Dagen da alt forandret seg..

utøya.jpg

På Oslo bussterminal går jeg av bussen, tåken ligger lavt over byen og for første gang opplever jeg et stille Oslo. Rundt meg står flere bevæpnede vakter med tårevåte øyne, blikkene er tomme og det er ikke mulig å skimte et eneste smil fra disse vaktene. De står der kun fordi de må, de har fått et oppdrag utenom det vanlige og de utfører dette selv om de heller ville vært med sine familier. Aldri før har det vært så stille i Oslos gater, det er som en hel by er død det er litt som i filmer der verden har gått under. Som om ikke sjokket var stort nok allerede, kommer nyheten som satt en støkk i hele Norge.

Sommeren 2011 hadde jeg feriert hjemme hos min familie i Sandefjord, jeg bodde i Oslo på denne tiden så det å kunne feriere hjemme hos familien var det som gjorde sommeren for min del. Gjennom hele sommeren hadde vi kunnet gå rundt i bare kropper og nyte det gode været, kveldene var fylt opp med gode måltider både med venner og familie. Sommerferien er den tiden av året man glemmer alt som heter bekymringer, det handler om å skape de beste opplevelsene og om å få brukt opp de syke summene av feriepenger og skattepenger som krangler om plassen på kontoen.

terror.jpg

På morgenen 22 juli 2011 våknet jeg opp for siste gang denne sommeren, det var dagen da ferien skulle avsluttes og vi skulle tilbake til storbyens kjas og mas. Tilbake til det normale livet der regningene hadde hopet seg opp i postkassen og tilbake til arbeidslivets plikter, men skuffelsen over at ferien endelig var over ble raskt overskygget av nyhetene som tikket inn på min mobil underveis på bussturen til Oslo. Nyhetene om at en bombe hadde gått av midt i Oslo sentrum var både uvirkelige og sjokkerende, men allikevel ble de veldig virkelige da vi minutter senere ankom Oslo bussterminal.

Det lå en grå sky over hele byen som på en måte fortalte om forferdelighetene som hadde utspilt seg der bare 30 minutter tidligere, gatene var tomme for folk og de eneste vi kunne se var de bevæpnede vaktene som skulle gjøre byen trygg. Jeg husker jeg var veldig usikker på dette å gå tilbake til leiligheten vi bodde i, for i luftlinje bodde vi ca 300 meter fra regjeringskvartalet. Frykten for at nye bomber skulle gå av var definitivt til stede, hendelsen var såpass fersk og skremmende at vi ikke ante om nye angrep stod for tur. Allikevel kom vi oss til slutt hjem etter å ha små løpt hele veien hjem, trygt hjemme var det bare å sette på tv for å få med seg utviklingen i saken.

rose.jpg

Vi hadde vært på ferie i over 3 uker på denne dagen, så da vi kom hjem var det verken mat, toalettpapir eller andre ting man er avhengige av for å kunne leve. Vi var avhengige av å komme oss på en butikk og få handlet inn dette, men frykten for å bevege seg ute samt advarslene om det samme var noe som utsatte vår lille handletur. Vi ble sittende måpende og følge med på tv sendingene om hendelsen, ødeleggelsene var store og helt uvirkelige Kun noen få meter fra der vi bodde var hendelsen som fylte alle landets og utenlandske medier denne ettermiddagen, så kom meldingene om skyting på Utøya.

I den apatiske tilstanden jeg var i på denne tiden, ble jeg først litt frustrert over at nyhetskanalene begynte og rette fokus mot en skyte episode på Utøya. Hvordan kunne de rette fokuset mot en skyte episode nå som landet var under angrep, som Oslo borger hører man om skyte episoder daglig så for meg var dette helt uforståelig at de valgte å ha så stort fokus på dette. Men straks jeg skjønte omfanget av denne skyte episoden, ble jeg enda mer sjokkert enn jeg allerede var for hva hadde skjedd med det lille og trygge Norge.

uuu.jpg

Hva som hadde skjedd med det lille trygge Norge er nå noe vi er smertelig klar over, flere familier er rammet av sorg, flere ungdommer sliter med traumatiske minner fra denne kvelden og hele Norge har fått en dag vi helst skulle ønske vi ikke hadde fått. En dag der vi minner alle de menneskene vi mistet, en dag flere ungdommer gruer seg til og en dag der vi nok en gang våkner opp til bilder av den stygge mannen som utførte disse hendelsene. Tiden etter angrepet stod vi sammen som nasjon og mange nye vennskap  ble stiftet, men dette overgår uansett ikke smertene vi opplevde denne dagen.

Dette var dagen som endret alt, dagen der Norge ikke lenger var det tryggeste sted på jord og dagen da det norske folk for første gang møtte terroren ansikt til ansikt. Jeg for min del kom til byen etter at alt hadde skjedd, allikevel kjente jeg på frykten og redselen denne dagen. Tanken på hvordan de som var midt oppi dette hadde det, har jeg ikke en gang turt og tenke på men det sier seg selv at det var helt forferdelig.

Til minne om alle ofrene etter 22.07.2011

under

4 thoughts on “Dagen da alt forandret seg..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s