De stygge blikkene

blikket.jpg

Du vet de dagene hvor barna har bestemt seg for å slå seg helt vrange? De dagene hvor de nekter og høre etter, de dagene de roper og skriker og de dagene de krangler om alt som kan krangles om i baksetet på bilen. Dagen da begge skal leke med den samme spinneren, dagen da de hvert fall ikke skal ha leverpostei på brødskiven og dagen de nekter å kle på seg klærne vi har lagt frem til dem. Rett og slett de dagene de har bestemt seg for å være små barnemonstre som vil grave seg dypest inn i hjernebarken din.

For det er dagene der de er verre enn et kløende myggstikk, dagen der de er mer slitsomme enn en klegg og dagen der de kan irritere på seg flere folk enn parkeringsvakter. De var som telefonselgere som ringer og ringer og aldri forstår et nei og de var tollerne som stopper deg på vei over svenskegrensen med alt for mye kjøtt og alkohol. Det finnes sikkert mange flere irriterende og slitsomme ting og nevne men jeg tror de fleste av dere forstår frustrasjonen jeg hadde denne dagen, det var virkelig en prøvelse og en prøvelse jeg ikke taklet på best tenkelig måte, eller gjorde jeg det.

barn som får kjeft

Her for litt siden hadde vi en slik dag, fra sekundet de stod opp visste jeg at dette var en slik dag. Det er disse dagene som skiller en god forelder fra en urutinert ste pappa, for mens mor klarer og blokkere 90 % av tingene klarer ikke jeg og overse 1% av det engang. Dessverre var dette dagen vi skulle på en familie utflukt, vi skulle på en fjellstue, vi skulle spise rømmegrøt og spekemat og vi skulle ha en koselig og hyggelig stund med familien. En tur for familien ble det men hvor hyggelig den ble kan jo diskuteres..

For etter alle kranglene og alle utbruddene satt vi oss i bilen og kjørte opp på fjellet, hele turen var et mareritt og jeg prøvde så godt jeg kunne å overse det som skjedde i baksetet. Jeg skal ikke si jeg fikk 6`er på eksamen, jeg skal ikke si jeg bestod testen med glans men jeg klarte til en viss grad å overse wrestling kampen i baksetet. Vi kom til slutt opp på fjellet og inn til fjellstuen, barna spratt ut av bilen og utrolig nok fortsatte de krangelen inn på selve restauranten. Men da vi nådde kassen var det såkalte begeret mitt fullt og det var begynt å renne over.

krangel.jpg

Jeg hadde fått nok, jeg hadde ikke mer tålmodighet igjen og nå var det på tide å si ifra. Jeg sa det på en måte som for meg virket streng men behersket men skal vi tolke de stygge blikkene jeg fikk var det litt i overkant. Jeg sa at nå er det faen meg nok, nå kan dere gå ut av restauranten og vente på oss der mens vi bestiller maten. Hele køen snudde seg og så på meg som om jeg var en løve i en dyrepark, som om jeg var en gardist foran slottet eller som om jeg var en elefant som gjorde super triks på sirkus. Men er det virkelig ikke greit å irettesette barna på denne måten?

For dem var dette kanskje en liten hendelse og bli sendt ut av restauranten på, for meg var dette dråpen som var med på å få begeret til å renne over. For et sted må grensen gå, selv i dette samfunnet hvor det å kjefte på barna sine er blitt en synd. Kjefter man høylytt på barna er man en mishandler, kjefter man på barna er man en dårlig forelder eller ste pappa i mitt tilfelle og kjefter man på barna er man en sak for barnevernet. Dette er et samfunn jeg ikke ønsker å være en del av, det må da være lov å kjefte på barna slik at de lærer seg hvordan det ikke er greit å oppføre seg.

Jeg er enig i at man kan passe på hva man sier og hvordan man skal reagere men jeg er av den oppfatning av at barn ikke hører om du ber dem være så snill og stoppe. Tolket ut fra blikkene var det jeg gjorde langt over grensen men jeg er spent på hvordan de hadde taklet denne situasjonen om de hadde selv hadde vært i mine sko denne dagen. Jeg mener allikevel at vi er blitt for redde for å kjefte på egne barn, vi er blitt for redde for hva andre vil tenke og si om oss og det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Jeg er spent på hva dere andre tenker om dette.

Irettesetter du barna i det offentlige rom om de ikke klarer oppføre seg eller er du redd for hva andre skal tenke om deg som forelder?

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s