Stillheten..

baggen

På gutterommet sitter den unge gutten og trykker febrilsk på PlayStation kontrollen, nok en kamp er unnagjort på FIFA og nok en gang endte det med en knepen seier. Han kikker forsiktig bort på klokken og raskt forsvinner gleden fra den siste FIFA kampen, han reiser seg forsiktig opp mens han labber bortover gulvet mens føttene subber i bakken. Han lener seg forsiktig ned mot gulvet for å plukke opp bagen som står ferdig pakket, han tar de tunge stegene ned trappen mens han blåser oppgitt med leppene.

Det er nok en gang tid for å bytte hjem, han har byttet hjem annenhver uke i snart to år og fremdeles har han til gode at foreldrene klarer å snakke sammen. Foreldrene han vokste opp med og elsket i hele sin barndom er fremdeles like elsket, men seg imellom har de ikke klart å holde en god tone på de to årene de har vært fra hverandre. Hans største ønske er at hans foreldre kan snakke sammen igjen, men i redsel for å såre noen av partene velger han å la det ligge.

ps4

I hele barndommen har han hatt det idyllisk uten noen form for problemer i livet, men de siste månedene har han virkelig fått kjenne på kroppen at dette har begynt og plage han. Som 14 åring er han allerede i en sårbar alder og det at foreldrene gikk fra hverandre for to år siden har vært en påkjenning nok i seg selv. Han har forsøkt å tilpasse seg så godt det lar seg gjøre, han har visst begge foreldrene like mye kjærlighet og det eneste han ønsker tilbake er at foreldrene kan oppføre seg som voksne å snakke sammen.

Dette er problemstillingen til alt for mange barn der ute, vi lever i en tid der skilsmisse barn er blitt mer normalt enn det å ha foreldre som lever sammen. På denne måten er det blitt mer naturlig og mindre tabubelagt enn hva det har vært tidligere, men i stede for at dette er blitt en enklere hverdag for barna har problemet flyttet seg over på foreldre som ikke tåler trynet på hverandre og ikke kan snakke sammen.

elv

Det er ikke det at foreldrene fremdeles trenger å feire jul sammen eller reise på ferier sammen, dette handler om det å kunne si hei når de leverer barna til hverandre, det å kunne ta en kaffekopp sammen og snakke om hvor godt barnet gjør det på skolen og i motsatte tilfeller sette seg ned og snakke om hva de kan gjøre for å hjelpe barnet i en vanskelig situasjon. For som barn skal du ikke føle noen form for ansvar i en slik situasjon, barn skal samle på fotballkort, spille FIFA og være med venner.

I flere tilfeller er det faktisk barna som oppfører seg mest voksent i slike situasjoner, for barn forstår mye mer enn både du og jeg tror. De skjønner det på kroppsspråk, de skjønner det på de manglende smilene og ikke minst på den manglende kommunikasjonen, selv som de er barn så merker de alle tegnene som ikke er der lenger.

Så vær så snill og tenk på dette neste gang du avleverer ditt barn til din eks, ikke gjør det for din skyld men gjør det for barna dine. Nå er det på tide å vokse opp, det er på tide å ofre kleine eller vonde situasjoner for at ditt barn skal føle seg bra å slippe bekymringer.

Del gjerne innlegget om du støtter budskapet

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s