Når livet ikke lenger er verdt å leve

Processed with VSCO with p4 preset

Hver skoledag er et sant helvete, Amy sitter i timen og gruer seg til at friminuttet skal komme. Hun vet akkurat hva som kommer til å skje, nok en dag er hun skolens mobbeoffer i skolegården. Hun ønsker å bare grave seg ned, forlate denne jorden og tanken om at ingen kommer til å savne henne er sterkt tilstede. Hun har fått for seg at dersom hun tar sitt eget liv, vil hun ikke lenger være til bry for andre og mobberne vil få det som de vil. Så en dag går Amy til verket med større vilje og større kraft enn noen gang.

Hun kommer hjem fra skolen og hun vet at moren ikke er hjemme før om noen timer, hun går ut i garasjen og henter et tau hun aldri har hatt store gleden av. Tauet tar hun med seg inn på rommet før hun legger slagplanen for hvordan å ta sitt eget liv. Hun henter en kjøkkenstol som hun kan stå på og hun fester tauet i taket slik t hun kan gå en sikker død i møtet. Nervene er ikke til stede for Amy er dette det eneste rette akkurat i denne situasjonen.

tå.jpg

Hun går så opp på stolen, knyter tauet rundt halsen og tenker noen siste tanker før hun skal hoppe ned. Hun er helt overbevist om at dette er det beste for henne selv og også alle andre rundt henne, hele livet har hun holdt det skjult for moren sin at hun er blitt mobbet. Hun tar steget utenfor stolen med det ene beinet og i det hun er klar til å ta det andre benet utenfor og ende det hele kommer moren løpende inn i rommet.

«Stopp» roper hun mens hun tar datteren sin opp på stolen og ut av tauet, «Hva i all verden er det du driver med» fortsetter hun i redsel og frustrasjon. Dette var dagen da Amy skulle fortelle sin mor om helvete som hadde plaget henne helt fra hun gikk i barnehagen og frem til nå, hun fortalte om lærere som hadde observert hva som hadde skjedd men ikke tatt grep og hun fortalte om all mobbingen av hennes utseende som hun syntes var det verste.

klasse

I snart 7 år hadde hun ikke gått en dag uten å bli mobbet, hun hadde levd et liv i smerte og frykt for hva det neste kunne bli. Mobbingen hadde bare blitt sterkere og sterkere med årene og nå var det nådd et punkt der hun ikke lenger forstod meningen med livet I 7 år hadde hun våknet med en stor klump i magen og et ønske om å være syk, hun hadde kjent etter i hele kroppen om det var noe som kunne gjøre at hun fikk lov til å være hjemme fra skolen.

Men dagen på stolen og med hoppetauet rundt halsen skulle bli et lite vendepunkt, hvert fall for en liten periode. Hennes mor tok opp problemet med skolen og de tok tak i problemet for første gang, de samlet hele klassen til et møte der hver og en måtte komme med en unnskyldning til de man hadde mobbet. Etter dette stoppet mobbingen av Amy men det varte ikke lenge, for dette var i siste året på barneskolen og snart startet ungdomsskolen og da var det i gang igjen forteller Amy.

solnedgang

Nå er Amy blitt en voksen jente på 29 år, da jeg møtte henne for en prat i skolegården der alt skjedde er hun nervøs og sitter igjen med veldig dårlige minner fra skolegården. Hun forteller meg om alle de vonde opplevelsene hun har hatt og hvordan dette preget henne i barndommen. Hun forteller at hun ikke følte hat mot noen av mobberne men at hun heller la skylden på seg selv for å ha blitt mobbet, hennes historie ga meg frysninger på ryggen og jeg kan ikke engang forestille meg hvordan hun har hatt det.

Hun har kommet seg videre nå og hun lever livet slik hun fortjener og leve det, men arrene og sårene etter den tunge barndommen med mobbing vil for alltid være der i hennes liv. Jeg er utrolig takknemlig ovenfor deg at du ville møte meg og fortelle din historie, den er tøff og høre på og jeg kan ikke engang forestille meg hvordan du opplevde dette. En ting er hvert fall sikkert og det er at du er en fantastisk person med et stort hjerte.

Stå på videre Amy, du er ei god jente med en sterk historie. Den dag i dag er du ogå ei sterk jente som vet hva du vil, takk for delingen av din historie!

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s