En blåveis i hverdagen

vold

Den unge kvinnen står på badet og ser seg i speilet, hun har et ansikt fult av sorg og man kan se at hun bærer på en mørk hemmelighet hun ikke vil dele med andre. Hun tar på seg sitt andre lag med sminke før hun puster lettet ut og forlater baderommet, hun lister seg forsiktig forbi soverommet der hennes mann ligger og sover. På bordet står ølboksene fra i går kveld og hun samler dem forsiktig i en pose før hun forlater huset.

Bussen er som vanlig noen minutter forsinket, hun har litt problemer med hoften sin så turen ned har tatt litt lengre tid enn vanlig. Heldigvis for henne rekker hun akkurat bussen, hun smiler til buss sjåføren før hun setter seg på sin vante plass i bussen. Alle setene er besatt av akkurat de samme personene som har sittet der hele året, som nordmenn flest er de vanedyr og sitter aldri to og to sammen og man velger alltid samme plass.

buss

Vel fremme på jobben møter hun sin venninne gjennom flere år, Ingrid har vært hennes venn og kollega igjennom flere år. De har omgått hverandre mange ganger på fritiden men aldri har hun turt å ta med seg Ingrid hjem til seg selv, hun vet at Ingrid lurer på hvorfor men så langt har hun sluppet å måtte svare for seg. De tar den tradisjonelle morgenkaffen sammen og prater om de vanlige jente tingene før de strider til verket.

I redaksjonen de jobber er de travelt opptatt med den nye saken de har fått på bordet, de har i lengre tid jobbet med å få tak i ofre fra voldssaker i hjemmet og endelig har de fått ei de kan prate med. Hun ankommer kontoret deres 10:00 i dag og Ingrid og den unge jenta har fått i oppdrag å intervjue henne, de har i flere dager planlagt spørsmålene de skal svare på og de ser frem til å få svar. Men rett før hun kommer på kontoret er plutselig den unge jenta sporløst forsvunnet fra kontoret, ingen aner hvor hun har tatt veien.

k.jpg

Kvelden før

Ingrid bor i samme nabolag som sin beste venninne, hver eneste dag kjører hun forbi huset deres etter å ha hentet barna sine på turn og fotball trening. Når hun så kommer hjem igjen kommer hun på at hun har glemt og kjøpe melk, hun roper til mannen sin at hun bare kjører kjapt i butikken før døren smeller igjen bak henne. Nede ved bilen innser hun at hun har glemt bilnøklene inne og setter fart opp igjen mot huset, da ser hun noe uvanlig i venninnens vindu.

For på vei opp oppkjørselen blir hun oppmerksom på skyggene fra venninnens vindu, hun ser klart en mannskikkelse som står over hennes venninne og ser ut til å skulle slå henne. Hun blir stående lamslått og se på hendelsen mens hun vurderer hva hun skal gjøre, hun har i lengre tid hatt en mistanke om at noe skjer i huset til venninnen. Hun har aldri møtt mannen hennes da hun aldri har fått lov til å komme på besøk så hun tørr ikke helt å trekke konklusjoner.

Skyggene er for utydelige til at hun kan være sikker på at noe alvorlig har skjedd, brått slås lysene av i vinduet og hun kan ikke annet enn å vente til i morgen å se om hun får noe ut av sin venninne. De to har alltid kunnet snakke fortrolig sammen men akkurat her føler hun på seg at venninnen har holdt noe hemmelig for henne. Hun løper inn til mannen sin og spør han om han har merket noe merkelig fra venninnen sitt hus i det siste, men han kan ikke huske å ha sett noe uvanlig der den siste tiden.

vold1.jpg

Tilbake på kontoret

Ingrid løper nedover gangene i kontorlandskapet, hun leter febrilsk etter sin gode venninne og kollega. Hun har en fornemmelse av at noe er som det ikke skal, og nederst i trappen ned mot kjelleren finner hun sin venninne. Hun gråter og Ingrid løper ned for å trøste henne, sminken hennes er helt ødelagt av alle tårene som triller fra hennes kinn. Bak all øyeskygge og mascara ser Ingrid det som bekrefter hennes mistanke, hun har en gedigen blåveis rundt begge sine øyne.

«Nå skal du fortelle meg alt jeg trenger å vite» sier Ingrid med en høylytt og frustrert stemme. Venninnen hennes kikker opp på henne og forteller at hun i lengre tid har blitt slått i hjemmet, hun bekrefter at den vonde hoften skyldes at hennes mann hadde dyttet henne hardt inn mot kjøkken benken noen uker tidligere. Hun forteller så hele sannheten til sin venninne og sannheten skremmer Ingrid, samtidig tenker hun at hun burde ha merket dette tidligere og turt å spørre henne om det.

Grunnen til at hun ikke hadde tort å si noe til verken familie, venner eller sin beste venninne var redselen for å miste sine kjære barn. Hun hadde to barn på 3 og 5 år som i lengre tid har vært vitne til at sin mor får bank av pappa. I redsel for å miste barna til barnevernet valgte hun å tie om volden i hjemmet. Men nå er det gått så langt at hun føler seg nødt til å ta tak i problemet. Ingrid hjelper henne så å ringe politiet og kort tid etterpå er de på plass for å hente hennes mann som lå hjemme fyllesyk og sov.

ooo

Sett i ettertid

Dette er en historie som mange kan kjenne seg igjen i, alt for mange kvinner der ute sliter med at deres menn er voldelig mot dem i eget hjem. Mange tørr ikke si ifra og mange tier om skadene de blir påført, mange lever heller videre med sårene og forsøker å gjemme dem bort så godt det lar seg gjøre. Dette er heldigvis ikke en sann historie, men for veldig mange der ute så er dette realiteten. Vi må sammen gjøre det lettere for ofrene å tørre å stå frem.

For kanskje har du en venn som slår eller ei venninne som blir slått uten at du aner det. Så her er det viktig å gjøre det enklere for ofrene ved å stå frem, har du mistanke om at en eller ei du kjenner er utsatt for vold i hjemmet, så tørr og spør dem rett frem. Det er nemlig lettere og svare enn og bryte inn og fortelle.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s