Med døren på gløtt!

dørpågløtt.jpg

Inne på soverommet ligger den lille jenta lys våken, det blonde håret har startet å krølle seg i bakhodet der hun ligger med sine lyse blå klinkekule øyne. Hun holder hardt rundt bamsen sin mens hun ligger å lyter til bråket fra stuen, hun har forsøkt å sove en stund nå men alt bråket fra stuen gjør det umulig. Hun tenker for seg selv at hun vil prøve det gode gamle trikset ved å si at hun er tørst slik at hun kan finne ut av hva alt dette bråket er, det skulle hun ikke ha gjort.

Hun reiser seg forsiktig opp og går forsiktig mot døren på soverommet, den rosa Elsa nattkjolen subber gulvet mens hun trasker rolig mot døren. Bamsen har hun tatt med seg da hun alltid føler trygghet med denne rundt seg, desto nærmere hun kommer døren jo bedre hører hun bråket fra stuen. Hun tar forsiktig i dørhåndtaket mens hun forsøker å åpne den så rolig som overhodet mulig, men døren som burde vært smurt for lenge siden starter å knirke like fint.

bamsen

Vanligvis pleier hennes mor og høre dette og da kommer hun stormende mot døren for å se til den lille jenta si, men i dag kommer ikke mamma imot henne  som hun pleier og den lille jenta kikker nysgjerrig gjennom den lille glipen i døren og ut i stuen. Blikket som møter henne er et syn hun aldri vil glemme, for midt i stuen står mor og far å roper på  hverandre. Blikket jenta får når far løfter knyttneven er et blikk du aldri ønsker og se hos et barn, hun er livredd og uten å tenke seg om smeller hun igjen døren og løper til sengen.

Dette hører moren i huset som får en anledning til å rømme fra farens sinne, hun kommer løpende inn på rommet til sin datter og spør om hun fremdeles er våken. Hun svarer forsiktig at hun ikke får sove og at hun vil at moren skal synge litt for henne. Moren som ikke vet at datteren har fått med seg store deler av krangelen starter å synge den kjente og kjære sangen datteren elsker. «Når trollemor har lagt sine 11 små troll og bundet dem fast.» er det hun rekker før datteren bryter inn.

Hun pleier aldri å bryte inn mens moren synger for henne men denne gangen gjør hun det, «Mamma, hvorfor gråter du?» sør hun forsiktig. Moren som under hele sangen har forsøkt å holde tårene tilbake har måttet gi tapt, man kan se tårene triller nedover hennes kinn. Hun klarer og bortforklare til sin datter at det kun er pollen som plager henne på denne tiden av året, datteren velger å tro på sin mor selv om hun egentlig skjønner at det er noe annet.

redd

Barn skjønner enormt mye mer enn man tror og dessverre er det slik at alt for mange barn opplever historier som denne. Dette er heldigvis en oppdiktet historie men for alt for mange barn der ute er dette en sann historie de opplever i hverdagen. Barn skal ikke være nødt til å oppleve dette og barn skal ikke være nødt til å bli brukt som en trøstende part som i denne perioden. Man kan skjule ting så godt man kan, men tro meg barn vet mer enn man skulle tro.

De merker når ting ikke er som det skal, de merker når mor og far er sinte på hverandre og selv om man tror de ligger å sover så vet man aldri hva som skjuler seg med en dør på gløtt. Krangler kommer og krangler går og i mange tilfeller er krangling sunt. Barn skal allikevel ikke måtte blandes inn i dette selv om det ikke var meningen.

Så neste gang det er en krangel, om den ikke er like brutal som i denne historien. Sjekk alltid etter døren som kan stå på gløtt..

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s