette er et sted der man er avhengig av at ting går fort og riktig for seg. Inne i skranken på radiologisk sitter det ei dame som høflig tar oss i mot, hun ber oss sette oss ned for å vente i venteværelse. Det er første gang jeg skal på en ultralyd og jeg må si je kjente på spenningen da vi skulle får svaret på om vi fikk gutt eller jente.

lege.jpg

Det var litt ventetid så vi ble sittende og vente en stund, litt nervøs for det som skulle skje måtte jeg en tur på toalettet for å tisse. Da jeg kom bort til døren hang det en lapp der, der stod det at førstegangs fødende ikke måtte tisse før konsultasjonen. Jeg har alltid fulgt henvisninger fra sykehusene så jeg bandt en knute på tissen og håpet på det beste, jeg ble sittende og trippe helt til vi kom inn på konsultasjonen. Vel inne spurte jeg sykesøsteren om jeg nå kunne få lov til å gå på toalettet, hun kikket litt rart på meg og sa at det kunne jeg selvfølgelig.

Jeg ble sittende og vente litt til før hun spurte om jeg ikke skulle på toalettet før vi begynte, jeg svarte som det var at jeg ventet på et urinrør da jeg forstod det som at jeg skulle tisse på glass, da lo hun godt før hun sa at det kun gjaldt den fødende, altså jenta. Jeg som har forstått det som at vi var gravide fikk meg en liten knekk i den troen nå, men knuten fikk jeg opp og jeg fikk endelig lettet litt på trykket. Vel tilbake på ultralyd rommet var det endelig klart for å se hva slags kjønn vi skulle få, også dette skulle by på problemer for den vordende far.

baby

For vi skulle ikke vite kjønnet der og da, vi skulle få svaret i en konvolutt slik at vi senere på dagen skulle få vite kjønnet. Jeg sa til min kjæreste at hun ikke fikk kikke på skjermen da hun har barn fra før, jeg ville ikke at hun skulle klare og se noe der slik at spenningen var borte med en gang. Det var frem til jeg fikk se skjermen og ultralyden, sykesøsteren fortalte så fin og flott om hva hun så. Hodet er der, der ser du bein og der ser du fingrene strekker seg fint ut, for meg derimot var dette et bilde av en svartskjerm med noen hvite flekker på.

Jeg nikket og smilte og var så glad men innerst inne skjønt jeg ikke en dritt av hva jeg var med på, jeg hadde sett for meg å se barnet, få en følelse av likheter og lignende men det kunne jeg bare glemme. Bildene vi fikk skrevet ut derimot visste seg å være mer tydelige, her kunne jeg se både ansikt kropp og kjønn. Det var en stor opplevelse og være med på ultralyd men selve gjennomføringen ble vel klønete fra min side, jeg som har gjort alt det står en kvinne skal gjøre frem til nå kan endelig slippe skuldrene ned og slappe litt mer av.

Er det flere fedre der ute som har kjent på denne følelsen eller er det bare jeg som er litt for engasjert rundt dette å være gravid? 🙂 

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s