Hjelp, jeg er blitt smittet!

syk

Så har jeg altså blitt en av dem, en av dem jeg håpet jeg aldri skulle bli, en av dem som alle kvinner irriterer seg over og en av em som alle menn ler av å kjenner seg igjen i. For etter å ha blitt gitt to forsøk hittil har jeg feilet begge gangene, enda så hardt jeg forsøkte å ikke bli en av dem så tror jeg nesten at jeg må ha blitt smittet for dette ligner ikke meg.

Jeg har nå vært sammen med min kjære i litt over 4 måneder og på den tiden har jeg rukket å bli godt kjent med både henne og hennes barn, så nå som jeg selv skal bli far om et halvt års tid tenkte vi at det var på tide å få litt trening i det å levere i barnehagen. Yngstemann her i huset er bltt seks år og dermed er han siste års barnehagegutt, så derfor tenkte jeg at han hadde litt kontroll over egne ting.

matpakke

Men så feil kan man altså ta, for i forrige uke var de to første gangene jeg på egenhånd skulle levere han i barnehagen. Første dagen var veldig grei for da vi stod opp skinte solen og det var deilig temperaturer, jeg tok på han et passelig antrekk og smørte matpakken han har med til frokosten i barnehagen. Vi hadde god tid denne dagen så vi ble sittende og se på «My little ponny» mens jeg inntok min vanlige frokost.

Plutselig var klokken blitt 07:20 og det var på tide å reise, jeg er vant til at han sitter i baksetet med matboksen i hånden å smile mens han kikker på alle de eldre barna som går til skolen. Det samme gjorde han denne dagen da jeg for første gang skulle levere i barnehagen, med unntak av en enkel ting, han hadde glemt matboksen sin. Jeg så på klokken at dette kom til å bli en stressende morgen da jeg ikke hadde medberegnet en ekstra tur hjemom.

stress

Litt frustrert og stresset sier jeg til yngstemannen i baksetet «Du har en enkel ting å huske på om morgenen, og det er å ta med deg matpakken din» mens jeg tenkte for meg selv at det klarte du ikke i dag. Han satt der litt vettskremt og turte ikke helt å svare, jeg så han ble litt ukomfortabel så jeg lot den bare ligge til vi kom hjem. Jeg forsøkte å fortelle min kjære om frustrasjonen og hva jeg hadde sagt, men da startet hun bare å le for han hadde aldri hatt det ansvaret.

Det var det selvfølgelig mor som hadde gjort for han i alle år, så dette var nok en av de usynlige tingene dere kvinner gjør som vi menn ikke leger merke til. Litt som når vi legger klærne på stolen om kvelden, når vi da kommer hjem fra jobb er det på magisk vis vasket å brettet i bunker. Eller som oppvasken som blir satt på benken når vi drar på jobb om morgenen, mens når vi kommer hjem står den ferdig vaket i oppvaskmaskinen.

ferdig da

Vi kom oss omsider i barnehagen med både gutt og matpakke, så når jeg da skulle kjøre han for andre gang dagen derpå var jeg veldig påpasselig med å få med matpakken. Denne dagen var ikke like solfylt for utenfor vinduene plasket det i vanndammene, litt overrasket over meg selv spurte jeg faktisk yngstemann om han hadde regnjakken og regnbuksen i barnehagen eller om jeg måtte ta den med. Han kunne bekrefte at han hadde begge deler i barnehagen, perfekt tenkte jeg og fikk med gutt og matpakke i bilen.

Da vi kom frem til barnehagen sier yngstemann til meg «Du må nesten hente gummistøvlene mine hjemme», er det kødd tenkte jeg, skal jeg utsettes for dette stresset i dag også før jeg sa til han «Jeg spurte jo hjemme om du hadde regntøyet ditt i barnehagen. «Ja, men du spurte ikke om gummistøvlene» svarte han som bare barn kan. Så jeg hastet hjem i all hast og fikk hentet støvlene hans også.

Jeg trodde aldri jeg skulle bli en sånn som glemte ting hver eneste dag, jeg har alltid ledd av de som alltid glemmer noe. Men en ting er hvertfall sikkert å det er at jeg jeg ikke alene om dette, jeg er nødt til å ha blitt smittet av det alvorlige mannsyndromet, som har symptomene å lett glemme ting som er viktig. For meg er dette bare nok et eksempel på at verden ikke hadde gått rundt uten dere jenter der ute, tusen takk for at dere alltid passer på og gjør disse usynlige tingene vi menn sjeldent legger merke til.

Jeg er utrolig takknemlig for den jobben dere gjør, samtidig er jeg fryktelig skuffet over å selv ha blitt smittet av dette syndromet. Fra nå skal jeg ta medisiner mot det, å levere gutten i barnehagen med munnbind for å igjen ikke bli smittet.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s