Tvangslidelsene..

kent

Jeg våkner opp i sengen en sen søndag ettermiddag, jeg har sovet i om lag 18 timer nå. Kroppen verker jeg har vondt i brystet og vondt i hele kroppen generelt, jeg kjenner det på hele meg t dette blir en forferdelig dag. Angsten har jeg slitt med nå i 2 uker og jeg lurer på når dette skal ta slutt, frykten for det ufarlige har rammet meg og jeg ligger hjelpeløs igjen. Anfallene rammer meg hyppigere enn tidligere, så håpet om å bli frisk igjen fra dette er så langt unna at jeg nesten gir opp.

Jeg forsøker og komme meg opp på toalettet, men så fort jeg reiser meg starter rommet og spinne rundt meg. Jeg føler jeg mister balansen i det jeg står oppreist og det er som om en stemme forteller meg at jeg må legge meg ned igjen, jeg holder meg til dørkarmene og får krablet meg ut i stuen. Toalettet som ligger maks 7 skritt i fra meg virker som en evighet, jeg har en av disse dagene der alt skal gå til helvete. Halvveis på veien kjenner jeg det, det kommer igjen og jeg er dømt til å tape nok en kamp mot angsten.

angst hender

Det er mye verre denne gangen enn hva det har vært tidligere, anfallene har gradvis blitt sterkere og sterkere men om det blir verre enn dette er jeg ikke sikker på om jeg overlever dette. Det er sterke smerter i brystet og jeg kjenner jeg får problemer med å puste, jeg er vokst opp i en familie der hjerteproblemer og høyt kolesterol har  tatt livet av for mange av mine kjære så frykten for at det nå er min tur er enormt høy denne dagen.

Jeg kjenner jeg får vanskeligheter med å stå oppreist, det er som om beina under meg bare svikter. Halsen har nå strammet seg så sammen at jeg så å si ikke får puste, jeg er hjemme alene og jeg får panikk av tanken om å bare falle sammen på gulvet når ingen er der for å redde meg. Jeg får plutselig uante krefter og løper bort til vasken på kjøkkenet, jeg skrur på vasken med maks hastighet på trykket før jeg tar en full neve med vann og kaster i ansiktet.

kentvann

På en eller annen merkelig måte kjenner jeg at alt slipper, plutselig er smertene i brystet borte og jeg får igjen puste normalt. Jeg skjønner at det nok en gang var et angst anfall som hadde rammet meg, det som hadde reddet meg denne gangen var kaldt vann i ansiktet. På en måte kjente jeg en lettelse på dette tidspunktet, sett i ettertid er kanskje dette det verste jeg gjorde mot meg selv. For jeg opprettet en tvangslidelse rundt dette med vann i ettertid av denne hendelsen.

Jeg kunne ikke forlate sengen eller huset uten at en flaske med vann var i min hånd, så fort jeg kjente en følelse i kroppen som ikke skulle være der var det bare å helle ansiktet fult av vann slik at jeg skulle føle meg bedre. Det funket for så vidt bra der og da, men jeg ble rød i ansiktet og jeg fikk en tett nese jeg så å si aldri ble kvitt. Allikevel fortsatte jeg med dette i lang tid da jeg følte det hjalp, det gav meg en falsk trygghet i frykten mot det ufarlige.

Jeg bodde 300 meter ifra butikken på denne tiden, allikevel klarte jeg aldri å komme meg helt til butikken uten at jeg følte en frykt og en angst. Dette førte til at jeg på et tidspunkt begynte og bestille taxi hver gang jeg skulle handle, sjåføren som fikk oppdraget må ha vært lite imponert over provisjonen han fikk men på en annen måte var dette jobben hans så jeg fikk ikke dårlig samvittighet. Jeg trengte han for å klare mine gjøremål, så min egoisme over å selv føle meg bra var viktigere for meg enn hva han tjente på turen til og fra butikken.

deppa.jpg

Med meg i hånden hadde jeg med meg vannflasken som alltid, denne flasken var et must i mitt møte med andre mennesker inne på butikken. Anfallene kom nok aldri men følelsen av at de skulle komme på butikken var enorme, det ble nesten sånn at jeg gikk og kjente etter om jeg følte meg dårlig på noen måte for å igjen få kastet litt vann i ansiktet. For de andre på butikken må det ha vært et rart syn og se at en mann stod og kastet vann i ansiktet, så jeg latet som jeg drakk og at jeg sølte litt i ansiktet slik at jeg skulle føle meg bedre selv.

Den tette nesen jeg fikk av dette var starten på nok en tvangslidelse jeg fikk på denne tiden, jeg ble en nesespray narkis uten like. Det ble som med vannflasken, jeg var bare nødt til å ha min kjære nesespray for å overleve hverdagen. Dette var en periode hvor jeg var så langt nede som man kan komme i mine øyne hvert fall, så dette var små ting som fikk meg til å fungere. Man kan ikke leve et helt liv med at man må ha vannflasken med over alt og en nesespray i bukselommen så fort man går ut av døren.

kk

Jeg fikk til slutt avvendt meg med disse tvangslidelsene, det tok lang tid men jeg klarte det til slutt. For i den perioden jeg igjen klarte å bevege meg ute etter flere år i isolat på rommet, var selvfølgelig vannflasken med i en periode. På turer med hunden hadde jeg den alltid med men jeg følte ikke behovet for å bruke den. Sakte men sikkert turte jeg å la flasken stå hjemme og til slutt var ikke lenger behovet for flasken der.

Nesesprayen var faktisk lettere og slutte med, for ved å slutte og kaste vann i ansiktet følte jeg ikke samme problemet med tett nese. Den ble også gradvis trappet ned før jeg avsluttet hele bruken. Det høres veldig rart ut i ettertid at litt vann og nesespray skulle gi meg den lille positive følelsen som gjorde at jeg orket å kjempe videre, men det er sannheten uansett hvor rart det høres ut. Den dag i dag er jeg overlykkelig at jeg kom meg igjennom denne perioden, jeg kan stolt se tilbake på alle svakhetene jeg hadde som i dag har blitt min styrke.

For det handler om å bekjempe sine frykter, fryktene er stort sett helt ufarlige men tankene får deg til å tro noe helt annet. Tørr og utfordre deg selv på de fryktene du har, det er først da man kan begynne og se lyset i tunnelen som ikke har vært der på en stund.

under

2 thoughts on “Tvangslidelsene..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s