Jeg trodde aldri jeg skulle bli..

sint.jpg

Som barn flest vokste jeg opp med en tanke om at jeg hadde verdens strengeste foreldre, var det en ting som var helt sikkert var det at jeg aldri skulle bli så strenge som de var. Jeg skulle være kul jeg skulle være morsom og jeg skulle la barna mine få lov til å gjøre alle de tingene jeg selv ønsket å gjøre på denne tiden. Jeg skulle la barna mine spise godteri i ukedagene, jeg skulle la barna mine få lov til å være oppe så lenge de ville og jeg skulle hvert fall ikke tvinge dem til å spise opp maten sin. Nå som jeg har fått testet meg i rollen som ste pappa kan jeg endelig komme med fasiten, for jeg trodde aldri jeg skulle bli…

Jeg trodde virkelig aldri at jeg kom til å bli streng, da jeg vokste opp på 90 tallet svevende på en rosa sky var jeg helt sikker på at jeg kom til å bli verdens kuleste og snilleste pappa. Dette var på den tiden sægging var det råeste på motefronten, det var på den tiden det å spille snake på Nokia 3310 var kvelden høydepunkt og det var på tiden da man dynket håret fult av DAX voks for å imponere damene. Så det mest naturlige for meg var å bli en avslappet pappa med pyntet hår, mobilen i hånden og ikke minst buksen rett på undersiden av rumpeballene. Slik ble det altså ikke..

streng

For her sitter jeg med lite hår på hodet og en måne som til stadighet bli mer og mer klar for hver dag som går, det er dessverre ikke bare håret som gjør at jeg ligner på en gubbe for humøret mitt er i stor grad blitt mer som en gubbe. Jeg er blitt en streng gammel gubbe og jeg er streng på akkurat de samme områdene som mine foreldre, kanskje er jeg til og med litt strengere på akkurat disse områdene. Eplet faller ikke langt fra stammen sier de men den dag i dag forstår jeg litt mer av hvorfor de var som de var, hadde jeg vært litt mer voksen den gangen hadde jeg også forstått det den gangen.

Som voksen mener jeg bestemt at jeg har hatt den beste oppveksten jeg kunne hatt, jeg har hatt en mor og en far som har vært strenge men det er kun fordi at de brydde seg om meg. De har formet meg til den personen jeg er i dag, de har gjort meg bevist på de tingene jeg selv er streng på i dag og de har lagt grunnlaget for den hverdagen jeg lever i dag. Selv om barna her i huset kanskje syntes jeg er litt streng til tider, er jeg sikker på at de akkurat som meg vil være takknemlig for det i senere tid. Allikevel er jeg blitt den personen jeg hvert fall ikke skulle bli som ung.

Har du blitt en annen forelder enn du så for deg før du fikk barn?

under

Mine topp 10 bloggfavoritter

bloggfavoritter

Trommevirvler er ikke nok for denne bloggeren, bloggeren som tar 2 plassen i min kåring har inspirert både meg og mange flere. Bloggen er et prakteksemplar av en blogg, den har humor, fine bilder og tekst som skaper interesse. Bloggeren har et kjent navn i blogg Norge, jeg er sikker på at de fleste av dere allerede har sjekket ut denne bloggen. 2 plassen går til..

  1. Pappahjerte.blogg.no

Han har på mange måter vært en inspirasjonskilde for meg, nesten likt navn og i mine øyne en nokså lik humor på mange ting. Denne bloggeren har over tid bygget seg opp et navn og er blant Norges mest leste herreblogger. Han har sterke meninger om så mangt og han har også et humoristisk preg over sine omtalelser av sin kjære, hans kjære tok forresten også en av plassene i denne kåringen. Jeg hilste på denne bloggeren på festival i sommer og hvilken kar han var, hyggelig, blid og ikke minst ydmyk.

Liker du å lese pappablogger er denne bloggen absolutt å anbefale, han forteller pappahistorier på en måte ingen andre klarer etter han. Han er flink med hvilke bilder han legger ut av barna og har også hatt en veldig klar melding om hva han mener rundt barn og vaksiner. Dette er en blogg dere alle må sjekke ut, en blogg som vil få deg til å trekke på smilebåndet og en blogg som gir deg valuta for tiden du bruker på å lese den.

Her finner du hans blogg: Pappahjerte

under

Gi oss menn en sjanse!

sjansse

Jeg gleder meg utrolig mye til å bli pappa men jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke aner hva som venter meg. For slik det er i dag kalles fedre «barnevakter» de gangene mor er ute for å riste lett på ny født flesket på byen, men skal vi kalle en spade for en spade er det jo dere vi er «barnevakt» for der dere vakler dere hjemover med en fryktelig variant av en gange på stiletthæler. Jeg vil ikke være «barnevakt» for mitt eget barn, det eneste jeg ønsker er å være en god pappa. Ting har jo forandret seg mye de siste årene, men blir jeg en pappa eller blir jeg kun barnevakten?

For før i tiden var rollene mye klarere enn det de er i dag, da var faren ute og høstet korn, skjøt noen griser og slaktet sauene slik at det kom mat på bordet. Det var fars oppgave og hogge trær og bære veden inn slik at moren kunne putte denne i ovnen for å varme hus og mat. Slik det er i dag derimot kan jeg hogge trær, jeg kan komme med stubben og jeg kan til og med hjelpe mor med å få den i ovnen. Problemet er bare det at det ikke blir verken varmere i huset eller varmere mat, det eneste som skjer ved å gjennomføre den metaforen er flere barn jeg kan være barnevakt for.

pappa

Nå mener ikke jeg at det er slik jeg vil ha det, for jeg har aldri hugget ved i hele mitt liv, det nærmeste jeg har kommet et gevær er en vannpistol når jeg lekte vannkrig i hagen som liten gutt og jeg er alt for redd for dyr til å tørre og slakte dem. Så på den måten er jeg glad det ikke er som i gamledager når det kommer til fordelingen mellom mor og far, på en annen måte er jo en kvinnes plass på kjøkkenet så delvis kan jeg like denne ordningen. Nei da fra spøk til revolver er jeg helt ærlig nysgjerrig på hvordan min rolle som pappa blir, blir jeg en omsorgsfull pappa som kan gi barnet alt det ønsker seg eller vil jeg bli en barnevakt som alle andre fedre der ute.

Målet er så klart og bli den omsorgsfulle pappaen jeg alltid har drømt om å være, men det er ikke så lett og bare ta en rolle slik det er i dag. Mor vil naturlignok være den barnet knytter seg til i starten, det eneste som betyr noe i et barns liv er mor og mammas brystvorter. Dette er nok ikke nødvendigvis bare barnet sitt valg, for veldig mange mødre er ikke veldig flinke til å gi pappaen en sjanse til å lykkes med barnet og ta en rolle. Hvis vi igjen benytter eksempelet med en mor som skal ut på byen med noen venninner så kjenner nok de fleste fedrene seg igjen i denne beskrivelsen jeg nå skal komme med.

kent.jpg

Det starter allerede før mor reiser ut, da skal hun fortelle om temperaturer på flasker, hvordan man skifter bleier og hvilke våtservietter barnet skal tørkes med under bleieskiftet. Når de omsider kommer seg av gårde for å kose seg med sine venninner, jeg gjentar kose seg med sine venninner, ja først da starter telefonterroren. Som en vekkerklokke som slumrer om morgenen ringer hun med 5 minutters intervaller, det er de samme spørsmålene hver eneste gang. Går det bra hjemme? Har barnet sovnet? Har barnet spist? Ja det er uendelige spørsmål som stilles, kanskje er det godt ment men hallo det er jeg som er faren til dette barnet og dette skal jeg klare og fikse alene.

Du kan skjule gråten i bakgrunnen og du kan forsikre henne om at alt går som det skal, allikevel ender det med at hun oppgitt sier «Jeg får bare komme hjem jeg da». Som om hun ringte i fra taxien på vei hjem kan du høre henne tramper opp trappene bare minutter senere, sur som en potte fordi hun MÅTTE komme hjem. Ærlig talt kjære kvinner, dere må gi oss en sjanse til å lykkes, dere må hvert fall ikke være sure for at dere måtte komme hjem fordi det var noe dere selv mente dere måtte. Det hele avsluttes med at hun dagen derpå bekrefter at dette ikke funker og at hun får bare holde seg hjemme resten av årene til barnet er stort.

Mange kjenner seg nok igjen i denne beskrivelsen enten om de vil det eller ikke, det har vært gøy å være tilskuer til dette tidligere men nå må jeg opp med arma og takle dette selv. Jeg er spent og nervøs før vidunderet kommer til verden, det er nok helt naturlig i min situasjon som førstegangsfødende.

under

Mine topp 10 bloggfavoritter

bloggfavoritter

Da er vi kommet til pallplassene i min kåring av topp 10 bloggfavoritter, dette blir en veldig vanskelig fase av kåringen da det er så mange flinke der ute. Men 3 plassen går til nok en jente, ei jente som leverer og leverer i denne bloggverdenen, hun har også lykkes på mange andre måter her i livet og jeg er sikker på at hun er et forbilde for veldig mange der ute. Bloggen er interessant og tar for seg mange viktige samfunnstemaer, min 3 plass i denne kåringen går til..

  1. Spohieelise.blogg.no

Det er veldig vanskelig å komme unna denne bloggeren i en slik kåring, hun har virkelig satt blogg på kartet i Norge. Hun har bygget en karriere på dette å blogge og hun figurerer i diverse tv program og tv serier, hun har gitt ut bøker og musikk og i det hele tatt gjort navnet sitt til et varemerke. Det er inspirerende og se hvilken reise hun har hatt, fra ei uskyldig jente fra Harstad har hun gjort sitt navn og seg selv til en av Norges mest kjente personer.

Bloggen hennes er også veldig interessant, hun er en av få som ikke trenger å skape spenning i overskriftene for å skaffe seg lesere. Hun kan levere det hun føler for å allikevel få flest lesertall, dette på grunn av all den harde bloggingen hun har gjort i mange år. Hun tar opp mange temaer, hun skaper debatter og hun oppnår mange av sine mål med dette. Hun satt virkelig fokus på dette med palmeolje i sin tid blant annet, denne bloggen må du lese om du ennå ikke har gjort det.

Her finner du hennes blogg: Sophieelise.blogg.no

under

Fire personer og en dobbelseng..

kunt

I dag våknet jeg med en forferdelig hodepine, en vond nakke og jeg kjente det verket i hele kroppen. Det er kanskje den verste følelsen og våkne opp til, du vet at hele formiddagen blir et mareritt etter en slik natt. Heldigvis hadde ikke vekkerklokken ringt ennå så det var et lite håp om å få lov til å sove et par timer til, jeg forsøkte å strekke meg etter telefonen på nattbordet men det var verken telefon eller nattbord å finne på min side. Forvirret kikket jeg rundt meg for å finne ut av hva som hadde skjedd, da jeg fant det ut av hva som hadde skjedd må jeg si jeg fikk meg en skikkelig overraskelse..

Jeg hadde på en eller annen måte klart å forville meg ned i stuen, gudene vet hva jeg hadde tenkt på da jeg hadde lagt meg i sengen til min lille hund Oskar. Vi snakker om en liten hund på 5 kilo, oppi sengen hans lå det en mann på nærmere 100 kilo, det var ikke rart hunden bare kikket rart på meg da jeg kravlet meg opp fra sengen hans tidlig, tidlig på morgenen. Det var da det slo meg hva som hadde skjedd denne natten, det hadde vært et forferdelig uvær denne natten og barna er ikke akkurat veldig glad i slikt vær etter hendelsene i Olden denne sommeren.

lyn.jpg

Så da uværet slo inn som verst på natten kom selvfølgelig barna for å søke trygghet i vår seng, problemet var bare det at en dobbeltseng er for to personer og ikke fire personer. Riktignok er de bare barn men det er helt utrolig hvor urolige de er på natten, det er sparking, dytting og snorking til den store gullmedaljen. Så etter fire slag mot hode og to spark under beltestedet gikk jeg som Conor McGregor litt fortumlet ut av ringen eller rommet i mitt tilfelle da, allikevel er det litt rart at jeg endte opp i hans seng og ikke i sofaen. Det forteller vel mest om hvor fortumlet jeg var i denne situasjonen, slagene hadde virkelig satt sine spor i hodet på den ellers så årvåkne Solheimen.

Jeg liker å se på det på den måten at jeg gjør alt for ungene her i huset, til og med bikkja mi setter jeg foran meg selv. For han lå i sofaen mens jeg lå i en bitteliten seng på gulvet. Da jeg endelig kom til meg selv igjen kjente jeg kjapt at jeg hadde ligget på noe, det klødde over hele ryggen å dette måtte jeg få gjort noe med. Jeg gikk å kikket meg i speilet og så kjapt liggemerker i huden etter leke baller og bite pinner, men det var da jeg sjekket på andre siden av ryggen jeg skvatt til. For på høyre hofte hadde den ene pipe leken til min hund klistret seg fast, som om ikke det er nok fett der fra før av hadde jeg i tillegg en pipe gris klistret fast i kroppen.

Jeg tror denne historien forklarer alt om hvordan jeg har hatt det i dag, nå ser jeg kun frem til å legge meg å få en god natt søvn. Dessverre melder yr.no regn i natt men da har jeg planen klar, jeg har nemlig satt frem buret til bikkja ved siden av sengen hans. Så når barna kommer inn for å søke trøst så kan jeg sende de ned i stuen til ferdig oppredde senger både i sengen og buret til hunden. Tryggheten derimot, ja den får de få fra bikkja for jeg trenger å sove!! 🙂

under

Mine topp 10 bloggfavoritter

bloggfavoritter

Vi er kommet til min 4 plass på min topp 10 bloggfavoritter og dette er en blogg jeg har gledet meg til å skrive om, dette er en blogg jeg daglig er inne og leser på med stor glede i øynene. Vi snakker om ei jente som har skaffet seg et skikkelig bloggnavn ved å gjøre stikk motsatt av alle andre bloggere, hun flyttet fra hovedstaden og ut på «landet», som en av fruene har hun skaffet seg en kjent blogg ved å være fruen til en helt vanlig mann i gata, dette er bloggen jeg ler og leser med stort engasjement. 4 plassen går til..

  1. Supporterfrue.blogg.no

Med morsomme tekster, interessante tekster og ikke minst tekster som tar opp mange av livets store spørsmål skaper denne bloggeren en blogg som så å si er skreddersydd for meg. Jeg kan le og grine med sekunders mellomrom ved å ha lest denne bloggen, det er seriøse innlegg blandet med humoristiske innlegg. Kanskje har hennes kjære også en bloggstjerne i seg da hans innlegg på hennes blogg tapetserte min facebook feed etter fødselen, dette var et innlegg som i hovedsak gjorde at jeg startet og lese denne bloggen.

Det at denne bloggeren i ettertid har fulgt opp med like mye humor og galskap gjør at dette er en blogg jeg setter veldig høyt. Den kunne vært på pallen men denne gang ble det en 4 plass på denne bloggeren, det at jeg i tillegg bodde i samme oppgang som denne jenta i mange år er spesielt gøy. Reisen har vært lang, fra en tv karriere til en blogg karriere har hun virkelig levert varene på begge plattformer. Jeg anbefaler alle dere der ute å gi denne bloggen en titt.

Du finner hennes blogg her: Supporterfrue

under

Du er en skikkelig bæsjepromp

sint

Foran tv-en på en stol trykket opp I skjermen sitter han som vanlig, han sitter I sin vante positur med en playstation kontroll I hånden. Man kan merke det på hele han at det ikke går som han ønsker, stadige stønn, voldsomme bevegelser med hendene og ikke minst den frustrerende ropingen som en indikasjon på at det ikke går som han ønsker. Plutselig flyr kontrollen igjennom rommet, bare flaks gjør at ingen blir truffet I hode av den. Han kaster seg så ned på alle fire ned på bakken mens han slår oppgitt i bakken med armene, i fast takt hvert 2 sekund kan man høre de voldsomme slagene hamre i gulvet. Så hører han en ung barnestemme i bakgrunnen, «Hva er det som skjer nå Kent?»

Det er datteren i huset som har kommet til unnsetning, men jeg klarer ikke oppføre meg rasjonelt og jeg skriker ut min frustrasjon over spillet. Dette dumme spillet gjør ikke som jeg vil roper jeg ut mens jeg forsøker å presse frem noen tårer, tårene kommer aldri så jeg bestemmer meg for å lage noen falske hulk slik at hun tror jeg gråter. Datteren i huset rister oppgitt på hodet og forklarer meg at det kun er et spill, jeg kjenner at det koker inni meg og nå har jeg mistet det helt. Det er ikke bare et spill skjønner du din bæsjepromp, nå hadde jeg kommet så langt med så ødela det dumme spillet alt roper jeg ut mens jeg forsøker og tvinge frem noen nye hulk der jeg ligger i fosterstilling på gulvet.

gardina.jpg

Nå er du nødt til å ta deg litt sammen her Kent, det står ikke om liv og død på grunn av det spillet der fortsetter hun. Jeg reiser meg opp fra bakken og løper bort til asjetten som står på bordet foran meg, jeg forklarer så datteren i huset at jeg kommer til å kaste denne i bakken dersom hun ikke slutter å plage meg. Jeg møter bare smil tilbake, hun står der og smiler så utrolig provoserende men jeg tørr ikke helt å kaste asjetten allikevel. Jeg må finne en ny plan så jeg løper bort til gardinene og holder de slik at det ser ut som jeg skal rive de ned, så gir jeg henne beskjeden om at nå kommer jeg til å rive ned disse bare så du vet det.

Hennes provoserende smil er nå borte, hun myser med øynene og forteller meg at nå kan jeg gå opp på rommet mitt og roe meg ned. Jeg hyler ut min frustrasjon før jeg tramper demonstrativt opp trappene i huset, så fort jeg kommer opp går jeg inn på rommet og lukker døren bak  meg. Da kommer jeg på at jeg burde ha slengt igjen døren for å vise min frustrasjon, så jeg går bort til døren og åpner den opp for så å slenge den igjen med all kraft jeg har. Da kommer sønnen i huset til unnsetning, han dytter opp døren og spør meg hva i all verden jeg driver med nå. Da svarer jeg som sant er at hun bæsjeprompen nede ba meg gå opp å roe meg ned, hun er bare så utrolig dumming og da blir jeg så sint..

trappa.jpg

Han skjønner at noe ikke helt stemmer her og spør meg hva som egentlig har skjedd, jeg svarer så taktisk jeg bare kan med de enkle ord «Ingenting». Da hever han stemmen til meg å sier «Kent, nå skal du fortelle meg hva som har skjedd» Da mister jeg det igjen og hyler ut «Kom deg vekk din tissebæsjepromp», i det jeg sa disse ordene visste jeg at grensen var nådd og jeg roet meg litt ned. Da kom ordene jeg fryktet skulle komme, «Nå kan du sette deg 10 minutter i trappa, Kent». Jeg gikk til trappen da jeg visste det var verre om jeg ikke gjorde det, jeg forsøkte hele tiden å provosere litt til og sa jeg kom til å gå vekk derfra.

Da kom kontrabeskjeden fra gutten i huset, dersom du forlater trappa blir det 10 nye minutter for hver gang. «ÅÅÅÅ» ropte jeg før jeg innså at det ikke var noen utvei, jeg sparket litt i veggene og slo litt i trappetrinnene for å vise at jeg var der. Jeg turte allikevel ikke å forlate trappa, lysten var der men jeg orket ikke tanken på å sitte der lenger enn de ti minuttene. Det var de lengste 10 minuttene i mitt liv, verre skulle det bli da min kjæreste kom hjem fra butikken mens jeg satt der. Hun lo og lo og spurte hvorfor jeg satt der, jeg forklarte det at de bæsjeprompe ungene hennes hadde gitt meg straff for å ikke oppføre meg. Da sa hun at det helt sikkert var fortjent og at jeg fikk sitte i ro til de ga beskjed om at jeg kunne gå derfra.

Jeg er så fryktelig dårlig taper, jeg tolerer ikke å tape og jeg kan bli barnslig når ting ikke går min vei. Dette var allikevel en bevist handling som ble utført med humor, jeg fortalte ungene at det kunne være gøy om de fikk speile seg i meg for å se hvordan de oppfører seg. Samtidig var det fryktelig deilig å være litt barn igjen også, selv om alt ble gjort med mye latter og lite seriøsitet tror jeg de forstod litt hvordan de kan være til tider. Aldri har vi ledd og kost oss så mye i en slik situasjon, jeg tror de syntes de har verdens kuleste ste pappa akkurat nå altså 🙂

under

Mine topp 10 bloggfavoritter

bloggfavoritter

Da er vi kommet til mine topp 5 favoritter, 5 fantastiske bloggere er kåret og det er på tide å komme oss til de 5 beste. Min 5 beste beste blogger er en blogger jeg har fulgt i lang, lang tid, noen pauser har det vært men for noen comeback hun har hatt. Hun møter massevis av hat hver eneste dag, folk som skriver både det ene og det andre, folk som mener det ene og det andre og folk som på mange måter er ute etter å knekke ei ung jente. Min 5 beste blogg er:

  1. Mammatilmichelle.blogg.no

Jeg syntes så utrolig synd på denne jenta her, hun har gjort så mye riktig i sitt liv men møter allikevel så mye hat. Hun har fostret opp 3 barn som ser ut til å ha en fantastisk liv, for meg virker hun til å ta mammarollen på en best tenkelig måte. Når det kommer til bloggen skriver hun utrolig mange interessante innlegg, innlegg som skaper debatter og innlegg som hvert fall fanger min interesse. Bloggen startet hun opp for mange år siden da hun ble mamma til den lille Michelle som nå er vokst opp og blitt ei stor jente, etter dette har det vært noen forhold og noen nye barn som vi som lesere har kunnet følge med spenning.

Nylig valgte hun også å trekke seg fra «Skal vi danse» av familie årsaker, en voksen og moden avgjørelse om du spør meg som leser. Selv sier hun at dette var flaut men kjære deg det er det absolutt ikke, jeg tror du har flere som sympatiserer med deg der enn som vil rakke ned på deg som følge av det. Hennes posisjon i Norsk bloggverden sier mer enn noe annet, dette er en blogg dere virkelig burde sjekke ut.

Du finner bloggen hennes her: Mammatilmichelle

under.png

Helt naturlig med fordommer mot angst

vann

Du er nødt til å bare ta deg litt sammen, du er nødt til å slutte å tenke så mye og du ser jo ikke syk ut engang er kommentarer personer med angst hører i det daglige. Enda verre er det med kommentarer som at du er bare lat, du går kun hjemme og bruker opp våre skattepenger og ikke minst kommentarene om at du er et svakt menneske. Det er nettopp i disse ordene du finner grunnlaget til at folk har fordommer mot angst, for når man sliter med depresjoner og angst er man nettopp det, et svakt menneske.

Med det mener jeg ikke at du er svak som har havnet i denne situasjonen, jeg mener det at du som psykisk syk naturlig nok er svakere mentalt en enn person som lever uten disse plagene. Det er helt naturlig for psykiske sykdommer går nettopp på det mentale, man føler seg ikke god nok, man føler seg mindreverdig og man føler seg blottet for selvtillit. Dette er grunnlaget for at de med psykiske sykdommer møter fordommer i hverdagen, for mennesker er bygget opp på den måten at vi er veldig opptatt av makt og det å fremstå sterke.

alene.jpg

Jeg så en veldig fin video her om dagen som er lagt ut av Svein Harald Røine, her forteller han om dette med mot og makt. Han forteller at så fort to mennesker er i et rom så foregår det en maktkamp dem imellom, det han mente med dette var at det vil alltid være en person i rommet som tar ledelse over praten og på den måten skaffer seg makten i rommet helt ubevisst. Når det så kommer til dette med psykisk syke mennesker er de allerede den svakeste parten, de vil møte motgang og fordommer fra friske mennesker men også fra mennesker som ikke har det så bra og velger å rakke ned på andre for å føle seg bedre.

For det å føle seg sterkere enn andre kan være med på å bygge deg selv opp, hvem vet om det er en som selv sliter med disse sykdommene som kommer med fordommene for å selv føle seg bedre. Alt handler om makt og da er de med psykiske lidelser et enkelt offer for å føle seg bedre selv, jeg sier ikke at det er slik i alle sammenhenger for også foreldre og familie kan komme med slike uttalelser. Hvem av dere har ikke møtt et familie medlem som forteller deg at du bare må komme deg ut litt, forteller deg at det nok bare sitter i hodet eller forteller deg at så ille kan det ikke være.

tenker

Her er det mer snakk om uvitenhet enn det å faktisk ønske å føle seg bedre selv, de har ikke kjent det på kroppen selv og det er ikke mulig å se den psykiske sykdommen på amme måte som en fysisk sykdom eller skade. Har man brukket beinet så ser alle at du har vondt, de skjønner at du ikke kan bli med på turer ut i skogen og de skjønner at ting kan være tyngre og vanskeligere til tider. En psykisk syk derimot er det ikke mulig å se skadene på, så for familie og venner kan det være vanskelig å forstå at du har det vondt, at du ikke kan bli med ut på turer i skog og mark og de skjønner ikke at ting kan være tungt og vanskelig.

Heldigvis finnes det grupper der de med psykiske lidelser kan dele sine frustrasjoner og historier, dessverre er det flere forumer på nett der folk henger ut de psykisk syke personene i samfunnet. Jeg som selv har kjent dette på kroppen kjenner til hvor vondt det kan være, jeg vet at jeg ikke snylter på skattepengene til dere som arbeider, jeg vet at det ikke går på at man er lat og jeg vet at jeg ikke er en svakere person enn dere andre der ute. Ja jeg var i en svak periode i livet, en periode jeg var lett å trykke ned, en periode jeg ikke taklet noe mer motgang men jeg var allikevel en person som alle dere andre der ute.

Jeg som psykisk syk var like følsom som det jeg er i dag, jeg som psykisk syk hadde de samme behovene som det jeg har i dag og jeg som psykisk syk hadde like mye rettigheter som jeg har den dag som frisk. Glem maktspillet og hvis omsorg for dine medmennesker, en vakker dag er det du som ligger i fosterstilling med pustevansker, smerter i bryster og en frykt som spiser deg opp innvendig. Når den dagen kommer vil du ikke reise den reisen alene, da vil du trenge støtte fra dine nærmeste og de fjerne. Så tenk deg om før du uttaler deg om noe du ikke kjenner til, vi er alle mennesker og vi skal overleve denne verden sammen!

under

Kjære dagbok – Frustrasjon, glede og Babyshower

pizap.jpg

Kjære dagbok 

Denne uken har jeg tullet mye med min kjære, jeg skjønner ikke helt at jeg tørr, for hormonene vokser akkurat som babyen som nå veier det samme som en pakke med smør. All tullingen har ikke vært bra, det har ført til et sexliv som er dødt, hun skylder på jernmangel og må kunne spise mat som lever og rødt kjøtt.. Så man kan si at sexlivet ikke er helt som det pleier, det står i appen at det kan starte å blø litt og plutselig er det moren som trenger bleier. Det har vært en tung uke, jeg føler meg nesten lamma for dette har vært uken hvor alt fokuset har vært rettet mot henne som mamma.

Hun har fått babyshower, gaver og massevis av saker, ikke minst har hun fått servert flere 100 typer kaker. Jeg må innrømme det, det er henne vel unt, hun har tross alt en baby i magen som hun bærer rundt. Hun er en dyktig gravid, hennes ansikt gløder, jeg gleder meg så til å være ved hennes side og holde henne i hånden den dagen hun føder. Så under babyshoweren var hun så flott, tusen takk til alle gjestene for de flotte gavene hun fått, med en Luis Vuitton purse, og rosa converse er det ingen tvil om at dette blir rått. Denne reisen har vi hatt i 22 uker nå, sammen skal vi nye de siste ukene og kjempe på.

Følg med neste søndag for uke 23 🙂

under