Selvmordsforsøket..

selvmord.jpg

Alle tankene er nå tilbake, alle de vonde minnene presser seg på og hun er nå nådd det punktet i livet der hun ikke lenger finner meningen med livet. Etter at moren døde har hun forsøkt og fortrenge det hele, bare glemme alt som har skjedd og grave det ned i en dyp skuff, men nå er det ikke lenger mulig å holde skuffen lukket. Hun må måte sin største frykt ansikt til ansikt, hun må gå igjennom alle de vonde minnene og hun er nødt til en gang for alle og kjenne på følelsene rundt morens dødsfall..

Hun har forsøkt å søke støtte, hun har forsøkt å søke hjelp og når selv de man trodde var deg nærmest utnytter situasjonen du er i blir det vanskelig. Personen hun har søkt støtte hos, personen som skulle gi henne trygghet og omsorg er nå personen som har utnyttet henne og voldtatt henne. Hun sliter med å finne meningen med livet, for hvem skal hun nå søke støtte hos når selv hennes nærmeste ikke er til å stole på. Hun følte seg som et offer, et offer som ikke lenger trengte og lide, hun ville bare avslutte hele livet.

piller.jpg

For å glemme alle sorger og motgang hun har møtt startet hun og drikke, alkoholen gjorde henne lykkelig og hun glemte raskt alle de vonde minnene. Men alkoholen hadde satt sine spor i kroppen til den unge jenta, hun var i ferd med å miste kontrollen og hun måtte innse at det ikke nyttet og drikke for å glemme. Dagen derpå var tankene alltid tilbake og med større kraft enn noen gang, hun hadde forsøkt alle triks i boka men nå var hun nådd grensen med motgang i livet.

Hun hadde bestemt seg, det var ikke lenger noen som kunne stoppe henne. Hun var klar til å ta sitt eget liv og hun visste akkurat hvordan hun skulle gjøre det, hun så seg ikke tilbake og alt hun trengte for å ta sitt liv var fikset. Hun tok overdose denne dagen, en dødelig dose som fikk henne til å bli helt borte. Heldigvis var det noen som fant henne og fikk tak i ambulansen, hun forteller om en puls på 30 og et liv hun så passere i revy.

Men det var ikke ment at hun også skulle forlate verden, hennes største ønske var å dø slik at hun kunne treffe sin mor igjen. Men for første gang i livet var det noen som hadde brydd seg om henne, hun følte for første gang at noen var villig til å hjelpe henne og dette var med på å få henne tilbake til livet. Hun forteller om mange ulykkelige stunder og tunge tanker etter morens dødsfall, hun forteller om hjelpen hun får den dag i dag mot alle utfordringene og hun forteller om støtten hun har fått fra familie og venner.

solned.jpg

Den dag i dag er hun pasient ved en psykiatrisk avdeling, hun har fått påvist posttraumatisk stress syndrom og hun sliter med angst og depresjoner. Men allikevel føler hun at folk er der for å hjelpe henne, de er der for å prate med henne og de er der for å forstå hennes situasjon. Dette er tanker og problemer en liten jente ikke skal trenge og bære på sine skuldre, men å miste sine foreldre i ung alder er noe av det verste et barn kan oppleve.

Vi kan høre det ut fra denne historien hvor tøft det kan være, og hvor tøft det faktisk er å måtte håndtere disse følelsene. Men hennes tips til alle dere som leser denne bloggen er at om man har følelser man ikke vil face, så burde man tvinge seg igjennom det. For det er ikke bare å glemme, de følelsene som ikke er kjent på å følt på vil til slutt jakte deg helt til de finner deg, de vil forsøke og ødelegge deg og det er nettopp det som har skjedd med denne jenta.

Hvis at du også er en støttespiller, lik og del innlegget slik at flere unge i denne situasjonen kan få den hjelpen de trenger. Slik at de tørr og være ærlige og si ifra om problemene fremfor å gå inne med dem.

under

Kjære Dagbok – Tankene

Kjære dagbok

Jeg har nettopp fått vite at jeg skal bli far, alle tingene jeg må tenke på gjør meg helt rar. Jeg blir svimmel, uvel og helt dissen, men tankene mine bekrefter bare at menn de tenker med tissen. Jeg burde nok tenkt på bleie skift, utstyr og andre ting, men det eneste jeg tenker på er om hennes vulva trenger mange sting. Historiene er mange og skrekken er stor, hvordan ser det egentlig ut der nede i inngangsdøren der junior bor?

Kjære dagbok

Jeg skal bli pappa, vi må over noen hinder, dama jeg har gjort gravid er ei jeg møtte på tinder. Jeg burde nok starte og tenke, jeg må slutte å syte, vil hennes vagina ikke lenger være trang eller er det bare en myte. Mens de materielle ting er satt litt tilbake, går jeg og bekymrer meg og  tenker på om jeg overlever og se en morkake. Hva om jeg besvimer, går i bakken og kræsjer, hva sier jeg om moren ikke klarer å holde igjen og bæsjer.

Jeg respekterer alle kvinner, men jeg lurer på fysikken, hva tenker jeg når de drar fram saksen som man klipper kyllingen med på butikken. Skal de skjære i de vakre deler og det kjæreste ting, for så etterpå og sy igjen det hele med noen lekre sting. Alle tankene gjør meg både kvalm og gal, så lurer jeg på om det kun er kvinnen som får epidural. Alle disse tankene må vekk fra mitt hodet, jeg må støtte min kjære og tenke på det gode. Nå er det ikke lenge igjen, vi er allerede i uke en + fem.

Følg med videre, i morgen kommer min dagbok fra uke 2 🙂

under

Savnet av mamma

hånd.jpg

På et venterom i sentrum sitter den unge jenta og hennes far, blant hvite vegger og utleste magasiner sitter de utålmodige og venter på sin mor. Hun er inne hos legen og nå begynner selv faren og kikke på klokken, hun har vært der inne nå i lang tid og den unge jenta begynner å bli lei av å vente. Endelig går døren opp foran dem, med tårer i øynene og et sørgelig blikk kommer moren gående mot dem. «Det er noe vi må snakke om, jeg har noe alvorlig og fortelle dere» sa moren, man kunne se det på faren at han forstod at noe ikke var som det skulle..

«Jeg er alvorlig syk, jeg har fått uhelbredelig kreft» fortsatte moren, den unge jenta som ikke engang var gammel nok til å forstå hva dette betydde kikket rart opp på moren. «Mamma skal dø og jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen å leve», først da skjønte den lille jenta alvoret. Hun kunne ikke skjønne at dette stemte, hun var bare 8 år på denne tiden og hvem skulle nå passe på henne om moren skulle dø? Dette var starten på et langt og skummelt mareritt for den lille familien.

Three crosses on a hill

Måneder kom og måneder gikk, for hver dag som gikk ble moren dårligere og dårligere. Til slutt ble hun lagt inn på sykehuset da hun fikk et hull i magesekken sin, dette førte til flere operasjoner men fasiten var den samme, hun kom til å dø og det var bare spørsmål om tid. Etter operasjonene ble hun så dårlig at hun lenger ikke klarte å prate, tilstanden var så dårlig at hele familien flyttet inn på sykehuset. Der ble de boende i en uke før de flyttet hjem igjen.

De neste dagene ble en prøvelse for hele familien, faren i huset bodde omtrent på sykehuset hele tiden mens han våket over sin dødssyke samboer. Tilstanden ble stadig forverret og det var ikke lenger noe legene kunne gjøre, moren som ikke lenger kunne prate ordentlig nektet og høre om eller snakke om døden. De hadde fått god tid på seg til å forberede seg på dette med døden, men da dagen kom var sjokket og sorgene allikevel veldig store.

rrr

Den unge jenta som lå hjemme og sov ble vekket av at faren kom inn på rommet hennes, han fortalte henne at de trengte og prate sammen og at det var veldig viktig at hun fulgte med på hva han hadde og si. Ordene som kom ut av munnen hans gjorde den unge jenta veldig lei seg, han fortalte henne at moren nå var dø og at de skulle dra til sykehuset å ta et siste farvel med mamma. Den unge jenta som hadde vært ei mamma jente hele livet tok dette veldig tøft, det ble mange tårer og mye sorger i de kommende ukene.

Så etter begravelsen skjedde det noe med den unge jenta, hun stengte alle følelser ute og hun nektet og besøke sin mors grav. Hun mente det at moren ikke befant seg på kirkegården, hun fikk tanker som fortalte henne at moren fremdeles var med dem. Tankene ville ha det til at om hun besøkte kirkegården, hadde hun på en måte godtatt morens død og hun ville forsvinne fra jorden for godt. Det var mange vonde tanker på denne tiden, men tankene om at moren ikke skulle få oppleve at hun konfirmerte seg, fullføre videregående og se henne vokse opp var de verste.

Etter en kort periode forsvant alle tankene fra den unge jenta sitt hodet, hun blokkerte alt som hadde skjedd og forsøkte å komme seg videre i livet uten å virkelig kjenne på følelsene og tapet. Der og da funket det veldig fint for den unge jenta, tapet av moren var et mørkt kapittel hun hadde lagt bort, gjemt og begravd. Hun fikk tilbake gleden i livet og hun levde et tilnærmet normalt liv de neste årene, frem til en dag hun ikke lenger klarte å skjule følelsene, alle de vonde tankene kom tilbake og dette var starten på et nytt mørkt kapittel i hennes liv.

Hva skjedde med den unge jenta? Var hun sterk nok til å bære alle disse vonde opplevelsene i livet? Resten av historien skal dere få i morgen, da mitt intervju objekt trengte en liten pause i fortellingen. Jeg kan si så mye som at det er verdt og følge med i morgendagens fortsettelse.

under

Kjære dagbok – Unnfangelsen

Kjære dagbok.jpg

Når par blir gravide er det en skjønn og fin greie, men fra dag en er det mor som for oppmerksomhet og det er mor som får pleie. Det er klart at mor fortjener det og det er noe alle vet, men det er vanskelig for meg som er så avhengig av oppmerksomhet. Så som bloggeren jeg er, ja rene poeten, har jeg valgt og skrive en dagbok om hele graviditeten. Hvordan har jeg det og hva føler jeg, det er det jeg skal fortelle deg.

Kjære dagbok

I dag er jeg happy, alt føles så flott, jeg har fått besøke hennes hule og det føles så godt. Selv om følelsen var god, er også jeg som andre gutter, jeg bruker en halvtime på og varme opp, men er selv ferdig på et par minutter. Hun er alltid så vakker, så fin og fjong, men i dag var jeg heldig som fikk droppe dong. Jeg skulle hoppe av i svingen, men jeg fikk hetta, jeg rakk ikke svingen for jeg kom allerede på sletta. Så nå får vi håpe, vi må krysse fingre og tær, for at også neste syklus blir med libresse med vinger uten fjær.

For aldri før, etter noen minutter på en madrass fra Jensen, har jeg håpet mer på at dama fikk mensen. Men uken gikk og neste uke kom, men OB pakken på baderommet var fortsatt ikke tom. Jeg begynte og stresse, satt på YouTube og søkte på snutter, videoer om det var mulig og bli gravid etter kun et par minutter. Svarene jeg fikk, var skumle og klare, vi måtte kjøpe en graviditetstest og så kom svaret. Min kjære kom, med svaret vi fryktet, min dårlige innsats med å hoppe av i svingen, hadde gjort henne befruktet.

Følg med videre, hver dag i 3 uker kan du følge min dagbok uke for uke rundt graviditeten. Etter det vil du få min ukes dagbok en gang i uken frem til graviditeten 🙂 

under

Et balltre er alt som trengs

tenner

Det ringer på døren, man kan høre nervøse trinn starte og bevege seg i et raskere tempo i andre etasje. På utsiden står en ung mann ikledd dress, i pannen har han et par modne kviser og han fikler nervøst med hendene mens han venter på at noen skal åpne døren. Han har spart alle bursdagspengene sine til denne ene dagen, limousinen er bestilt og nå virker hvert eneste sekund som en evighet mens han står og venter. Opp går døren og der står det en voksen mann med et balltre i hendene, den unge gutten snur seg rundt og løper vekk fra stedet mens han nervøst titter bak seg for å se om mannen følger etter..

Han puster og peser, oppkjørselen til huset som i stad virket veldig kort, føles som å løpe ned hele Karl Johans gate. I det han tar tak i døren på limousinen hører han en latter bak seg, han snur seg rundt og der står mannen i utgangsdøren og ler. Jeg beklager virkelig roper mannen mens latteren hans stiger til nye høyder, kom tilbake jeg bare tuller med deg roper mannen igjen. Bak mannen stiger hun frem, hun har halvlangt lysebrunt hår, med blå øyne som får han til å tenke på havet og med den fineste kjolen han noensinne hadde sett. Der stod drømmedama han så vidt hadde turt og be med på ball.

karen.jpg

Dette er en typisk historie fra en middels god Hollywood film, men akkurat disse scenene har inspirert meg en hel del de siste dagene. For datteren i huset her er riktignok bare 9 år gammel, men i dagens verden med internett som største inspirasjonskilde må jeg si jeg allerede begynner å bli litt nervøs. Hun er blitt veldig opptatt av og ta bilder, det i seg selv er jo bare hyggelig men bildene hun tar er i mine øyne ikke helt i strid med hvordan en 9 år gammel jente skal opptre foran et kamera.

Med dyriske blikk, en finger hvilende på leppene og med en tunge som febrilsk leter etter rester fra frokosten den kan slikke bort. Bildene er langt i fra seksuelle på noen som helst måte, men det er håndbevegelser, duck face og blikk som jeg ikke trodde 9 år gamle jenter engang hadde oppdaget. Selv syntes hun bildene er fine, hun viser dem stolt frem og flere ganger om dagen får jeg sms`er med bildene hun har tatt. Jeg blir mer og mer sjokkert for hvert bilde jeg mottar, men selv mener hun de er helt like de hun har sett på internett.

blikket.jpg

For kjolen skal blåse riktig bak henne, rompa skal strutte og hun skal ha det mystiske blikket som man kun ser hos de voksne modellene. Heldigvis for meg og uheldigvis for kommende friere er det salg på balltre oppe på XXL i disse dager, så med inspirasjon fra disse Hollywood filmene skal du ikke se bort ifra at jeg benytter meg av dette tilbudet allerede i dag.

under

Når barna blir en pengegruve

barna oskar.jpg

Jeg har møtt motgang, jeg har møtt hat og jeg har møtt folk som hevder jeg bruker barna for å oppnå flere lesere, mange har også hevdet at jeg bruker bilder av barna kun for å tjene mer penger på bloggen. Folk har vært kritiske, folk har vært sinte og det er noe jeg til en viss grad kan akseptere, men når det går på det personlige plan og det blir beskyldninger som ikke engang fortjener offentlighetens lys må jeg få lov til å komme med et motsvar til alle dere som er kritiske

Jeg kan absolutt forstå deres argumenter, jeg kan forstå at dere er kritiske for denne debatten har pågått i lang tid og ikke bare mot meg og mine bilder. Det at jeg i tillegg bare er en ste pappa er nok med på å tenne flammene i bålet, men det er ikke sånn at jeg legger ut bilder uten foreldrenes samtykke. Så er det jo sånn at vi mennesker er forskjellige, så at noen foreldre godtar og andre syntes det er helt feil er nok en naturlig reaksjon på dette.

familia.jpg

Mange har spurt meg hvorfor jeg velger å bruke bilder av barna på min blogg og svaret der er veldig enkelt, for selv om det er jeg som skriver, publiserer og reklamerer er dette blitt et prosjekt for hele familien. Hver dag spør barna meg hva som skjer på bloggen, de lurer på hva neste innlegg er og de spør meg om vi skal gå ut og ta noen bilder. De kommer med ideer til innlegg og de kommer med ideer til videoer, og hver morgen spør de om de kan sjekke ut bloggen på sine nettbrett.

For oss handler ikke dette om å bruke barna i det hele tatt, det handler om å involvere de i et prosjekt de er en stor del av. For bloggen er jo bygget opp under mine erfaringer som nybakt ste pappa, det betyr at store deler av denne bloggen handler om nettopp disse barna. Da er det for meg helt naturlig og benytte bilder av barna, bilder som barna er med på å velge ut selv og i tillegg bilder som blir godtatt av foreldrene. For oss er dette et familie prosjekt og vi er stolte av å presentere det til dere lesere.

kidsa.jpg

Et annet spørsmål jeg ofte får er hva barna kommer til å si når de blir store, hva gjør du dersom de angrer og er flaue over hvilke bilder som er brukt. Svaret der er også enkelt for min del, for som fortalt tidligere er dette et familie prosjekt som de vil være en del av så lenge de syntes det er gøy. Den dagen barna er blitt så store at de ikke syntes dette er så moro lenger, må vi ta en vurdering på hva vi skal gjøre videre. For det er ikke verre enn å slette alt av innlegg eller hele bloggen dersom det føles riktig.

Jeg har tidligere hatt en blogg som jeg skrev veldig personlige om mine opplevelser og følelser i livet, dersom man nå ønsker og lese noen av disse innleggene nå er de umulig å finne frem til på grunn av at alt er slettet. Slik er det også i denne saken, nå syntes barna det er gøy og de liker og se bilder av seg selv på bloggen men den dagen de ikke gjør dette lenger er det faktisk bare og slette disse. Men akkurat nå koser vi oss med det og det er blitt en familie greie som jeg tror styrker samholdet i vår lille familie.

money.jpg

Når folk spør meg hvordan jeg kan bruke uskyldige barn for å selv tjene penger, må jeg dessverre bare trekke på skuldrene for så langt har jeg valgt og ikke tjene en krone på denne bloggen. Det er mye på grunn av at vi ser på dette som et prosjekt for hele familien, og ikke et prosjekt jeg skal tjene penger på. Ja vi har tatt i mot noen sponsor turer og sponsor oppdrag og dette er også barna en del av, og det er ikke vanskelig å spore gleden i øynene deres rundt om i Norges Familieparker.

Jeg er stolt av prosjektet vi har og måten ting blir gjort på, for meg er det helt riktig og fremstille barna i saker som omhandler dem. Samtidig skal jeg si at jeg respekterer de som velger og ikke fremstille sine barn i sosiale medier og blogger, dette er veldig individuelt og for meg er det ingen problem dersom folk ikke bruker bilder av sine barn. Jeg skulle bare ønske folk kunne opptre på lik måte i motsatt situasjon og respektere måten vi har valgt og gjøre ting på.

Vi bruker ikke barna, vi involverer de i et prosjekt de fremdeles har glede av!

under

Avansert pottetrening

minionn

Da jeg for et halvt år siden gikk inn i et forhold med min kjæreste, var jeg fullt klar over hvilket ansvar jeg påtok meg i rollen som ste pappa. Allikevel følte jeg at disse barna var så store at dette var en oppgave jeg kom til å takle godt, men ikke alt er som man tror og tenker på forhånd. For også disse barna har ting de må lære seg, så selv om jeg hoppet over fasen med bleieskift og soverutiner ser jeg at det er ting jeg må ta tak i også med store barn.

For det å gå på do er noe de begge har lært seg, spesielt yngstemann her i huset er helt rå på det. Han tisser gjerne 20 ganger i løpet av en dag, så ikke la det være tvil om at dette er noe de kan. Men selve opptreden på toalettet er noe de begge må trene på, når det kommer til å vaske hender, ta opp do lokket og ikke minst og dra ned etter seg når de er ferdige, Dette er noe jeg har terpet på helt siden jeg kom inn i deres liv, men nå har jeg gått nye veier for å nå mine mål om fullført eksamen i avansert pottetrening.

ponny.jpg

De er begge litt vimsete og det er lett for dem og glemme oppgavene som skal fullføres på do, derfor har jeg nå satt meg ned og tegnet to tegninger. Den ene er av hans favoritt Minions og den andre er av hennes favoritt Starlight i «My little ponny», disse tegningene er hengt over toalettet og ved siden av speilet. Med den enkle og greie teksten «Husk og dra ned etter deg» og «Har du husket og vaske hendene»

Så enkelt og så lett kan det gjøres, så får vi se da om det fungerer like godt etter en uke når de er blitt vant til tegningene. Eventuelt får jeg sette meg ned en gang i uken og tegne en ny figur med nye farger og spennende linjer, slik at de til slutt ikke kan glemme dette.

Er det flere av dere som sliter med dette? Test det ut, det har funket så langt hos oss 🙂 

under

Vannvittig moro!

vannvittig moro.jpg

Gleden i øynene på barna kan spores på mils avstand, der de løper opp og ned og frem og tilbake. De er i barnas paradis, det er så mange ting de har lyst til å gjøre men det er umulig å bestemme seg for en av dem. De er høyt og lavt, de er i vann og på land og viktigst av alt de er så lykkelig som et barn kan bli. De ser på oss med håpefulle øyne hver gang de ser noe nytt, et lite nikk er alt som skal til før de løper av sted til neste aktivitet.

Sommerland i Bø har gitt barna her i huset den perfekte sommer opplevelsen, ikke bare barna er fornøyd for også vi voksne storkoste oss. En park full av attraksjoner for både store og små, en park som får 5 timer til og føles ut som en time og en park der man kan være hele dagen da det ikke er blir for dyrt og handle mat og drikke. Det blir ikke et kjedelig sekund i denne parken og dette er noe vi definitivt vil gjøre igjen og igjen.

funny.jpg

Det er perfekt lagt opp alt sammen, det er masse sitteplasser, det er plaskebassenger for de minste og det er store og artige sklier for barna og oss voksne som er glad i litt fart og spenning. Ikke ett sekund følte jeg meg redd, parkens badevakter er årvåkne og sikkerheten er høyt prioritert i denne parken. Gjennom en hel dag var det kun smil og skimte, det var ikke en person i hele parken som var i dårlig humør.

Til og med de mest ordentlige slår seg løs i denne parken, når man ser besteforeldre på surfebrett, foreldre som løper til neste sklie som om de var 10 år igjen og barna som føler seg selvstendige og tøffe der du kaster seg ut i den store sklien etter den andre. Det er vanskelig og skjule gleden jeg hadde ved dette oppholdet, og jeg kan ikke annet enn å anbefale dette på det sterkeste til alle mine venner og alle som følger denne bloggen.

flodbølgen

half pipe

mot i brøstet.jpg

uu

alltid gøy

inngang.jpg

//Sponset innlegg//

under

Jakten på det perfekte

jjj.jpg

Det er en regnfull dag denne tirsdagen i hovedstaden, «Sophie» ligger på sofaen i leiligheten, rullet inn i ullteppene hun tidligere bare hadde til pynt. Slik har hun ligget i over et halvt år, i den samme stillingen, med det samme teppet og med den samme tv kanalen summende på i bakgrunnen. For femte gang på 20 minutter forteller Ellen DeGeneres at de «Right back after a short brake», dette betyr at det nærmer seg tiden av døgnet der «Sophie» må gjøre det hun hater mest her i livet..

For de siste månedene har vært en prøvelse for «Sophie», hennes hverdag har gått fra å være en ettertraktet motedesigner til en hverdag der hver eneste bevegelse er blitt en kamp om liv og død i hennes hodet. Hun har sluttet og ta oppdrag for kjendisene på rød løper, hun har sluttet og tegne opp skisser og hun har rett og slett ikke hatt energi til å bruke så mye som en kalori på mote, klær og design. Allikevel kjemper hun seg til denne ene tingen hver eneste dag for å føle seg levende.

perfect.jpg

For hver dag klokken 1300 har hun lovet seg selv at hun må opp fra sofaen, inn på badet for å ta seg en dusj og deretter pine seg igjennom de 45 minuttene hun bruker på å ta på makeup og finne klær. Den siste uken har hun sluntret unna litt når det kommer til make up`en, hun har gjort det hun må gjøre for å være klar til dagens oppgave og that`s it. Når hun ser seg ferdig med dette er det bare å finne frem kameraet og starte og ta dagens bilder.

Hun er veldig glad for at regnet i dag bøtter ned over hovedstaden, det betyr at hun kan ta dagens bilder innendørs. De dagene solen skinner og hun er avhengig av å komme seg ut er de verste, hun står ofte skjelvende ute i en park, klamrer seg til et tre mens kamera tikker inn bilder fra selvutløseren. Hele livet har hun levd den perfekte drømmen, der det perfekte har betydd alt. Det er nettopp dette som har tatt knekken på henne nå.

likes

Jaget etter å være perfekt, leve det perfekte liv og ha de bildene som gir henne mest likes har tatt knekken på henne. Det livet som ingen egentlig lever, men livet alle utgir seg for å leve har blitt et for stort press på hennes skuldre. Hun klarer ikke mer nå og nå er det på tide og finne ut hva livet egentlig betyr. Det betyr så uendelig mye mer enn det å opptre perfekt i sosiale medier, hun er lei av å gjemme seg bak et skall.

Kun fem minutter etter at sminke, klær og hår er gjennomført er hun tilbake i sofaen, bildene hun skulle ta i dag tok henne kun 4 minutter og slik har det vært det siste halve året. Hun ser så igjennom bildene i fra sofaen før hun redigerer litt på farger og skygger, deretter er hun klar til å poste dette i sosiale medier. Nok en dag har hun gjort det hun hater, nok en dag har hun opptredd perfekt uten at noen av hennes venninner aner hvordan hun egentlig har det

På tv`en kan man høre Ellen Degeneres annonsere nok en pause, i sofaen ligger «Sophie» og observerer at likes renner inn både på instagram og facebook kanalen hennes. Hun har alltid elsket jobben sin og muligheten til å drive med det hun elsker, men den siste tiden er gleden blitt totalt fraværende. Gleden hun tidligere følte ved å motta likes er borte, for henne er dette blitt den verste tiden på døgnet og en aktivitet hun MÅ gjøre fremfor og VILLE gjør dette.

ooo

Det er ikke sikkert så mange av dere kjenner dere igjen i akkurat «Sophie» sin situasjon, men jeg er sikker på at mange av dere kjenner dere igjen når det kommer til og skulle opptre perfekt i sosiale medier. For alle mennesker opplever såre og vonde stunder i løpet av et helt liv, men i det samfunnet vi lever i nå er folk mer opptatt av hvor mange likes man får fremfor hvordan man faktisk har det. En vanlig samtale mellom dagens ungdom handler ikke om hvordan man har det, men hvor mange likes man har fått.

For jenter i «Sophie» sin situasjon som presser seg igjennom en times tid med dusj, sminke og hår kun for å være perfekt til et bilde, hvorfor er det så viktig og se perfekte ut? Å hva er egentlig perfekt for dere? Jeg mener det at du er perfekt akkurat slik du er, du er skapt som du er og det er deg som person man skal like og ikke hva slags sminke, hår eller klær du har på deg. Her må vi som samfunn ta et ansvar for utviklingen, det er vi som har skapt dette samfunnet og nå kan vi endelig rette på det igjen.

Jeg utfordrer alle av dere til å ta et bilde av dere selv akkurat slik du er, og ikke hvordan du oppfatter som perfekt. Legg bildet i kommentarfeltet og feel the love ❤ For du er perfekt akkurat nå, bare ved å være deg selv er du perfekt og derfor kan vi nå vise sosiale medier at det er nettopp det som teller.

under

En helt ny verden

kent

De siste dagene har jeg opplevd en opplevelse som har sjokkert meg, imponert meg og facinert meg, jeg har sett ting jeg aldri før har sett og det har skremt meg litt. Jeg har sett ting jeg aldri før har sett og jeg har følt ting jeg aldri før har følt, jeg har fått en ny verden som jeg aldri vil forlate.

I hele min barndom brukte jeg briller, men som aktiv fotballspiller ble de fort lagt vekk da jeg ødela et par briller i uken. Siden jeg var 16 år har jeg vendt meg til en tilværelse uten briller og jeg har levd godt med dette, men de siste årene har jeg merket at synet har blitt mer og mer svekket. Dette gjorde at jeg nå i sommer valgte og ta en synstest, den strøyk jeg selvsagt med glans og briller ble bestil.

aa.jpg

Så da vi kom hjem fra Olden lå mine nye briller og ventet på meg, jeg hastet av sted og hentet dem og som jeg hadde forventet ble dette en helt ny verden. Endelig kan jeg skrive under en kontrakt uten å bruke forstørrelsesglass, jeg kan lese nyheter fra pcen uten å myse og ikke minst kan jeg se meg selv ordentlig i speilet for første gang på mange år.

Jeg har lenge visst jeg ser bra ut så jeg var litt skeptisk på å sjekke ut fasit, men fy fader jeg var jo ennå kjekkere enn jeg selv hadde trodd. Livet er herlig ass 😛

under