Min, min, min!

kentnik

Solen skinner sine siste stråler for kvelden, man kan skimte de siste stråler igjennom vinduet på rommet. På gulvet sitter to jevngamle gutter og leker med den nye tog banen, de ha og sammen har de samarbeidet godt med å bygge denne banen. I det du holder på å sette de siste brikkene sammen før den er helt ferdig ringer det på døren, det er moren til Jonas som er kommet for å hente han hjem for kvelden.

Litt oppgitte og litt lei seg aksepterer guttene at leken er over for i dag, de reiser seg opp og Jonas tar med seg det ene lokomotivet i hånden og går mot døren. Da reagerer Sebastian som hardnakket hevder at dette lokomotivet er hans, de diskuterer frem og tilbake før Sebastian tar å røsker lokomotivet ut av hånden til Joans. «Den der er min» roper han ut med sinne i stemmen, Jonas forsøker og forklare at han hadde fått den av han tidligere på dagen.

kidz

Dette gidder ikke Sebastian og høre på så han roper en siste gang «Min, min, min!» før han slenger igjen døren foran øyene på Jonas. Jona går ned trappen og tørker en liten tåre fra sitt kinn, i frustrasjon og fortvilelse forsøker han og fortelle sin mot hva som har skjedd, han får ikke noe medhold der heller kun en beskjed om at dersom den er Sebastian sin må Sebastian få lov til å ha den. Slik endte altså dagen for de to unge guttene og slik er det nok over hele landet.

For hva er det egentlig med dette syke eierskapet barn har til sine egne leker? Gjennom hele oppveksten blir man opplært til og dele og være snill med andre, men når det kommer til stykket er de fleste barn eiersyke og nesten psykotisk opptatt av seg og sine leker. For uansett hvor mye man får beskjed om å dele, være snill og ikke slå andre er en liten leke ofte årsaken til at unge gutter og jenter krangler eller slår hverandre under lek både hjemme og i barnehagen.

timmern

Jeg sitter ikke på noen fasit men tror det at leker betyr så mye for et barn i sin oppvekst at de føler et ansvar for å passe på dem, for ofte kan mane høre barn gi bort sine kjente og kjære leker for å minutter senere angre og ta tilbake lekene sine. Jeg personlig er av den oppfatning at man er nødt til å dele og være snill med andre, men uansett hvor mye man forsøker og lære opp barna til å gjøre dette, blir det ikke alltid praktisert slik du lærte dem opp.

Det går ikke på at foreldre er like og at det kun er noen barn som er slik, dette er jevnt over hos alle barn. De har et spesielt forhold til sine leker og dette skal ingen ta fra dem. Heldigvis er dette noe de aller fleste vokser fra seg, så det er ikke et stort problem ved at vi vokser opp med en generasjon ev eiersyke ungdommer.

Hva tror du er årsaken til at alle barn er eiersyke når det kommer til sine egne leker?

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s