Speilbildet

speil

Jeg trodde jeg visste hvem jeg var og jeg trodde jeg visste hva jeg ville her i livet, til den dagen da jeg våknet med det berømte hvite lyset i ansiktet som om den følelsen man sier man får når man dør. Jeg ante ikke hvilken dag det var og jeg hadde ingen informasjon om omverden rundt meg, jeg kunne så vidt huske hva jeg het og hvor jeg bodde men det var det. Synet som møtte meg i speilet fikk meg virkelig til å innse hvem jeg egentlig var.

For det sies det at et bilde sier mer enn tusen ord men jeg kan forsikre deg om at et speilbilde faktisk gjør det, for det var et sjokkerende syn som møtte meg da jeg kikket meg i speilet for første gang siden skyggen tok overhånd. Det var dagen jeg dristet meg til å skru på lyset da jeg skulle på toalettet, dagen da jeg skulle ta min første ordentlig dusj, dagen da jeg skulle innse hvor ille det faktisk stod til og dagen jeg skulle innse at noe måtte gjøres.

lys

Jeg har alltid vært litt forfengelig av meg og jeg forlot aldri døren uten at håret  lå rett, skjegget var trimmet, skjorten var strøket og skoene pusset, så for meg var det sjokkerende og se at håret lå på akkurat samme måte bare det var litt lengre, skjegget hadde samme form men det var blitt litt lengre, ja det var litt som når du ser polfarere komme tilbake fra nordpolen med masse skjegg og hår som må klippes.

Det var dette synet som skulle møte meg denne dagen da jeg endelig tok mot til meg til å se meg selv i speilet på over et halvt år, mine tvangstanker om å alltid se flott ut med hvert eneste hårstrå liggende i riktig rekkefølge og skjegget perfekt trimmet hadde vært fraværende den siste tiden. Jeg følte en skam over hvordan jeg så ut men samtidig følte jeg endelig at gnisten kom litt tilbake og jeg ville tilbake til mitt gamle jeg.

Men jeg kom aldri tilbake til mitt gamle meg, for denne perioden i livet hadde fått meg til å innse at det fantes viktigere ting her i verden enn å ha fin kjemmet hår og perfekt trimmet skjegg. Livet betyr så uendelig mye mer enn det, For her hadde jeg ligget i månedsvis og vurdert å ende hele mitt liv opptill flere ganger, allikevel var det mitt forferdelige speilbilde som bekymret meg.

kjeller

Jeg føler meg flau over det når jeg forteller det nå, men der og da var det deilig å endelig bekymre seg for noe annet enn det å få nye angstanfall eller rett og slett dø. Jeg hadde klart å finne det punktet i livet som skulle få meg til å våkne opp, punktet som fikk meg til å innse at det fantes en vei ut av det hele og det som faktisk till slutt var en del av hele vendepunktet.

For siden denne dagen har jeg brukt speilet som en viktig del av min kamp mot angsten, jeg brukte speilet mye slik at jeg skulle få et annet fokus enn angsten så hver gang jeg merket at et anfall var i annmarsj, ja da bar det til speilet for å bare se på meg selv. Selv den dag i dag bruker jeg speilet for hver dag sier jeg til meg selv i speilet at “Kent, du er god nok” eller “Kent, du er sterk nok”

Det høres nesten ut som en klisje, men for meg var speilbildet som møtte meg en sen høstdag i 2011 vendepunktet i min kamp mot angsten. I tillegg ble speilbildet også et symbol for meg på at det er så mye annet her i verden som er viktigere enn utseende, selv om det var et speil som fikk meg til å ta grep til slutt.

Fortell deg selv hver dag i speilet at du er god nok og at du er sterk nok til å kjempe mot dine utfordringer.

under

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s