Den fortapte drømmen..

drømmen

På gutterommet mitt i Sandefjord henger det fremdeles plakater av mine store helter på veggen, helter jeg så opp til og helter som ga meg troen på drømmen om å en dag bli profesjonell fotballspiller. Jeg hadde alle forutsetninger for å lykkes, jeg var målbevisst og jeg la ned den innsatsen som krevdes for å lykkes. Den dag i dag henger plakatene der som et vondt minne av alt jeg rotet bort, drømmen jeg var så nære å nå var nå nettopp kun det, en drøm. Alt på grunn av en enkel hendelse som skulle ødelegge alt..

Jeg var ung, jeg var lovende og jeg var et talent utenom det vanlige som flere av de store klubbene jaktet på. Hver dag la jeg ned en enorm innsats for å bli litt mer utholdende, litt sterkere og litt bedre, jeg gjorde alt som stod i min makt for å nå drømmen om å en dag få spille fotball i verdens største liga. All treningen ga også resultater, jeg ble kåret til årets spiller, jeg ble tatt ut på region landslaget og flere av de store klubbene fulgte min situasjon tett på denne tiden.

kent.jpg

En dag kom endelig beskjeden om at flere av de norske klubbene hadde sendt ut speidere for å se meg i aksjon, jeg var henrykt over muligheten til å endelig få vise meg frem for de største klubbene i Norge. Jeg visste jeg var god nok, jeg trengte bare denne ene muligheten til å vise meg frem. Endelig skulle jeg få lønn for alle timene jeg hadde lagt ned i trening, endelig var det min tur til å skinne og endelig skulle jeg få kontrakten som skulle sørge for at jeg på et senere tidspunkt skulle nå drømmen om spill i England.

På selve kampdagen gjorde jeg alt jeg hadde lært om forberedelser, jeg slappet av i skyggen og holdt meg unna solen, jeg spiste til riktige tidspunkter og jeg drakk den anbefalte mengden med vann i løpet av dagen. Som vanlig var jeg tidlig ute i garderoben slik at jeg fikk god tid til å skifte, god tid til å slå av en prat med gutta og god tid til å forberede meg på en riktig og god måte. Alt var planlagt i den minste detalj, dette kunne ikke gå galt.

fff.jpg

Nervene var selvfølgelig til stede på denne store dagen, vi skulle møte det laget som lå nederst på tabellen og mulighetene for mange mål og godt spill var definitivt til stede. Under oppvarming følte jeg meg veldig pigg, jeg var i godt humør og fintene satt akkurat som de skulle. Jeg kunne ikke vente med å få startet denne kampen, på vei inn i garderoben før vi skulle skifte å gå ut igjen fikk jeg noen vel valgte ord av min far som alltid var tilstede og støttet meg på fotball banen.

Kampen var endelig i gang og som jeg hadde forestilt meg i hodet mitt kvelden før fikk jeg en kjempe sjanse allerede etter to minutter, jeg ble spilt fint igjennom av en lagkamerat og alene med keeper gjorde jeg ingen feil. Chippen var perfekt og ballen gikk i en perfekt bue over keeperen og rett i mål, en  pangstart på kampen for min del. Flere sjanser skulle det bli og til pause hadde jeg allerede notert meg for 3 scoringer, jeg gikk smilende inn i garderoben til stående applaus fra de fremmøtte foreldrene.

takling.jpg

Så skjedde det som ikke skulle skje. For etter cirka 60 minutter er jeg igjennom alene med keeper igjen, bak meg kommer en heseblesende forsvarspiller som kaster seg inn og treffer alt annet enn ball. Jeg som vanligvis er en rolig og avbalansert person går helt i svart, i redsel for å bli skadet klikket det helt fullstendig for meg. Jeg reiste meg kjapt opp og satte fart mot spilleren som hadde forsøkt å ødelegge min karriere, jeg dyttet han med strake armer i bakken før jeg fortsatte og skrike alt jeg maktet i ansiktet hans.

Dommeren så seg nødt til å gi meg det røde kortet, straffen fra fotball kretsen var nådeløs men helt sikkert vel fortjent. Jeg var utestengt fra all fotball i 5 kamper, dette var også starten på det som ødela min karriere. De neste ukene og månedene var jeg involvert i flere slike situasjoner som gjorde at speiderne mistet interessen for meg som spiller, jeg hadde ikke de rette holdningene mente de ut i fra hva de hadde sett. Jeg hadde spolert alle muligheter til å nå proffdrømmen..

kkk.jpg

Mye av disse dumme valgene skyldtes feil omgangskrets, jeg hang med litt feil folk som trigget meg til å reagere på denne måten. Det var et miljø som ikke var redd for en slåsskamp og et miljø der du fikk mer kred desto mer du var drittsekk. Ledere i fotball klubben og ledere i fotballkretsen forsøkte så godt de kunne og redde mitt store talent, men jeg var i en fase av livet der jeg trivdes i rollen som «Bad boy». Jenter og alkohol ble stadig mer interessant enn selve fotball spillet, en drøm var i ferd med å knuses og det er ingen andre å beskylde for det enn meg selv.

Jeg skriver denne teksten i håp om at unge talenter ikke skal gå i samme fellen som meg, vi ser daglig på tv og i samfunnet generelt at det snakkes om drømmer som går i oppfyllelse. For eksempel i Tine reklamen der den unge gutten og jenta snakker om sin drøm om å bli fotball proff, deretter ser man en av Norges største profiler på kvinnesiden ta av seg treningstøyet før hun sier «Du kan lykkes, om du tror nok på drømmene dine». Så enkelt er det ikke..

For aldri før hadde jeg trodd så mye på drømmene mine som jeg gjorde på denne tiden, jeg var besatt av å nå drømmene mine men lyktes allikevel ikke. Slik er det dessverre for flere andre talenter her i dette landet, det handler om holdninger, det handler om hvem man omgås og det handler om å prioritere de rette tingene. Jeg er sikker på at jeg kunne nådd mine drømmer om jeg hadde oppfylt alle disse punktene, men her sitter jeg den dag i dag og det eneste jeg kan gjøre er å se tilbake på den fortapte drømmen.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s