Tegningen..

pennen

De mørkeblå veggene i rommet forsterket mine mørke tanker fra perioden jeg nå gikk igjennom, de små og smale vinduene i rommet ga meg den samme klaustrofobiske følelsen som et angst anfall. På veggene var det ikke noe pynt, ikke engang et lite maleri. På den lille stolen og det middels store bordet midt i rommet satt jeg å forsøkte å gjenskape mine følelser.

Jeg trodde først det var en dårlig spøk, jeg følte ikke jeg ble tatt på alvor da jeg i min verste periode ble fortalt at jeg skulle tegne, tegne på frihånd med fantasien som hjelpemiddel. Det føltes ikke riktig men allikevel ga jeg det et forsøk, det kunne uansett ikke bli verre enn det var nå som jeg var i ferd med å klore meg igjennom kjellerlemmen å ned i den dypeste kjeller.

hulen1

For når man ikke føler det kan bli noe verre, når man føler man har forsøkt alt men igjen ting hjelper og man rett og slett bare gir opp alt som heter håp. Det er da man i ettertid kan se tilbake på hvor mye denne idiotiske tegne seansen skulle bety, jeg var fly forbannet over det jeg så på som et hån men allikevel bestemte jeg meg for å gå “all in”

Uten en tanke i hodet om hva jeg skulle tegne satte jeg igang, jeg lot tankene styre hånden mens jeg nesten i blinde lot tankene fullføre tegningen. Jeg følte meg ikke til stede i det jeg holdt på med, men hånden min tegnet i et tempo den aldri før hadde tegnet. Strekene var tydelige men i mine øyne var det bare dosete farger som på et merkelig vis formet en tegning.

Mens jeg satt å tegnet klarte jeg ikke å se noe slutt produkt, jeg ble gitt 15 minutter på å fullføre tegningen men for meg virket disse minuttene som en evighet. Jeg følte de mørke veggene rundt meg stadig kom nærmere meg, jeg følte meg innestengt og følte på den klaustrofobiske følelsen mer enn noen gang.

benken

Akkurat i det jeg følte jeg måtte komme meg ut av dette rommet før jeg ble spist levende, fikk jeg beskjed om at tiden var ute, jeg følte ingen mestringsfølelse å jeg hadde ikke en anelse om hva jeg hadde tegnet eller hva det skulle bety. Arket var fylt med dype farger og det var enkelt å se at jeg hadde forsøkt å tegne noe. Jeg hadde ingen anelse hva jeg selv hadde tegnet, men det skulle jeg fort finne ut av da jeg senere skulle tolke tegningen.

For etter å ha summet meg en lengre periode var det nå på tide å forsøke å finne ut av hva denne tegningen betydde, for meg handlet det mest om å bekrefte at dette med å tegne en tegning bare var nor vås de hadde funnet opp. Men jeg bestemte meg for å fullføre prosjektet jeg allerede hadde startet på, jeg kom tilbake til rommet jeg hadde sittet å tegnet tidligere men denne gang bare for å forsøke å tyde hva jeg hadde utført på arket, blikket som møtte meg gjorde meg skremt..

Jeg har bestemt meg for å finne igjen denne tegningen, så jeg vil gi dere fortsettelsen i morgen slik at jeg kan gi dere en bedre oppfatning av hva som møtte meg på tegningen.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s