Et sant helvete..

sunburnt.jpg

Ja, jeg vet jeg er mann, ja jeg vet jeg ikke er så nøye med ting men denne gangen skal jeg hvert fall ha for at jeg prøvde å være føre var. For som jeg lovet befolkningen i Olden før jeg reiste opp hit så skulle jeg ta med meg go` været opp hit, som sagt så gjort og nå opplever Olden sine varmeste sommerdager nettopp når vi er her oppe. Så for meg som blir rød av å se på solen og solbrent av å bevege meg ute var det ekstremt viktig å smøre seg. Så jeg satt i gang å smurte hele kroppen før jeg gikk ut i solen, men det var ikke solkrem jeg hadde smurt på kroppen.

Rød som en hummer har jeg nå vridd og vrengt meg i sengen gjennom hele natten, det har vært et sant helvete og frustrasjonen har vært stor da jeg hadde gjort alt som stod i min makt for ikke å bli solbrent. Jeg kunne ikke skjønne hvordan dette kunne skje men da jeg forstod tabben jeg hadde gjort, ble det mye latter og håning her i heimen. For etter en rask dusj strakk jeg hånden inn i hyllen med solkrem, tok den flasken som stod nærmest og fylte hånden med kremen, deretter smurte jeg inn min fantastiske six-pack og resten av kroppen med kremen.

røddig

Men det var som sagt ikke solkrem jeg hadde smurt meg med, jeg hadde rett og slett smurt inn kroppen med fuktighetskrem. Det er ikke rart jeg sitter her rød og sår nå, for fuktighetskrem har ikke vært nevnt i noen av medienes solkrem tips sist jeg sjekket. Det er så typisk meg for tidligere har jeg også gjort lignende tabber, jeg har brukt sko impregnering som hårspray, jeg har brukt selvbruningskrem som body lotion og nå altså fuktighetskrem som solkrem. Jeg har i hvert fall nå innsett at jeg må sjekke flaskene jeg bruker fremover, for dette er nok den vondeste tabben så langt.

Men det er noen dager igjen av ferien og dette skal ikke stoppe meg, jeg tar på meg riktig solkrem i dag og nyter nok en flott dag her i Olden. Men som de store mediene her i landet er det nå min tur til å gi et solkremtips og det er ikke bruk fuktighetskrem.

under

Jævla NAVER!

iii

Tåken ligger tett over Grunerløkka i Oslo denne mandag morgenen, det er helt stille utenfor vinduene i leiligheten. Fremdeles er det stille og rolig i byens gater men om kort tid våkner byen opp og fylles av mennesker som er på vei til sine jobber. Hver dag klokken 0615 har jeg stilt inn vekkerklokken, ikke for å rekke hverken jobb eller andre gjøremål men som en påminnelse om hva jeg en gang hadde. For bare noen måneder siden var jeg selv en del av byens kjas og mas, nå er jeg kun en jævla NAVER! som lever på andres skattepenger.

Livet har tatt en drastisk vending for meg de siste månedene. Fra og være en suksessrik ung mann som hadde alt jeg kunne ønske meg i livet, til og bli en ung mann som ikke helt skjønte meningen med livet. Fra og gå i dress hver dag på t-banen til og bli en som ikke engang turte og bevege meg i nærheten av t-bane stasjonen. Fra og være en som alltid var der for vennene sine om det var noe, til en som ikke lenger svarte mine venners meldinger og telefoner. Ja, livet mitt var så forandret at jeg nesten ikke kjente meg selv igjen, jeg var ikke lenger den unge ambisiøse mannen jeg alltid hadde vært.

view.jpg

På innsiden var jeg ikke lenger den unge ambisiøse Kent, jeg var rett og slett ikke Kent i det hele tatt. Jeg følte meg som en bortkommen mann uten identitet, jeg var så langt nede på denne tiden at jeg ikke engang visste hvem jeg selv var lenger. For mine nærmeste var jeg fremdeles Kent, den gode sønnen, den snille broren og den omsorgsfulle kjæresten, men noe hadde forandret seg også for dem. Jeg var ikke lenger den glade sønnen, den morsomme broren og den kjærlige kjæresten. Jeg var blitt en mørk skygge som kun bar skallet av meg selv.

Noen måneder tidligere hadde jeg blitt rammet av mitt første angstanfall, jeg var rammet av en usynlig sykdom jeg i tillegg valgte å holde hemmelig for mine nærmeste. Jeg hadde blitt slått i bakken av en mørk, mørk sky som kun var ute etter en ting, nemlig det å ødelegge mitt liv og mine ambisjoner. Jeg var maktesløs i kampen mot disse store kreftene, jeg hadde ingenting å forsvare meg med. For første gang i livet hadde jeg godtatt og ha tapt en kamp, for første gang i livet hadde jeg blitt hindret i å nå mine mål og for første gang i livet hadde jeg blitt tvunget i knestående uten mulighet til å komme meg opp igjen.

water.jpg

Mine nærmeste ante at noe var galt da jeg sluttet og ringe og besvare deres meldinger, jeg var rett og slett ikke i stand til å tenke på noen  andre enn meg selv på denne tiden. Den ellers så omsorgsfulle gutten som alltid var der om noen trengte meg, var nå en fortapt sjel som kun levde i et skall innelukket på eget soverom. For mens livet raste videre på utsiden av utgangsdøren, var jeg satt på pause inne i min egen leilighet. Jeg kunne se skallet mitt leve videre ved å ta en titt i speilet, men tankene og sjelen min stod fast i en synke myr, en synke myr det skulle vise seg å bli vanskelig å komme seg ut av.

For når selv mine nærmeste ikke kunne forstå hva som hadde skjedd med den kjære sønnen, broren og kjæresten sin, skjønner jeg det kan være vanskelig for de som ikke kjenner meg å forstå hva som foregikk. Som damen i billettluken på t-banen som alltid smilte og hilste høflig da jeg ankom terminalen, som naboen som jeg alltid hilste på ved postkassestativet nederst i gangen og for den hyggelige tiggeren som alltid satt og smilte, sa hei og ristet med koppen sin da jeg gikk forbi. For disse var det umulig å vite hva som hadde skjedd med den gutten de aldri møtte på lenger.

back.jpg

Hadde jeg flyttet, hadde jeg gått bort eller tenkte de kanskje ikke på at jeg var borte i det hele tatt. Men sannheten var at jeg var fanget i egen leilighet, kidnappet av angsten og angsten for angsten hadde tatt overhånd. Jeg trengte hjelp, hjelp til å ta livet tilbake, hjelp til å fungere i samfunnet igjen og hjelp til livets opphold. For jobbens plikter hadde jeg ikke mulighet til å følge opp slik situasjonen min var nå, jeg var ikke engang i stand til å komme meg til jobben på denne tiden. Dette var årsaken til at jeg til slutt måtte ta det sure steget, steget for å bli en jævla NAVER!

Jeg hadde blitt en som snyltet på skattepengene til arbeiderne i Norge, jeg var blitt en av de late personene som ikke gidder å gjøre et arbeidsslag i samfunnet og jeg var blitt en av de jeg selv hadde satt i en bås og snakket dritt om tidligere. For det er så enkelt å sette disse personene i bås, hvert fall syntes jeg det var veldig enkelt da jeg selv var frisk nok til å jobbe. Den dag i dag ser jeg helt annerledes på det, for meg var det ikke mulig å fungere i arbeidslivet på denne tiden. Jeg var ikke i stand til å tjene penger og min eneste løsning var det å bli en jævla NAVER!

Den dag i dag er jeg tilbake i arbeidslivet og jeg fungerer helt optimalt med det, jeg har tatt livet tilbake og jeg har gravlagt angsten som holdt meg tilbake i livet i flere år. Men en ting har forandret seg siden sist jeg var i jobb, mitt forhold til de som er nødt til å benytte seg av NAV er helt annerledes. Jeg dømmer ikke lenger de som går på NAV, for hva vet vel jeg om denne personen. Personen kan se helt frisk ut på utsiden, men innvendig kan det være en berg og dalbane av følelser som holder en tilbake. Jeg viser dem støtte nå og spør dem om hvordan de har det, for de trenger støtte og de trenger hjelp i denne situasjonen.

Det siste de trenger er å møte fordommer i den situasjonen de er i, det siste man trenger er å bli beskyldt for å snylte på samfunnet og det siste de trenger er å måtte forsvare seg for hvorfor de går på NAV. Hvis dem støtte, for i morgen er det kanskje du som blir rammet og som trenger støtte i den situasjonen du er i, da vil du som meg angre på tidligere uttalelser rundt disse menneskene. For usynlige sykdommer kan ramme oss alle.

under

Det lange blikket..

linie.jpg

På bryggen i Sandefjord sitter jeg med min kjæreste, svigermor og hennes mann, langs bryggekanten sitter skrikende måker i det vinden slår bølger inn mot flytebryggen. Regnet pisker forsiktig mot vinduet mens man kan høre varmelampen summe der vi sitter under tak på uterestauranten, ølen vi har bestilt er fylt med ferskt skum som så vidt ikke har rent over kanten på glasset. Jeg reiser meg så opp for å ta en tur på toalettet, jeg smiler til alle rundt bordet før jeg snur meg rundt. Da våkner svigermor som med lange blikk følger meg omtrent hele veien inn i lokalet.

Jeg går vekk fra bordet mens jeg forsiktig rister litt seksuelt på rompe ballene, hendene min beveger seg ukontrollert men allikevel seksuelt over min solbrune kropp. Forsiktig knepper jeg opp skjorten jeg har på meg og kler av meg som kun Magic Mike kunne klart bedre enn meg, svigermor sitter siklende og følger nøye med på mine bevegelser. Buksen kneppes opp på en måte som ville gitt meg godt betalt om jeg gjorde det i et kvinnelig utdrikningslag, svigermor er het i toppen nå, hun er helt i sin egen verden og hennes lyster kan ikke skjules for noen i lokalet.

rigga.jpg

Buksen er på vei ned over lårene mens jeg nå har satt ferden tilbake til bordet vi hadde bestilt for kvelden, buksen forlater beina mine før jeg sparker dem opp i hendene mine. Det hadde blitt noen øl for mye denne kvelden så jeg var ikke engang flau over egen oppførsel, buksen som jeg nå holdt i hendene var nå godt plassert mellom beina mine og i beste stripper stil dras de frem og tilbake mellom beina mine. Etter et par sekunders teasing kaster jeg buksen mot svigermor, hun tar imot selv om det ikke er mulig å lenger se noe imellom hennes duggende brilleglass.

Hun er helt i ekstase over hva hun nå er vitne til, hun er klam på kroppen, det kiler i magen og hennes øyne oser av sexlyst. Jeg som er midt i mitt nummer er nå kommet til finalen. Forsiktig tar jeg av meg boxer shortsen før jeg spør det entusiastiske publikummet hvem som fortjener boxeren, alle starter å rope i kor: Rigmor, Rigmor, Rigmor.. RIGMOR!! roper min kjæreste, først da går det opp for svigermor at hun bare har glemt seg bort, etter å ha sendt lange blikk etter meg på vei til toalettet ble hun litt vel revet med.

Jeg kommer så tilbake fra toalettet og det er lett og se at svigermor er rød i kinnene og direkte flau over hva som har skjedd, jeg velger å ikke spørre hva det var men min kjæreste forklarte meg hele historien da vi kom hjem. Så om Se og Hør i forrige uke utropte svigermor og Donald Trump som et par, kan jeg bekrefte at hennes forelskelse i meg definitivt ikke er over.

under

Dagen da alt forandret seg..

utøya.jpg

På Oslo bussterminal går jeg av bussen, tåken ligger lavt over byen og for første gang opplever jeg et stille Oslo. Rundt meg står flere bevæpnede vakter med tårevåte øyne, blikkene er tomme og det er ikke mulig å skimte et eneste smil fra disse vaktene. De står der kun fordi de må, de har fått et oppdrag utenom det vanlige og de utfører dette selv om de heller ville vært med sine familier. Aldri før har det vært så stille i Oslos gater, det er som en hel by er død det er litt som i filmer der verden har gått under. Som om ikke sjokket var stort nok allerede, kommer nyheten som satt en støkk i hele Norge.

Sommeren 2011 hadde jeg feriert hjemme hos min familie i Sandefjord, jeg bodde i Oslo på denne tiden så det å kunne feriere hjemme hos familien var det som gjorde sommeren for min del. Gjennom hele sommeren hadde vi kunnet gå rundt i bare kropper og nyte det gode været, kveldene var fylt opp med gode måltider både med venner og familie. Sommerferien er den tiden av året man glemmer alt som heter bekymringer, det handler om å skape de beste opplevelsene og om å få brukt opp de syke summene av feriepenger og skattepenger som krangler om plassen på kontoen.

terror.jpg

På morgenen 22 juli 2011 våknet jeg opp for siste gang denne sommeren, det var dagen da ferien skulle avsluttes og vi skulle tilbake til storbyens kjas og mas. Tilbake til det normale livet der regningene hadde hopet seg opp i postkassen og tilbake til arbeidslivets plikter, men skuffelsen over at ferien endelig var over ble raskt overskygget av nyhetene som tikket inn på min mobil underveis på bussturen til Oslo. Nyhetene om at en bombe hadde gått av midt i Oslo sentrum var både uvirkelige og sjokkerende, men allikevel ble de veldig virkelige da vi minutter senere ankom Oslo bussterminal.

Det lå en grå sky over hele byen som på en måte fortalte om forferdelighetene som hadde utspilt seg der bare 30 minutter tidligere, gatene var tomme for folk og de eneste vi kunne se var de bevæpnede vaktene som skulle gjøre byen trygg. Jeg husker jeg var veldig usikker på dette å gå tilbake til leiligheten vi bodde i, for i luftlinje bodde vi ca 300 meter fra regjeringskvartalet. Frykten for at nye bomber skulle gå av var definitivt til stede, hendelsen var såpass fersk og skremmende at vi ikke ante om nye angrep stod for tur. Allikevel kom vi oss til slutt hjem etter å ha små løpt hele veien hjem, trygt hjemme var det bare å sette på tv for å få med seg utviklingen i saken.

rose.jpg

Vi hadde vært på ferie i over 3 uker på denne dagen, så da vi kom hjem var det verken mat, toalettpapir eller andre ting man er avhengige av for å kunne leve. Vi var avhengige av å komme oss på en butikk og få handlet inn dette, men frykten for å bevege seg ute samt advarslene om det samme var noe som utsatte vår lille handletur. Vi ble sittende måpende og følge med på tv sendingene om hendelsen, ødeleggelsene var store og helt uvirkelige Kun noen få meter fra der vi bodde var hendelsen som fylte alle landets og utenlandske medier denne ettermiddagen, så kom meldingene om skyting på Utøya.

I den apatiske tilstanden jeg var i på denne tiden, ble jeg først litt frustrert over at nyhetskanalene begynte og rette fokus mot en skyte episode på Utøya. Hvordan kunne de rette fokuset mot en skyte episode nå som landet var under angrep, som Oslo borger hører man om skyte episoder daglig så for meg var dette helt uforståelig at de valgte å ha så stort fokus på dette. Men straks jeg skjønte omfanget av denne skyte episoden, ble jeg enda mer sjokkert enn jeg allerede var for hva hadde skjedd med det lille og trygge Norge.

uuu.jpg

Hva som hadde skjedd med det lille trygge Norge er nå noe vi er smertelig klar over, flere familier er rammet av sorg, flere ungdommer sliter med traumatiske minner fra denne kvelden og hele Norge har fått en dag vi helst skulle ønske vi ikke hadde fått. En dag der vi minner alle de menneskene vi mistet, en dag flere ungdommer gruer seg til og en dag der vi nok en gang våkner opp til bilder av den stygge mannen som utførte disse hendelsene. Tiden etter angrepet stod vi sammen som nasjon og mange nye vennskap  ble stiftet, men dette overgår uansett ikke smertene vi opplevde denne dagen.

Dette var dagen som endret alt, dagen der Norge ikke lenger var det tryggeste sted på jord og dagen da det norske folk for første gang møtte terroren ansikt til ansikt. Jeg for min del kom til byen etter at alt hadde skjedd, allikevel kjente jeg på frykten og redselen denne dagen. Tanken på hvordan de som var midt oppi dette hadde det, har jeg ikke en gang turt og tenke på men det sier seg selv at det var helt forferdelig.

Til minne om alle ofrene etter 22.07.2011

under

Det gravide monsteret

præggers.jpg

Som røverne i kardemomme by lister jeg meg så stilt på tå, men ikke for å røve, jeg lister meg så stilt på tå for hun som snart skal føde. For gravide kvinner er ikke noe å spøke med det er sikkert og visst, det er bare å glemme å spise opp alle favorittene i en pose med twist. For sier du eller gjør noe galt, da er det bare å glemme fotball kampen, bare å glemme en øl med gutta, da  er det bare å gi opp og du kan bare glemme alt. En gravid kjæreste må behandles med respekt, hvis ikke kan du få både suppe skåler og kaffekopper kastet etter deg i affekt.

I kjellerstuen sitter den unge mannen og ser på lørdagens fotball kamp, med en kald øl i hånden aner han fred og ingen fare da hans gravide kone kommer hjem. Han kan høre døren lukke seg i 1 etasjen og hennes skritt som nærmer seg kjøkkenet med posene fra helgehandelen, idet han hører hun setter posene ned kommer han på at han har glemt og sette på vaskemaskinen han hadde lovet henne og gjøre. I det han reiser seg for å rette opp i glemselen smeller det i kjeller døren..

gravid

Inn døren stormer hans gravide kone, med en agurk i hånden som hun holdt på samme måte som en kniv roper hun «Sa ikke jeg at du skulle sette på vaskemaskinen før jeg dro?» Mannen som ikke tørr annet enn å innrømme sine feil legger seg paddeflat og sier han skal ta og ordne dette med en gang, kona blåser oppgitt i leppene før hun tramper opp trappen som om det var et tordenvær over huset. Mannen kommer så tassende etter klar til å sette på vaskemaskinen, han forsøker å smile til kona i et håp om et smil tilbake, men det ble med håpet.

Vel nede igjen etter å ha fått satt på vaskemaskinen forsøker han å få et kyss av kona, men kona har definitivt ikke glemt hva som hadde skjedd så han kan se langt etter kysset. De er nå i uke 18 av graviditeten så mannen som skal bli far for første gang går en tøff tid i møte, han ser frem til å bli far men han forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke irritere sin gravide kone. I det han går ned igjen for å se resten av kampen kommer plutselig hans kone blid som en sol mot han, hun ser på han med amorøse blikk og spør om han vil bli med opp å ta en kjapp en.

gravid1.jpg

Litt forvirret står mannen der og tenker hva faen var det som skjedde her nå, men i valget om å se resten av kampen eller få seg ei litta betta velger han sexen ti av ti ganger. Sammen går de amorøse opp i 2 etasje får og gjøre det de hadde avtalt, men idet manne tar av seg og legger seg oppå henne i sengen smeller det igjen. «Tror du virkelig det bare er å legge seg oppå  meg og kjøre i gang så kan du bare drite i det». Før mannen rekker og svare løper hun ut av rommet og skriker de velkjente strofene «Åååhhh»

Nok en gang har tordenbygen nådd huset til det unge paret og det gravide monsteret har igjen våknet. Slik er hverdagen hos det unge paret og mange av dere gravide der ute kjenner dere nok igjen i denne historien. Jeg for min del føler jeg at jeg har vært ganske heldig så langt i graviditeten, men det er lenge igjen så vi får vente og se om jeg velger å få både Kasper, Jesper og Jonathan.

Men en ting skal sies om dere gravide kvinner, dere gjør en fenomenal jobb med og føde dette barnet, så vi menn får rett og slett bare finne oss i et par måneder med dårlig stemning. Gravide kvinner er fantastiske og jeg har stor, stor respekt for alt dere går igjennom.

under

Et lite glass rødt

rødvin

Kari puster lettet ut der hun henger den siste genseren på klessnoren, hun har vært ekstremt effektiv i dag og nå venter hun utålmodig på å kunne hente datteren sin i barnehagen. Den lille jenta hennes har nettopp begynt i barnehagen, for tredje dag på rad går Kari hjemme og bare venter på å hente den lille skatten sin igjen. Det er noe spesielt når man setter barnet sitt i barnehagen for første gang, det er nytt spennende og savnet etter barnet blir stort. Hun ser utålmodig bort på klokken så ringer telefonen..

De gylne toner av «Sommartider» kimer ut fra telefonen hennes, hun leter febrilsk etter hvor hun har lagt telefonen men hun finner den til slutt under en kleshaug på badet. Det er venninnen Sara som ringer henne, de to har vært venninner siden barndommen og de begge har barn i samme barnehage. Derfor har Sara kontaktet henne i dag for å høre om de skal hente barna sammen i dette fine været, de snakker om å ta med barna i parken etterpå for å få litt kvalitetstid sammen med hverandre og barna.

Kari syntes dette høres ut som en kjempe ide og takker gladelig ja til tilbudet, men det er da Sara spør henne om de skal gå innom en gaterestaurant og ta et lite glass rødt før de går å henter i barnehagen at Kari blir usikker. For Kari er det ikke aktuelt og gå å ta seg alkohol før man henter barnet sitt i barnehagen, Sara prøver og overbevise henne med all verdens gode argumenter men Kari har bestemt seg. Da maset blir for stort fra barndomsvenninnen velger hun å takke nei til hele avtalen før hun legger på.

øl

For Kari er det ikke aktuelt å drikke alkohol før henting i barnehagen, riktignok er det kun et glass vin men dersom noe skulle skje med barnet hennes vil hun være tilgjengelig til å kjøre det til legevakt eller lignende. For det andre syntes hun det er helt feil og ta seg et glass vin før henting, da hun ikke syntes det er etisk riktig og hente sitt barn etter å ha drukket alkohol. Diskusjonene dem imellom fortsatte på messenger men det endte med at de gikk hver for seg for å hente barna sine i barnehagen.

Dette er en historie som er hentet fra det virkelige liv, et lite glass vin var med på å sette to barndomsvenninner opp mot  hverandre. Den ene mente at dette var helt innafor mens den andre var totalt imot, selv om ikke vennskapet ble ødelagt av dette satt det virkelig vennskapet på prøve. For meg personlig ville ikke jeg heller ha hentet barnet i barnehagen etter å ha drukket alkohol, riktignok var det snakk om et glass men for meg er det uansett ikke riktig å gjøre dette.

Dersom din bestevenn bedte deg med på et lite glass alkohol før henting i barnehagen, hva ville du gjort i dette tilfellet?

Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet.

under

Det som gjør meg lykkelig

IMG_4894

På tunet I Olden sitter det en lykkelig og avslappet mann, etter flere måneder med hard jobbing er det endelig ferie. Rundt han kan man høre kuene breke og sauenes bjeller klinge i takt med naturen, skyene raser over fjelltoppene som er dekket med snø og det er en atmosfære som gjør det enkelt å finne roen. Jeg er borte fra by livets kjas og mas, ingen mennesker som stresser for å rekke busen, ingen mennesker som presser seg foran deg i butikk køen og ingen mennesker som klager og syter over livets mange utfordringer. Nå har jeg rett og slett tiden til å tenke over det som betyr noe her i livet, nemlig hva som gjør meg lykkelig.

Det er mange ting som gjør oss mennesker lykkelige her i livet, men ikke alle er flinke til eller har tiden til å tenke over dette i en ellers travel hverdag. Så i disse tider hvor de fleste av oss nyter late feriedager i inn og utland føler jeg det er på tide og minne hverandre på å sette pris på de små og store tingene her i livet. For lykke kan skapes gjennom verdier og materielle ting og lykke kan skapes gjennom personer du omgås i hverdagen som gir deg positiv energi. Ofte tenker man på de store og materielle gjenstandene når det snakkes om lykke, men under denne ferien har jeg fått tid til å tenke på de tingene som nødvendigvis ikke koster noen ting men som allikevel gir meg den største lykken.

Derfor har jeg nå satt meg ned og listet opp en del punkter rundt hva som gir meg lykke i livet, i håp om at dette skal inspirere alle dere der ute til og tenke over det samme. Det trenger ikke være de samme tingene som gjør oss lykkelige, men du vil raskt se at det ofte er de små tingene som skaper den største lykken. Ting du kanskje har sett på som en selvfølge, ting du ikke tenker over i hverdagen og ting du kanskje burde ta tak i for å vise at du setter pris på det eller dem.

❤ Det som gjør meg lykkelig er at jeg har en kjæreste som alltid er der for meg, en kjæreste jeg kan snakke med alt om og en kjæreste som gir meg all den støtte og omsorg som jeg trenger i hverdagen.

❤ Det som gjør meg lykkelig er at jeg har en jobb og gå til, en arbeidsplass der jeg kan møte mine gode kolleger hver eneste dag, være del av et godt og sunt arbeidsmiljø og en arbeidsplass der jeg kan tjene penger til livets opphold.

❤ Det som gjør meg lykkelig er hunden min, hunden som har hjulpet meg imellom alle de tøffe periodene i livet, hunden som rett og slett ga meg livsgnisten og håpet tilbake og hunden som alltid er der og viser meg både kjærlighet og omsorg.

❤ Det som gjør meg lykkelig er at jeg hver eneste kveld har en seng og legge meg i, en seng der jeg kan bre over meg og få en god natt søvn, en seng jeg kan ligge og dra meg i om morgenen og en seng som har gitt meg muligheten til å bli far.

❤ Det som gjør meg lykkelig er mine to stebarn, barna som hver dag forsøker og terge meg, barna som hver dag krangler om de minste ting i verden og aller mest barna som på slutten at dagen alltid viser at de er glad i meg og setter pris på meg ved klemmer og fine ord.

❤ Det som gjør meg lykkelig er at jeg har to friske foreldre som jeg kan gå til om det er noe, foreldre jeg kan prate med om alt mellom himmel og jord og foreldre som uansett hva jeg gjør elsker meg fra himmelen og tilbake.

Dette var 6 ting som gjør meg lykkelig i hverdagen, det finnes titalls flere ting men om jeg skulle liste opp alle disse ville jeg ha sittet her til i morgen og skrevet. Men allikevel håper jeg at dette er ting som vil gi deg inspirasjon på og tenke over hva som gjør deg lykkelig, for dersom man hver dag forsøker og tenke over hva som gjør deg lykkelig fremfor hva som gjør deg sint eller irritert vil du gi deg selv et bedre liv. Positive tanker har aldri skadet noen og jeg kan med sikkerhet si at det heller aldri vil gjøre det.

under

Overgrepet..

overgrepet lisa.jpg

Den lille jenta ligger på rommet sitt hos bestemor og bestefar, hun kan høre skrittene som sakte men sikkert kommer opp trappen. Trappen knirker på en måte som gjør det umulig å ikke høre at noen er på vei opp, hun drar dynen forsiktig over ansiktet i frykt for hvem det kan være som kommer opp. Hun tror det kan være onkelen hennes som skal opp og sove, han har den siste tiden måttet bo hos bestemor og bestefar etter at han ble skilt fra sin kone. Skrittene nærmer seg hennes rom og hun stivner enda mer til under dynen, det tar i dørhåndtaket og hun kan se skyggen bli mer og mer tydelig inn i rommet.

Hei «Lisa», sover du? Hun kjenner igjen denne stemmen selv om hun ikke helt kan se personen enda på grunn av mørket i rommet, det er hennes onkel som er kommet inn på rommet for å si god natt. Han har aldri tidligere gjort dette når hun har sovet hos sine besteforeldre, men hun kjenner sin onkel godt så hun tenker ikke noe mer over dette. Han spør henne om hun har lyst til å leke litt før hun legger seg, som barn flest sier hun selvfølgelig ja til dette. Men hva skal vi leke da? sier «Lisa», da foreslår onkelen at de skal lege doktor og pasient, dette er nemlig favorittleken til «Lisa».

overpriper

Det hele starter på en måte som «Lisa» kjenner til, hun lytter på hjertet hans og hun måler tempen og alt virker som en idyllisk lek mellom et barn og en voksen. Plutselig syntes «Lisa» at onkel begynner og oppføre seg litt rart, han forteller henne at han har hatt problemer med tissen sin i det siste og lurer på om hun kan ta en sjekk. Før hun rekker og tenke har han tatt av seg på underkroppen, han stiller seg opp og spør om hun kan løfte på tissen hans for å se om den ser frisk ut. «Lisa» virker usikker og velger å ikke gjøre som onkelen sier, men da tar han hånden hennes rundt tissen og hun har ikke lenger noe valg.

Jeg tror nesten du må smake på den om den smaker rart, sier onkelen. «Lisa» blir veldig usikker og hun starter smått og gråte, ikke gråt lille venn for dette er helt normalt og gjøre når man er hos legen. Bare ta den forsiktig inn i munnen og smak om den smaker sjokolade som den skal, hun har ikke lyst men onkelens blikk gjør henne redd så hun tørr ikke annet enn å ta den inn i munnen. Dette skulle bli starten på «Lisa» sitt verste mareritt, ikke bare denne natten men i årene som kom, for leken er snudd til noe hun ikke er komfortabel med men dette var bare starten.

overgrep bamse.jpg

Hun har på seg favoritt nattkjolen sin der hun nå satt i sengen, en nattkjole hun alltid hadde på seg da hun sov hos besteforeldrene sine. Det var nattkjolen hun hadde fått av mamma og pappa før deres sydentur, nattkjolen med den kjente og kjære Minnie Mus på og nattkjolen hun hadde elsket helt siden hun fikk den. Men nå er han i ferd med å ta av henne nattkjolen hennes, hun starter og gråte men i stede for å nå gjøre henne trygg som i stad tar han hånden foran munnen hennes. Han sier hun må være stille så ingen hører dem, han sier bestemor er blitt syk i kveld og at hun ikke må finne på å vekke henne nå.

Hun vil ikke at bestemor skal bli mer syk så hun forsøker så godt hun kan å holde gråten inni seg, han fortsetter og kle av henne og nå er han mer brutal enn noen gang. Han tar av henne alle klærne og legger seg over henne. Frykten i øynene hennes viser at hun skjønner at noe galt er i ferd med å skje, han forteller henne at dette ikke er farlig før han presser se inn i henne. Hun kjenner en smerte hun aldri har kjent maken til, det er som om en bombe eksploderer inni henne. I 10 minutter piner hun seg igjennom smerten for å ikke vekke bestemor, endelig har han reit seg opp fra henne igjen.

overgripern.jpg

Hun ligger igjen og tenker over hva som nå har skjedd, men som 7 åring er det ikke stort man forstår av hva som er normalt og ikke. Onkelen forteller henne at dersom hun sier noe om dette til noen, kommer han til å sørge for at bestemoren hennes dør av sykdommen. Hun tørr ikke annet enn å tie, hun syntes det var vondt og ekkelt men onkelen beroliger henne med at dette er helt vanlig og ikke noe å bekymre seg litt for. Han beroliger henne med at dette vil bli bedre og bedre for hver gang de leker dette. Men «Lisa» ønsker ikke å leke denne leken igjen, for henne var dette det verste som hadde skjedd henne.

Natten etter overgrepet fikk ikke «Lisa» sove, hun lå der med smerter i underlivet og med en følelse av at hun kom til å spy når som helst. Hun var urolig og skjelven i kroppen men onkelen hadde i hvert fall forlatt rommet. Hun hadde lyst til å hyle av smerte og gråte av frykt, men i redsel for å vekke den syke bestemoren holdt hun det inni seg. Sett i ettertid skulle hun også tie om dette i årene som kom, hun har aldri før nå turt og fortelle noen om dette. Onkelen som ikke gjorde dette igjen, har allikevel satt sine spor.

hysjhysj.jpg

Arrene etter overgrepet vil aldri bli borte, tankene om hva som skjedde denne kvelden vil aldri forsvinne og følelsene hun hadde natten etter vil for alltid sette sine spor i hode på den lille «Lisa». Gjennom hele barndommen bar hun preg av dette overgrepet, hun ble innesluttet, usikker og samtidig et problembarn sett i andres øyne. Dersom hun møtte motgang møtte hun det med sinne, dersom hun møtte kjærlighet møtte hun det med en iskald skulder og dersom hun møtte situasjoner der de voksne ville spørre henne ut møtte hun det med løgn eller ved å forlate situasjonen.

I hele sin barndom og deler v sitt voksne liv har hun valgt og holde dette skjult, ingen har visst noen ting og ingen har merket stort til hennes adferds endring. Hun har forsøkt å skjule dette så godt hun kan og det er vanskelig og si at hun ikke har lyktes med det, allikevel har hun selv gått inne med en følelse av å være hjelpeløs, maktesløs og utrøstelig. Så får og avslutte vil jeg benytte et ordtak inspirert fra en av de overlevende etter Utøya : Når en mann kan skape så mye smerte, tenk hvor mye støtte vi alle sammen kan vise.

Del innlegget med dine venner for å sette fokus på et tema som få tørr og bringe frem i lyset, ofrene trenger støtte for å tørre å stå frem og nå kan vi sammen gjøre en forskjell.

under

Søskenkjærlighet..

søskenkjærlighet.jpg

«Jeg HATER deg» roper den unge jenta til sin bror, ropene høres igjen og igjen fra husets ekko klang, ropene kan høres på mils avstand men allikevel er det ingen som kan forestille seg dramatikken inne i huset. For broren løper alt han orker nå, mens den unge jenta jakter han med mord i blikket. Hun har en kjøkkenkniv i hånden og hun er ikke i stand til å forstå konsekvensen ved et stikk, i en frekk manøver klarer broren og ta fra henne kniven før han drar henne inn på toalettet, han putter hodet hennes i toalettskålen og drar ned..

Dette er historien om min søster og meg, for som alle andre søsken har vi hatt våre fighter og kanskje noen litt mer brutale enn andre. Vi har slått hverandre, vi har ropt stygge ting til hverandre og vi har hatet hverandre som pesten. Man kaller det gjerne for søskenkjærlighet, men i mine øyne var det alt annet enn kjærlighet en periode. Vi gjorde mange stygge ting med hverandre og jeg som eldste mann var nok til tider den verste. Jeg lurte deg til mange ting du ikke burde gjøre og jeg fikk deg til å ta skylden for mange av tingene jeg hadde gjort.

BeFunkyCollage.jpg

Jeg har dratt vekk sakkosekker som har gitt deg et ublidt møte med gulvet, jeg har trent på sklitaklinger ved å takle deg i gulvet så du har mistet pustet, ja jeg har rett og slett gjort så mange ting mot deg som jeg kan sitte og angre på den dagen i dag. Du har også hatt dine påfunn og utbrudd, men dog ikke så brutale som mine kanskje. Den dag i dag derimot er det få jeg setter større pris på i livet mitt en deg, du er en tvers igjennom god person og du stiller opp for meg uansett hva. Du har vært min største støttespiller og min grunnmur i livet da det stod på som verst.

Jeg er så utrolig glad for at vi til slutt la fra oss kranglingen, det er nok sånn med de fleste søskenpar men jeg føler det forholdet vi har i dag er mer spesielt og ekte enn mange andre søskenpar. Vi er der for hverandre og om det skulle være noe er vi ikke redde for å gå i krigen for hverandre. Du er blitt en fantastisk mor til din lille vakre datter Stella, du er en enestående kjæreste for din kjære Martin og du er verdens beste søster for meg og dine to andre brødre. Jeg er så glad for at vi har hverandre og at kranglingen har tatt slutt, jeg kan ikke engang huske sist vi hadde en krangel.

Vi er voksne nå og vi oppfører oss som det, jeg vet at i tiden som kommer skal vi fortsette og tilbringe massevis av tid sammen. Jeg med deg og Stella og du som straks blir tante, en rolle du kommer til og bli elsket for. Jeg er så takknemlig for alle stundene vi har hatt sammen og gleder meg til fortsettelsen. Du er verdens beste søster og jeg er så glad for å ha ei som deg i livet mitt. Selv om det så mørkt ut da vi var små, har vi bygget et forhold som nå lyser opp og vi har et forhold jeg tror mange misunner oss.

Jeg er veldig glad i deg ❤

under

Bursdagsselskapet..

bursdag

Den unge gutten kikker utålmodig bort på klokken, det har han gjort den siste halve timen. Klokken er nå blitt 1705 og han venter spent på at første bursdagsgjest skal komme, de skulle vært her klokken 1700 men han tenker at de helt sikkert er på vei. Mor har kjøpt inn det kuleste service som den unge gutten selv fikk velge, mormor har bakt kaker til alle barna og pappa har gjort klar en stor overraskelse til de fremmøtte i kjelleren. Men det er ingen som dukker opp i bursdagen til den lille gutten..

I flere uker har han telt dager og sett frem til den store bursdagsfeiringen, han har invitert alle guttene i klassen til selskapet. Han kjenner ikke alle like godt men han syntes det var viktig å invitere alle guttene, det er en perfekt mulighet til å få vist frem sine kuleste leker og bli litt bedre kjent. Invitasjonene ble sendt ut i god tid og for hver dag som har gått har han vært en dag nærmere den store dagen, endelig var dagen han hadde gledet seg til så lenge her men den ble ikke helt som forventet.

burrss

Ingen dukket opp i bursdagen til den lille gutten, igjen sitter en familie med masse kaker, fancy service og ikke minst en sønderknust gutt. Hva er det som gjorde at ingen ville komme i bursdagen hans? De dobbeltsjekket invitasjoner og de sendte melding til foreldrene og spurte om alle hadde mottatt invitasjonene, den ene meldingen etter den andre tikket inn o alle hadde den samme forklaringen at deres sønn ikke ønsket å delta i bursdagen.

Til og med hans beste venn dukket ikke opp i bursdagen hans, for på skolen hadde det den siste tiden dannet seg grupperinger i klassen. Skolen hadde forsøkt å ta tak i problemet men uten å lykkes, dette hadde medført at alle guttene i klassen hadde bestemt seg for å ikke delta i bursdagen til den lille gutten. Dagen etter den planlagte bursdagen dukket ikke den lille gutten opp på skolen, han var helt fra seg og i tillegg flau over at ingen dukket opp på hans store dag.

lys.jpg

Dette er vonde minner og sår denne gutten vil bære med seg i lang tid, men det verste er at han ikke er alene. Flere steder i landet sitter det en liten gutt eller ei lita jente og venter på at gjestene skal komme, de samme guttene og jentene sitter igjen med de vonde minnene og de samme guttene og jentene møter en tøff skoledag dagen derpå. For meg er det vanskelig å forstå at det i det hele tatt er mulig, for hva barna mener er en ting men her må foreldrene ta anvar.

Alle barn elsker bursdager med pølser, kaker og leker, så hva er det som gjør at barna ikke ønsker å delta i dette? Hadde datteren her i huset kommet å sagt hun ikke ville delta i bursdagen til ei klasse venninne, ja da hadde ikke jeg latt det passere med et OK. Da hadde jeg spurt henne opp og ned hva som gjorde at hun plutselig ikke ønsket dette, for en ting er om det ikke passer og at man gir en beskjed men dersom man bare ikke vil er det  noe som ikke stemmer.

For barn er fremdeles bursdager en morsom ting å feire, så la de få positive opplevelser rundt dette så lenge man syntes bursdager er gøy. Så må foreldre rundt om bli flinkere til å snakke sammen og med barna sine om dette, slik at vi slipper flere historier som med denne lille gutten.

under