Det er ikke alle som ser frem til skolestart!

skolestart

Solen skinner igjennom persiennene på soverommet til den unge jenta, hun har allerede vært våken i flere timer. Helt siden hun la seg kvelden før har hodet vært fylt av tanker, tanker rundt hva som venter henne når natt blir til dag. Døren smetter opp på rommet hennes, man kan se skyggen komme inn igjennom døren og der står hennes mor med et smil om munnen. «Nå er det morgen, vennen min» sier hun mens hun plystrer en lystig sang og drar opp persiennen på rommet, endelig er det klart for skolen igjen fortsetter hun. Den unge jenta kryper lenger og lenger under dyna, du kan se det på henne at det er noe hun ikke tørr å fortelle sin mor..

Dette er dagen hun har sett frem mot med frykt, dagen hun har gruet seg til siden ferien startet og dagen hun har håpet på at aldri ville komme. Hun føler seg uvel i det hun setter den høyre foten utenfor sengekanten, magen hennes rumler og det er som om kroppen forsøker å holde henne tilbake i sengen. Hun er kvalm og hun sliter med å holde balansen der hun danser seg inn mot baderommet i huset, hun har en følelse i kroppen hun ikke har hatt på mange uker. Det er en følelse som minner om den man får når man skal til tannlegen, den følelsen man har før man går inn til legen for å ta blodprøve og det er den samme følelsen man kjenner på før man skal holde foredrag foran hele klassen.

mobbing.png

Hun ser vettskremt ut der hun sitter på toalettet og tenker, hun har sittet der i snart 10 minutter uten å gjøre noe annet enn å tenke. Hun tenker på metoder for å slippe skolen, kanskje skal hun late som hun er syk ovenfor moren, kanskje kan hun ta en helt annen vei og bare gjemme seg i skogen hele dagen eller kanskje hun kan gjemme seg vekk slik at ingen ser henne i løpet av hele skoledagen. Hun gruer seg til å møte igjen lærerne som aldri tar tak i problemene når hun blir dyttet i skolegården, hun gruer seg til å møte igjen klassekameratene som alltid slenger stygge ord til henne og hun gruer seg til å møte igjen venninnene som alltid forteller henne hvor stygg hun er og hvor stygge klær hun har.

Hun har hatt et helvete på skolen i flere år, hun har ingen ordentlig venn hun kan prate med, hun har ikke en ordentlig venn hun kan henge med og hun har ikke en ordentlig venn som støtter henne mot all ondskapen. Hun er alene mot resten av verden, en verden som ikke akkurat har gitt den unge jenta en god start på livet. Hun har flere ganger vurdert å ende sitt eget liv, tankene om hvordan hun skal takle flere slike dager har ikke gitt henne noen positive svar. Heldigvis har hun ikke turt å gjøre noe med de vonde planene ennå, men tankene er der hver eneste dag og spesielt på dager som dette.

girls.png

Hun føler ingen trygghet hos lærerne, du vet de lærerne som går rundt i gule vester i skolegården for å gi deg trygghet. Hun føler de overser alt som skjer i skolegården, hun har flere ganger møtt blikkene deres uten at de har valgt å gripe inn. Hun har heller ikke turt og fortelle noe til sine foreldre, hun er redd for hva de skal tenke om henne. Hva om de føler det samme som mobberne, hva om ikke de ser problemet heller, hva om de som lærerne bare overser hva hun har å si. Det er så mange tanker som surrer rundt i hodet hennes akkurat nå, for hvert minutt som går er hun et minutt nærmere helvete som møter henne.

«Vennen min, nå må vi kjøre slik at du rekker skolen» roper moren i fra gangen, hun kjenner hun får frysninger ned over hele ryggen. Nå finnes det ingen vei tilbake, hun må bare møte mobberne ansikt til ansikt igjen, hun vet akkurat hvordan det blir og hva som møter henne men det er ingen annen utvei nå. Hele veien til skolen er det en monolog fra moren mot datteren, uansett hva moren sier får hun ingen svar fra datteren. Plutselig treffer moren med et spørsmål som vekker oppsikt hos den unge jenta, «Er det sånn at noen er slemme mot deg på skolen, vennen min?» sier hun. Endelig føler hun en trygghet og en styrke hun ikke har følt på lenge.

jj.jpg

Hun bekrefter mistanken til moren og forteller henne om hvilket helvete hun har vært igjennom de siste årene, det blir mange tårer fra både den unge jenta og moren denne morgenen. Får første gang føler hun støtte rundt situasjonen, for første gang føler hun trygghet rundt hele situasjonen og for første gang føler hun at noen er klare til å ta tak i problemet. Det var som om 100 kilo forsvant fra skulderen til denne unge jenta, endelig var hennes mørke hemmelig ute og endelig skulle hun få den hjelpen hun virkelig fortjente.

I dag er det første skoledag etter ferien i store deler av landet, jeg anbefaler alle dere foreldre der ute å spørre barna deres om hvordan de har det på skolen. Spør de hva som var det beste ved å være tilbake på skolen, for det tar deg 2 sekunder å spørre dine barn om dette men det er utrolig hvor mye disse to sekundene kan bety for dine barn. Det er ingen hemmelighet at veldig mange barn gruer seg til denne dagen, det er helt utrolig at små barn skal måtte bekymre seg for slike ting i hverdagen.

La barn være barn, så vær så snill og ta deg 2 sekunder til å stille dette spørsmålet. Det kan være forskjellen på et godt og dårlig skoleår for ditt barn 🙂

under

Kjære dagbok – Usikkerheten

Kjære dagbok

Kjære dagbok

Det å bli pappa blir helt nytt for meg, det er mye som ikke vil være som det pleier, jeg er redd for å ikke være god nok til annet enn å skifte bleier. Det er et stort ansvar som venter, humøret vil hun nok tyne, det er ikke bare, bare å smile når hun tisser meg i trynet. Jeg må bidra nå, ikke bare late meg i skyggen, leke med barnet på skulderen til hun bæsjer meg på ryggen. Jeg er glad i barn, jeg kan leke og gestikulere, det er nå jeg må vise meg selv at jeg klarer å prestere.

Det er ikke bare fryd og gammen, jeg må ha tunge rett i munn og holde på hatten, man kan ikke lenger sove med en kollikk jente i hus på natten. Litt gråt får man tåle, jeg skal ikke gi meg før jeg bæres ut på båre, jeg må passe på å ikke bli så stresset at jeg river av meg håret. Jeg er innstilt på å klare dette, vi er nå midt i graviditeten, jeg skal vise min kjære at jeg kan brukes som poteten. Rape henne etter maten, skifte bleier støtt, vise min kjære at jeg takler våken netter selv om jeg er trøtt. Jeg skal gi alt for deg, du er mitt hjerte å min bie, jeg gleder meg så mye til å møte deg lille Ynwa Sofie J

Følg med i morgen for uke 18 🙂

under

Tilbake til hverdagen!

hverdagg.jpg

Som om et tordenvær har lagt seg over boligen, kan man høre det buldrer i trappen. Det er ikke lynet som har slått ned, det er bare den unge gutten som motvillig må gå å legge seg. Hylene hans kan høres i mils omkrets, hele nabolaget retter fokuset opp mot vinduet på gutterommet hans. «Jeg vil ikke sove» roper han ut i frustrasjon men til liten nytte, valgene hans er ikke mange og han kommer seg ikke unna det å måtte legge seg. Han entrer motvillig rommet, smeller døren bak seg i sinne og roper ut «Jeg hater deg»

Utenfor vinduet hans er det helt stille, det er ingen rop av glede og det er ingen lek i hagene. I flere måneder har det vært lek i hagene til sent på kveld, det har vært barn som løper rundt og spruter vann på hverandre med pistoler. I dag er det helt stille, vi er tilbake til hverdagen, tilbake til skole og tilbake til rutiner man lever etter 10 måneder i året. Mange foreldre er lettet over at de endelig har et sted og sende barna på dagtid, flere besteforeldre får endelig litt fri etter måneder med barnepass. Endelig er vi tilbake i rutiner som vi alle kan leve med, eller er vi det?

oo.jpg

For ja, det er mye positivt ved å komme tilbake til hverdagen. Man trenger ikke lenger å skaffe seg barnevakt på dagtid, man trenger ikke lenger komme hjem til et rotete hus etter jobb om barna har vært hjemme alene og man trenger ikke lenger å passe på at barna ikke drar til naboene for å leke for tidlig om morgenen. Når det er sagt så skal det sies at hverdagen ikke er så behagelig som det høres ut eller, det er korps, det er fotball og det er ikke minst en haug av lekser som skal gjøres i mellomtiden. Man har vendt seg til det å ha dem hjemme og man glemmer litt hvor mye kjas og mas det er i hverdagen.

For ukene går utrolig fort som småbarns forelder, så fort barna er hjemme er det bare å få de i gang med lekser. Det er veldig viktig at dette er gjort før middagen står på bordet, for så fort middagen er spist opp skal de kjøres til sine aktiviteter på fritiden. Så fort aktivitetene er ferdig er det hjem igjen, få i seg litt kveldsmat før det er klart for å legge seg. Her i huset er det korps, det er fotball og det er Stella Polaris, det betyr at det skjer noe hver eneste dag. Hver eneste dag er bygget på rutiner, det finnes ikke muligheter for feilskjær i ukeplanen.

aaaaauke.jpg

Min beste venn i hverdagen er en venn jeg ikke kan prate med, det er en venn som ikke viser følelser men det er en venn som gjør hverdagen min mye enklere. Jeg snakker selvfølgelig om uke planleggeren, den som henger rett på innsiden av utgangsdøren, den som gir meg all info jeg trenger om akkurat denne dagen og den som gir meg muligheten til å krysse av alt som har gått etter planen. Så ja, kanskje er det ikke så ille med ferie allikevel, kanskje er det ikke så ille med litt rot, og kanskje er det ikke så ille om de går til naboen 5 minutter for tidlig.

Sett under ett må jeg si at jeg er mest glad i hverdagen, den har flest aktiviteter men den har også flest rutiner som man lærer seg å leve med. Nå gleder vi oss bare til skolestart i dette huset, spesielt er det en ung gutt her som gleder seg litt ekstra da han skal på skolen for første gang. Vi møter hverdagen med et stort smil og gleder oss til å ta fatt på høstens ukeplaner.

under

Kjære dagbok – Nå er det alvor!

Kjære dagbok

Kjære dagbok

Til nå har det gått i morgenkvalme og voksende mage, ikke minst har vi hatt fokus på kosten, men her om dagen kom det er spennende brev i posten. Vi er kalt inn på ultralyd, om bare en uke og en dag, da skal vi får første gang få høre på barnets hjerteslag. Jeg gleder meg så masse, jeg klarer nesten ikke å vente, for nå skal vi endelig få vite om det blir en gutt eller ei jente. Det finnes bare to muligheter, men det er allikevel gøy, endelig skal jeg få vite om jeg skal kjøpe søte dukker eller kule kjøretøy. Jeg har lekt litt matcho til nå, men jeg kan ikke lenger nekte, denne graviditeten begynner å bli ekte.

Det er så mye jeg ikke skjønner, kanskje er det fordi jeg er mann, men inne i magen på min kjære ligger det et barn og svømmer i fostervann. Om bare et år kan jeg ta med vognen, gå tur i forskjellige parker, men allerede om en uke skal jeg se bilder og kanskje er jeg heldig å se den sparker. Den ligger i fosterstilling, stuper kråke og tar salto, kanskje er det ei jente eller kanskje en ny Ronaldo. Samme hva det blir, jeg blir uansett gla, det viktigste nå er at barnet har det bra.

Følg med allerede i morgen for uke 17! 🙂

under

Da alt ble snudd på hodet..

sommers.jpg

Det er tidlig morgen på Gardermoen, tåken ligger fortsatt lavt over rullebanen og man kan kjenne på stillheten at det er tidlig morgen. Fuglene har ennå ikke startet å kvitre og den eneste lyden man hører er trille koffertene som dras bortover asfalten i et langsomt tempo, gjespene sitter løst hos de fem guttene som er klare for årets guttetur. For tredje året på rad har de sett seg ut Magaluf som årets destinasjon, stedet som er fullt av single kvinner, billig alkohol og fylleangst. Alt er som det pleier, den første ølen er tatt men det er en vesentlig ting som mangler..

For jeg hadde planene klare allerede i September i fjor, jeg skulle på den årlige gutteturen til Magaluf. Med hvite streder, grønne hav og ikke minst temperaturer som tillater at selv en dvask kropp som min kan få sole seg toppløs. Det var bare en ting som kunne stoppe meg fra å dra på denne turen, en ting jeg aldri i livet hadde sett for meg skulle stoppe meg. For som tiden gikk og vi bikket julaften her hjemme i Norge, møtte jeg og min kjæreste hverandre på den mest naturlige måten nå til dags, nemlig på Tinder. Med i pakken fikk jeg også to stebarn, dermed ble det ikke noen guttetur på meg denne gangen.

Så dermed ble det er stor forandring for min del, det å  skulle feire sommerferien med to barn og kjæreste, fremfor guttetur, hvite strender og is kalde øl. Men sett i ettertid er jeg så utrolig takknemlig for den sommeren vi har hatt sammen, det er slik jeg ønsker å ha det med trygge omgivelser og familien i fokus. Glem nattklubber, glem shottekonkurranser og glem 14 dager med fylle syken, fra nå av skal somrene nytes med tegnefilmer på morgenen, klatrestativer og familie aktiviteter på dagtid og ikke minst overnattinger fra barnas nærmeste venner på natten.

Dette har vært den beste sommeren jeg har hatt så langt i mitt liv,  nå ser vi alle frem til skolestarten som er rett rundt hjørnet. Nå skal jeg vise dere alle hvor fin sommer vi har hatt i form av mine beste sommerbilder.

familia.jpg

festival.jpg

bad.jpg

funny.jpg

pølse.jpg

kooos.jpg

opp ned.jpg

stup.jpg

akrobat

breen.jpg

grill.jpg

kiss

tunet.jpg

tur

lek

koss.jpg

onkel.jpg

GOD SOMMER!!

under

Kjære dagbok – Ja, du er gravid

Kjære dagbok

Kjære dagbok

Ja min kjære du er gravid, du må vel merke tendensen, du har voksende mage og det er 6 måneder siden du sist hadde mensen. Du har luktesans som få, du klager alltid når jeg driter, er det ikke overbevisende nok for deg at testen lyser opp av to rosa striper. Du tror ikke helt på det, men du med din duft, må vel skjønne at den voksende magen ikke kommer av luft. Du fyser på alt, du roper på ulver, det er ikke tilfeldig at du går rundt å fyser på hockeypulver.

Det er ikke bare magen, du har også fått større bryster, men du vekker meg klokken 3 om natten med de mest merkelige lyster. Jeg tenker ikke på sex, men på din avhengighet av å lukte på den sprayen du tar i håret, jeg gidder ikke stå opp så jeg snur rompa til å fiser deg på låret. Da blir du sur igjen, du får bakoversveis, så ligger du den neste timen og klager på at jeg feis. Jeg prøver å unngå krangel, jeg forsøker å være flid, for jeg har fått med meg nå hvor slitsomt det er å være gravid.

Følg med i morgen, da er vi i uke 16 🙂

under

Jeg savner angsten

fossen.jpg

Mye har forandret seg i mitt liv de siste årene, jeg har en trygg og god jobb som jeg elsker, jeg har en fantastisk kjæreste og to nydelige stebarn som betyr alt for meg og om få måneder blir jeg far til mitt eget barn for første gang. For første gang i livet føler jeg med komplett, jeg føler meg vellykket og lykkelig, for første gang i livet føler jeg at jeg oppnådd alt jeg ønsket meg i livet. Det er en god følelse men allikevel har det gitt meg noen tanker den siste tiden, tanker jeg ikke helt vet om jeg skal ignorere eller akseptere. Jeg har startet å savne angsten..

Angsten var en stor del av mitt liv, jeg minnes den som de verste årene i mitt liv og jeg minnes det som et mareritt jeg aldri våknet fra. Det var vonde tanker fra morgen til kveld, det var følelsen av å ikke ha kontroll på eget liv og det var frykt for de mest ufarlige ting her i livet. Det er tiden i livet jeg er å stolt over å ha kommet meg igjennom, det er tiden i livet jeg ikke unner et annet menneske å oppleve og det tiden i livet der jeg skapte mine vondeste minner. Så etter alle disse vonde årene og de såre minnene, hva er det som gjør at jeg nå savner angsten?

angst

For angsten var den skumleste perioden i mitt liv, angsten tok over mine tanker og angsten var det som nesten tok fra meg livet. Men allikevel så var angsten med på å gjøre meg til et sterkere menneske, det var perioden som definerte hvem jeg var som person. Før angsten rammet meg for første gang var jeg ung og vellykket, jeg hadde en jobb der jeg tjente store penger, jeg levde et liv uten bekymringer og jeg levde et liv fullt av drømmer jeg skulle oppfylle. Jeg hadde en følelse av at ingenting her i livet kunne stoppe meg og min suksess, så feil kunne jeg ta..

For som de fleste av dere har fått med seg ble mitt liv snudd på hodet i denne perioden, jeg gikk fra å leve på en rosa sky til og sitte midt i en tordensky når det braker løs som verst. Jeg følte meg uslåelig, jeg følte jeg hadde oppnådd alt og jeg følte meg som en konge som ingen kunne vippe av pinnen. Det var følelsen av at det ikke var noe mer å oppleve som gjorde at jeg kom i denne situasjonen, jeg hadde rundet livet og akkurat som når du har rundet Super Mario så var det kjedelig å fortsette. Så når jeg nå i ettertid sitter her frisk, kan jeg si at jeg savner angsten fordi det var den som til slutt ga meg en ny mening i livet.

bygger

Den dag i dag føler jeg det litt på samme måte som på denne tiden i 2010, men noen vesentlige ting er annerledes. Jeg har drømmejobben men denne gang i form av gode kolleger og trivsel, jeg lever et liv uten de store bekymringene men noen bekymringer er det heldigvis og jeg har fremdeles mange drømmer her i livet men de handler om helt andre ting enn da jeg var ung. Jeg føler meg komfortabel og det kan være litt skummelt, for kanskje er det derfor jeg savner angsten slik at jeg igjen kan re-starte livet og sette meg nye mål og drømmer for fremtiden.

Jeg vet at det sikkert kan være både provoserende og vanskelig for dere som nå sliter i angsten å lese dette, men for meg er dette faktisk realiteten og en følelse jeg er helt sikker på den dag i dag. Angsten er skummel og angsten er et helvete å komme igjennom, men det som ikke blir snakket så mye om er alt angsten gjør med deg som menneske. Noen ganger trenger man å re-starte livet sitt litt, noen ganger trenger man en vekker for å skjønne at det er mange ting å strekke seg etter i livet og ikke minst trenger man å lære seg til å sette pris på de små tingene her i livet fremfor alt annet.

Før drømte jeg om dyre biler, dyre sydenturer og fancy leiligheter på den flotteste kanten i Oslo, den hag i dag drømmer jeg om å få en time med min kjæreste mellom barnas leggetid og vår egen, jeg drømmer om å få lov til å sitte på toalettet uten at noen barn skal forstyrre meg og jeg drømmer om en biltur, bare en biltur uten at barna krangler i baksetet. Jeg har fått et liv der jeg setter pris på de små ting her i livet, et liv som jeg kan være stolt av og et liv som jeg kan se tilbake på om mange år å si at, vet du hva du har klart deg ganske greit.

For et liv må ikke bli for komfortabelt, man er nødt til å møte litt motstand for å holde interessen oppe. Angsten vekket interessen i meg for noen år siden og i dag er jeg evig takknemlig for det.

Følg Stepappahjerte på Facebook

under

Kjære dagbok – Forandringer

Kjære dagbok

Kjære dagbok

Gravide kvinner er noe av det vakreste som finnes, men noen endringer må du forvente deg, endringer som at hun stadig spyr og at hun fiser mer enn deg. Vi har vinduene på gløtt, men noe må gjøres, for den stanken er en ting men det verste er at det høres. Hun har fått alt for god luktesans, det er ikke akkurat topp, for jeg får masse klager og jeg knekker en øl eller spiser ostepop. Det er ikke lett, man må fise i skjul, for uansett om hun er i rommet eller ikke vil hun kjenne lukten frem til jul. Det verste kan være når jeg kryper under dyna for å kjenne litt etter, da møter du ei varm og klam jente som bare svetter.

Men det hun spiser er verst, hun mange nye vaner, her om dagen måtte jeg stoppe henne da hun gjøv løs på asfalten og mange andre uspiselige vaner. Majones på brød, og en saft slurk, for ikke å snakke om hennes favoritt nemlig en sliten sylteagurk. Magen vokser, hun må passe på hva hun spiser, hun er på en måte tilbake i puberteten med massevis av kviser. Det er mye man må passe på, dette går bare en vei, men jeg har det helt fint om du lurte på hvordan det var med meg. Jeg har også symptomer og mange rare vaner, men jeg holder meg til burger-king og slike sunne matvaner.

Følg med i morgen for uke 15, det er nå det begynner å dra seg til 🙂

https://www.bloglovin.com/blog/19036697/?claim=eqdz6z4kk7a”>Follow

under

Mitt første møte med svigermor

mor

For 10 år siden møtte jeg min svigermor for første gang, på en litt utradisjonell måte møttes vi på Nettby. Det var lite som tilsa at vi hadde en god match, da hun var skopusser og jeg var borgermester. Vi chattet og tekstet i lengre tid helt til en dag vi bestemte oss for å møtes, hun skulle på Allsang på grensen og jeg skulle på jobb på tempokrysset i Sandefjord deretter avtalte vi å treffes. Jeg husker jeg var spent på hvordan dette kom til å bli, å sannheten er at det ble alt annet enn forventet..

For mens jeg stod å flippet burgere, skiftet olje og serverte pølser, stod hun på Allsang, kledde av Christer Sjøgren med blikket og sang falske strofer av «Blue Hawaii». Hver gang det ble litt vokal pause i sangene hylte hun ut «Man får synge med den stemmen man har», hun danset og hoppet og spratt og i et forsøk på å få et kyss av mannen i sitt liv pådro hun seg den kneskaden vi alle kjenner til i dag. Den er ikke blitt bedre med årene og er en konstant plage i hennes hverdag som postmann.

mmoorr

Mens jeg ventet på at kveldsvakten min ved bensinstasjonen skulle bli ferdig hadde jeg stadig besøk av en kjekk ung mann inne på stasjonen. Dette var på den tiden «The apprentice» gikk på tv og Donald Trump for alvor ble kjent for Norske tv tittere, jeg husker jeg stusset litt på hvorfor han hadde tatt turen til Sandefjord for å handle pølser av meg. Jeg trodde en periode at det kunne være «Undercover Boss» og at Donald Trump hadde kjøpt opp hele Hydro Texaco og var der for å teste meg ut.

Etter hvert skjønte jeg at dette ikke var Donald Trump, kun en som lignet noe utrolig. Allikevel ble jeg oppmerksom på hans mønster om å komme innom litt oftere enn vanlig og jeg ble litt bekymret for det. Men meldingene fra min nåværende svigermor hjalp meg å tenke på litt andre ting også, hun stod i kø på vei hjem fra Halden sa hun den gang, sannheten er jo den at hun var backstage og oppførte seg som en groupie mot Christer Sjøgren. Det er noe jeg har fått vite nå i ettertid..

mmmmmm.jpg

Men etter langt og lenge og lengre enn langt møtte hun til slutt opp, som en fjortis på dagens Tinder hadde hun gått i samme fellen å invitert inn til to dater på samme tid og sted. Det var meg og han som ligner på Trump som skulle kjempe om  ei og samme dame, han hadde et lite fortrinn da han også var skopusser i Nettby hierarkiet. Jeg husker jeg var spent denne dagen, hun hadde pimpet profilen sin og jeg øynet muligheten til å endelig treffe dama i mitt liv. Det er ikke alltid disse profilene stemmer overens med bildet og det var intet unntak denne gangen heller..

Dette endte med at jeg til slutt ga bort svigermor til denne Norske Trump fra Hamar, og historien den dag i dag er en glans historie som få har hørt maken til. Det er nemlig i år de har sitt 10 års jubileum og gratulerer til dem med det, dagen ble feiret med tidenes mest romantiske innlegg fra svigermor, etterfulgt av en kysse emoji fra hennes mann. Nthååå så søte dere er, Gratulerer så mye med 10 års jubileet til dere begge.

Klemmer fra Stepappahjerte ❤

under

Kjære dagbok – Du er FANTASTISK

Kjære dagbok

Kjære dagbok

Jeg vet jeg har klaget, ikke alltid brukt så hyggelige ord, men i dag har jeg bestemt meg for å skrive en hyllest tel a mor. For jeg har hørt mange historier om at gravide blir sure og i dårlig humør, men i ditt tilfelle kan jeg si at dette bare er rør. Du er trøtt og sliten, kan være litt kvalm på morran, men uansett hva som skjer setter du meg og barna foran. Du er en unik mamma, og det er ikke værs det, men på toppen av det hele er du en fantastisk kjærste.

Du bærer frem dette barnet, du har voksende mage, men allikevel finner du ingen grunn til å klage. Jeg er så glad rundt deg, du får meg blid og stiv, er det en ting jeg er sikker på er det at jeg har møtt dama i mitt liv. Sammen skal vi få barn, det er noe alle vet, men det er ingen på denne jord som kan måle seg med din kjærlighet. Jeg vil avslutte denne uken, med noen fine ord fra meg, for kjære Carine, Jeg elsker deg.

Følg med i morgen og les alt om mine tanker fra uke 14 🙂

under