Min vei til lykke

kent.jpg

Endelig er ferien her og for første gang på lenge har jeg funnet roen her på tunet i Olden, roen til og tenke over de små tingene her i livet som betyr så uendelig mye. I flere år levde jeg et liv i mareritt, en fase jeg nå kan se tilbake på med et smil om munnen. Jeg overvant det onde og tok livet tilbake, mye av dette er på grunn av de små tingene her i livet som man tidligere ikke tenke på eller satt pris på. Det var ikke mye som tydet på at jeg i dag skulle sitte og skrive ned disse ord..

For man trenger ikke gå mange årene tilbake for å finne gutten som gjemte seg inne på et rom, under en stor og tung dyne og med tårer trillende fra mitt kinn. Jeg var så langt nede som jeg overhodet kunne komme, alt var mørkt og jeg var i ferd med å gi opp livet. De tunge tankene hadde ført meg inn i et univers der de onde regjerte, jeg følte meg maktesløs i kampen om å igjen kunne leve et normalt liv. På en måte var det som at jeg godtok et liv i smerte og i frykt for alt det ufarlige, på en annen måte hadde jeg et håp om å komme meg ut av det, heldigvis var det håp også for meg.

sky.jpg

Mine næreste på denne tiden var veldig bekymret for min situasjon, den alltid så blide og positive gutten var ikke lenger en del av deres familie. Gutten som alltid stilte opp og hjalp til om det var noe man trengte, var ikke lenger i stand til å hjelpe andre han hadde nok med seg selv og de vonde tankene. De fleste innså at den glade og hjelpsomme gutten ikke ville komme tilbake, de følte nok at det nå var deres tur til å hjelpe for aldri før hadde de sett en som hadde falt så langt ned på så kort tid. Nå var det denne gutten som trengte støtte og hjelp, å de var klare for å hjelpe.

Det å hjelpe en person som har møtt veggen, en som har ansiktet godt gravd ned i den nylagte asfalten og en som ikke lenger ser meningen med livet er ikke en enkel sak. For man kan gi all støtte man overhodet klarer og gi, men man kommer ingen vei dersom man selv ikke er klar for å kjempe denne kampen. For mens legene ville ha med på medisiner var jeg sikker i min sak, jeg skulle ikke gå på medikamenter som ville gi meg en falsk lykke, jeg skulle kjempe meg tilbake til det livet jeg en gang hadde ved å snu tankegangen min til noe positivt fremfor frykt.

foss.jpg

Dette ble til slutt redningen for meg og den dag i dag er det også dette som gjør at jeg kan leve et liv i lykke. For ofte for jeg høre at det ikke er til å tro at jeg en gang i livet har vært så dypt nede som jeg skriver om på bloggen, men spør man mine nærmeste så vil de nok si at jeg var enda dypere enn hva jeg skriver om. På en måte kan je forstå hva folk mener med dette, for den dag i dag nyter jeg livet, jeg setter pris på de små tingene i livet og jeg har en tankegang som er vendt kun en vei, nemlig mot det positive. Så i et håp om å kunne hjelpe andre som nå er i samme situasjon ønsker jeg å dele min teknikk med dere.

Selv om soverommet var stedet jeg oppholdt meg mest i denne perioden, var allikevel en av mine største frykter å våkne i en kliss våt seng full av svette etter nattens mareritt. Jeg fryktet dynen som til tider var som en murblokk over meg, en dyne som skulle holde meg i sengen hele dagen da jeg ikke klarte og få den av meg. Akkurat nå er jeg bare takknemlig for at jeg har en seng, et trygt sted og sove og med en dyne jeg kan bre over meg om det skulle bli for kaldt uten. Jeg har lært meg å sette pris på sengen fremfor å tenke på fryktene ved den.

olden.jpg

Det jeg fryktet mest av alt på denne tiden var det å bevege meg ute, jeg var ikke utenfor utgangsdøren på 6 måneder på denne tiden. Jeg fryktet det å bare falle om ute uten at noen skulle se meg, jeg ble svimmel og uvel bare av å kikke ut av vinduet og jeg fryktet det å møte på mennesker ute som ville se meg i øynene og si hei. Jeg var rett og slett livredd for alt utendørs på denne tiden, men også dette har jeg snudd til noe positivt. For nå setter jeg pris på den vakre naturen jeg kan bevege meg i, de flotte skogene jeg kan gå tur med hunden i og jeg setter pris på at jeg kan bevege meg utendørs uten noen frykt for hverken bomber eller det å bli skutt da vi bor i et trygt land.

Jeg fryktet også mennesker på denne tiden, så fort jeg var i forsamlinger med flere mennesker fikk jeg en ekkel følelse i kroppen. Jeg ble uvel og jeg ble svimmel og til tider måtte jeg bare gå å legge meg i en seng, en seng der jeg for meg selv kunne samle krefter til å tørre og forlate forsamlingen igjen uten å gå i bakken. Jeg fryktet at folk skulle si hei til meg, jeg fryktet familieselskaper og jeg fryktet at folk skulle vise meg at de brydde seg. Nå i dag setter jeg pris på disse tingene, jeg setter pris på familien som bryr seg, jeg setter pris på at jeg har friske og raske foreldre og jeg setter pris på alle de gode vennene som bryr seg om hvordan jeg har det.

kkkkk.jpg

En av de tingene som satt meg ut av spill den gangen var at jeg fryktet det å gå på jobb, jeg fryktet at kolleger skulle se at jeg hadde det vondt og jeg fryktet at kolleger skulle se meg få et angst anfall. Nå i dag er jeg evig takknemlig for at jeg har en jobb, en jobb der jeg daglig kan møte blide og gode kolleger, en jobb der jeg kan snakke med kollegaer om jeg har et problem. Jeg er så takknemlig for å kunne være del av et godt og positivt arbeidsmiljø og jeg er takknemlig for at jeg har en jobb og gå til 5 dager i uken.

Dette har vært min resept for å komme tilbake til livet, min resept for å igjen kunne fungere i et samfunn og min resept for lykke. Jeg har brukt litt tid på å finne løsningen men da den kom var veien veldig kort fra et helvete til lykke. Ved enkle steg har jeg vær eneste dag siden dette fortalt meg selv at jeg er god nok og at jeg er fin nok i speilet, for som jeg skrev i mitt tidligere innlegg SPEILET har dette vært en metode jeg har brukt i flere år og bruker fremdeles for å finne lykke.

Tenk positive tanker, bruk positive ord, gjør positive handlinger og det positive gror.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s