Unnskyld, mamma!

BeFunkyCollage111222

Den lille gutten sitter på leketeppet sitt mitt i rommet, teppet er formet som gater i trafikken slik at man kan kjøre bilene frem og tilbake. Plutselig kan man høre ropet som fyller hele huset med ekko, man kan se det på den lille gutten at han skjønner at noe er galt. Han stivner til og mens ropene stadig kommer nærmere, ser han seg rundt for å finne det perfekte gjemmestedet. Før han rekker å tenke seg om smeller døren opp..

Døren får stor fart og den treffer kommoden som står inntil veggen bak døren, man kan se at kommoden  har fått tydelige merker etter at døren har truffet på samme sted tidligere. Blikket til gutten har nå helt stivnet og man kan se at han forstår at det er noe han har gjort galt, før han rekker og tenke seg ordentlig om har moren allerede fortalt han klart å tydelig hva det er denne gangen.

BeFunkyCollagekkk.jpg

Nå har jeg bedt deg rydde opp på rommet ditt i en uke og når jeg kommer hjem fra jobb i dag så ligger alle klærne rett innenfor døren. Det ser ut som om det ligger en kliss våt gutt i gangen, du er nødt til å henge opp det våte tøyet ditt når du kommer hjem fra skolen. Jeg føler jeg sier dette til deg hver eneste dag, så nå sier jeg det en siste gang: Rydd rommet ditt og fjern klærne fra gangen!!

Den gang så jeg ikke noe problem med litt rot på rommet eller klær slengene i gangen, men nå som jeg har blitt eldre kan jeg skjønne frustrasjonen min mor møtte hver dag etter hun kom hjem. For det er helt utrolig hvor mye barn roter, de bare slenger fra seg klær, matrester og leker overalt. Jeg var helt lik da jeg var ung, men den gang så jeg ikke noe problem med det.

BeFunkyCollage

Det er som de sier «Det regnet ikke når man var barn», for barn slipper å håndtere bekymringer, de trenger ikke tenke på regninger og om man la fra seg klær og leker rundt omkring i huset ble de alltid ryddet opp på magisk vis.Men nå som jeg selv er blitt voksen med to barn i huset er det jeg som har blitt den frustrerte voksenpersonen som går å rydder etter barna hver eneste dag.

Jeg er så lei av sokker, sko, leker og skolesekker som flyter rundt på gulvene her, å for første gang har jeg kjent på den samme følelsen som min mor kjente på da jeg var ung. Jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake å bli et barn igjen, ikke fordi jeg vil gjøre om på avgjørelsen om å plutselig ha ryddet i en fei men fordi jeg savner tiden uten bekymringer i livet.

Når det er sagt ønsker jeg å rette en stor unnskyldning til mamma for alt hun har ryddet etter meg, som takk for hjelpen i alle disse årene skal du få komme på middag akkurat når du ønsker. Jeg skal varte deg opp som om du var dronningen, akkurat som du fortjener som den gode mammaen du er og har vært for meg og min søster.

Glad i deg mamma ❤

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s