Helten

kenta

Skyene samler seg tett over Oslo by og man kan høre regnet pisker mot vinduene, skyggen har for lengst lagt seg over byen å man hører stillhet i byen for første gang på lenge. Jeg klarer ikke engasjere meg for været der jeg ligger å gråter, tankene er så mange og vonde og jeg finner ikke meningen med livet. Mens tårene triller nedover kinnet kommer min beste venn i kampen, han stiller opp å gir meg støtten jeg trenger mens han forsiktig tørker vekk tårene som renner.

Han ble min redning i kampen mot de vonde følelsene, han ble min beste venn i kampen mot frykten og han var på en merkelig måte den som skjønte min situasjon best. Han sa ingenting, han gjorde ingenting annet enn å være der de gangene jeg trengte han, han skjønte nok ikke hvordan jeg følte og tenkte men ga meg allikevel den trøsten og støtten jeg trengte i denne perioden.

oskar

Min angst var på det verste da jeg gikk til anskaffelse av «Oskar», han skulle være min støtte for å igjen tørre å forlate leiligheten jeg bodde i og hadde oppholdt meg i konstant de siste månedene. På en eller annen måte hadde jeg fått for meg at det å bevege seg ute ville gjøre meg vondt, jeg ville bli kvalt og jeg kom til å dø dersom jeg tok steget utenfor døren på leiligheten min.

Som hunder flest elsket også «Oskar» sine daglige turer, han elsket å stoppe og lukte mens han stadig skvettet litt rundt omkring. Dette gjorde at jeg nå måtte ut, jeg måtte ut av sengen og jeg måtte forlate leiligheten. I starten var det ikke lange turene han fikk og flere ganger rakk han så vidt å kjenne vinden blåse mot snuten før jeg fikk skyggen over meg å måtte løpe inn, men som den helten han er fulgte han etter.

oskar2

Han hadde ofte det blikket som på en eller annen måte fortalte meg at han ikke var ferdig å lukte eller tisse, men på en annen måte virket det som om han forstod at jeg måtte inn, måtte ta litt kaldt vann i ansiktet før jeg prøvde igjen. Han fulgte tålmodig etter alt jeg gjorde og han ble til slutt den som pushet meg til å gå litt lengre og tørre litt mer.

Jeg gikk fra å være ute i 1 minutt til å gå lange turer på en og en halv time, riktignok var det ikke gjort på en dag men hadde det ikke vært for han hadde jeg nok ligget der ennå. Han har betydd så mye for meg og han har vært min største støttespiller gjennom gode og vonde tider, han er som et barn for meg som jeg til tider også behandler han som.

kos

Jeg får ofte høre at jeg skjemmer han bort og at jeg behandler han som et barn, å ja det er jeg helt enig i men etter alt han har gjort for meg skulle det bare mangle at han fikk igjen for dette. Han har vært min redning og min bestevenn igjennom 5 år, han har aldri sagt et ord men han har visst meg så mye kjærlighet og ikke minst gitt meg livsgnisten tilbake.

Takk for alt du har gjort for meg igjennom alle disse årene, jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten deg. Det eneste som er litt dumt er at du ikke kan lese, for da hadde du sett hvor klein faren din er som skriver alt dette om deg.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s